Yrkesfaglig studieretning med vinsmaking

.

Det er flere interessante fordeler ved å være anstatt ved en skole som har mange undervisningstilbud og ulike studieretninger.
Hva med et seminar der det er innlagt vintesting?
Det er ikke dagligdags kost, men når du er tilsatt på en skole der Restaurant og matfag er en avdeling, eller heter det Hotell og næringsmiddelfag, kan anledningen by seg.  

En liten fortvila innskutt replikk: Navnene på linja skifter like fort som reformene, og dem har vi hatt mange av de siste åra. Skrekk og gru. Svenske skoler skal i gang med en ny reform til neste år. Følger vi etter som vi alltid har gjort, eller vil norske myndigheter nå ta til fornuften og la oss få ro til å drive undervisning og sette elevene i fokus for en stakket stund?

Uansett - vintesting sto på programmet til stor fornøylese for de fleste seminardeltakerne. Det ble ganske lærerikt. Vi ble ført inn i en verden av smaker og deres påvirkning på hverandre. En helt ny og ukjent verden for en som kjenner kun to typer vin: God og slett ikke god.
Det er ikke nok kunnskap hvis man skal kalle seg kjenner, og en entreprenør skal ha basiskunnskapen i orden på flere felt! Forentingsmiddager og representasjoner er ikke ukjent i markedsforingsøyemed, og hvor mange lønnsomme avtaler er ikke skrevet under på i løpet av en finere middag med derftil passende viner, og avslutta med en skål og et håndtrykk som takk for god business?

Vi testa vinene 'Chardonnay, Pinot noir', til røkt laks,'Villa Puccini Chianti' til parmesanost, 'Alpha Zeta Amarone della valpolicella' til sitron,  'Nederburg noble late harvest' til blåmuggost og 'Muscatell de Setubal' til mørk sjokolade.
At det virkelig var mulig å få den ene smaken til å påvirke den andre i den grad vi opplevde det, det var nesten ikke til å tro. En smak er ikke lenger én smak!
Vi opplever også smaken forskjellig alt etter hvilken tid på døgnet vi smaker. Det har sjølsagt ikke noe med trøtthet eller utmattelse å gjøre, men etter hva vi har fått i oss av smakspåvirkinger i løpet av matinntakene eller måltidene tidligere på dagen. De sitter i kroppen eller rettere sagt på tunga - lenge!

Vi har fire smakskategorier: søt, syrlig, salt og besk eller bitter.
For å få best mulig harmoni i smakssansen, bør disse balanseres.
Strävhet (seminaret var også for svensker) balanseres med fett eller olje.
Fruktsyre med sitron, altså surt skal surt fordrive. Noe vil smake mindre surt hvis noe enda surere blir servert til.... det samme gjelder det søte. En søt dessert skal serveres med enda søtere vin til!
Min gane syntes det ble i søteste laget til tross for at jeg elsker både sjokolade og marsipan. Ett sted går tydeligvis også en grense for søthet.
Jeg fikk smaken på å smake vin og absolutt lyst til å lære mer, og da er målet nådd. Hensikten helliger midlet. Glassene var tomme ved vintestingas slutt.

Klikk

Vinuttrykk
Tannin: Bitterhet/struktur
Syre: Smakes, tørt først, saftig etterpå
Restsødme: Måles i gram pr. liter
Bunnfall/sedimenter: Partikler som dannes i vin på flaske
Dekantere: Helle vin fra flaske til karaffel. Stoppe bunnsfall i flaskehalsen med hjelp av lys under.
Lufte: Vin uten bunnfall som trenger luft for å bli bedre. Flaske til karaffel uten lys.
Blindsmaking: Vurdere en vin uten å se eller vite hva du får servert.
Korksmak: Fra naturkork, binder frukten og ødelegger/forvrenger aroma og smak.
Oksidert: Mer lufttilgang enn produsenten ønsker, forvrenger aroma og smak.
Bunnfall: Samling av produksjonsrester i flaska, ikke skadelig, men gir ofte bitter smak.
Krystaller: Sukker, syre som danner sammen krystaller ved for lav temperatur under fire grader og lav luftfuktighet.
Vitisvinifera: Vinplante som brukes til å produsere alle kjente viner. I viniferafamilien finnes druer som Chardonay, riesling, Merlot og alle andre. 
.