Julenek, juleband, fuglenek, fugleband

En veldig norsk juletradisjon er julenek. Et nek er en bunt av avskårne kornstrå, altså kornstrå som er bundet sammen. Det er vanlig å sette dem opp til fuglene. Folk gikk før i tida fra dør til dør for å selge julenek. Det er en veldig fin tradisjon, og den har en lang historie i Norge. Tradisjonen kan trekkes helt tilbake til førkristen tid, altså før kristendommen kom til Norge på 1000-tallet. Da trodde man i Norge at det fantes noen ånder som førte til frodighet og vekst, noe som var veldig viktig for jordbruket. Det var vanlig at man bandt sammen de siste kornstråene til en bunt og hang det opp før julemiddagen. Slik skulle man sikre en god avling, altså vekst, neste år. Kilde

Å gre / å kamma

Jeg måtte langt tilbake i tid for å finne bildet jeg synes kunne passe til denne ukas utfordring som på norsk heter å kjemme eller gre som jeg vanligvis sier.

Bildet er et klipp fra videofilmen Spor som ligger halvveis redigert på en datamaskin som ga opp. Heldigvis har jeg råmaterialet liggende på små kassetter. Kanskje jeg en dag vil gå løs på redigeringsarbeidet på nytt. Flere innlegg på bloggen om prosjektet finnes under etiketten Spor - om noen har lyst til å se mer.

Jentene er kledd som jenter fra jernalderen. De var den gangen mine elever. Mia, lengst framme, er snart utdanna lærer. Hun er nå praksis-student på skolen jeg jobba på fram til sommerferien. Etter 46 år som lærer ble jeg pensjonist og har aldri før hatt det så travelt! Godt at nye krefter trår til!

Det tok sin tid å samle rekvisitter til filmprosjektet. Jeg oppsøkte markeder, hadde litt flaks og kom over mange gjenstander, og de jeg ikke fikk tak i, lagde jeg sjøl!

Håret har til alle tider vært menneskers pryd, og å dandere det har vært en kunst fra vår spede begynnelse .Moten har forandra seg og kommet tilbake. Jernalderens frisyrer var ganske populære noen få år tilbake.

Jeg legger ved noen bildeklipp fra en vitenskapelig artikkel, En hårete historie om hår og kam i jernalder og middelalder av Margrete F Simonsen -  som det er en lenke til her: Kilde 

Jeg var innom og hilste på tidligere kollegaer i dag, og der satt også Mia rundt lunsjbordet. Skikkelig artig å møte henne nettopp i dag!

Åker

 

Lin dyrka folk før for å produsere fiber til veving av stoff til klær. 

Veldig artig hver gang jeg kan bruke scener fra filmen min SPOR om jernalderkvinnene. Elevene mine stilte opp og var med som skuespillere. Her er det Agneta som sjekker linblomstene med byggåkeren bak og Tiril som går i åkeren.

Bygg er den kornsorten som vi antar er den første folk tok til å dyrke.

Bygg (Hordeum vulgare) er en plante i byggslekta av gressfamilien. Bygg er verdens fjerde største kornart i produksjon. I Norge er det den arten som er mest dyrket og den er den eldste kornarten. Den har spiselige frø som blir brukt til mat for mennesker og dyr og som malt i ølproduksjonen. Bygg er lett å kjenne på den lange snerpen som stikker ut fra hvert korn. Kilde 

Åker i høstmørket

Ask

 

Yggdrasil-asken bæres av tre lange røtter. Disse går gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot ligger en brønn. Den ene roten er hos æsene. Her ligger brønnen Urdarbrunn, hvor nornene holder til, og hvor æsene daglig holder ting. Den andre roten er hos rimtussene. Her ligger Mimesbrunn, som er kilde til vett og visdom, og som eies av den kloke Mime. Den tredje roten er i Nivheim, og her ligger brønnen Kvergjelme. I Kvergjelme ligger en mengde ormer, anført av den fryktelige Nidhogg, og gnager på roten. De truer slik med å ødelegge treet.

En rekke forskjellige skapninger holder til i grenene til Yggdrasil: fire hjorter beiter i trekronen, disse heter Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro. Det sitter en ørn Vidofnir (Vidofnir er gullfarget og oftest skildret som en hane, falk eller en ørn) i toppen av treet, og mellom øynene på den sitter hauken Vërfolne. Ekornet Ratatosk løper opp og ned stammen og bærer sladder og vondord mellom ørnen Vidofnir og ormen Nidhogg.

Her er en illustrasjon av nornene. Det er et foto av de løse, bevegelige cut-out- delene 

som er satt sammen i animasjonsfilmen Spor. En sekvens av filmen er i Stop-motion-teknikk. 

Navnet Yggdrasil betyr «Odins hest» og er dannet av leddene Yggr («den skrekkelige») som er et av mange kallenavn på guden Odin, og drasill som betyr «hest». Det er knyttet uhygge til dette navnet; «Odins hest» er en poetisk omskrivning av uttrykket «å ri galgen», det vil si lide døden ved henging, og den som henges, rir symbolsk sett treet. I Håvamål gjengis myten, som er vesentlig i Odindyrkelsen, om at Odin hengte seg selv, ofret seg selv for seg selv. Det er et symbol på liv og orden fordi Odin gjør dette for å få kunnskap om å skrive og tyde runer. Kilde

Ask er et blomstrende løvtre. Fruktene er små nøtter. Barken er gråaktig. Bladsammenstillingen er lik, men noe større enn hos rogn. Hver bladsamling består av 9 eller flere enkeltblad, oddetall, sammensatt parvis på en egen stilk. Treet blir 20-30 meter høyt. Kilde

Vi har flere ask på tomta vår, det dukker stadig opp små trær. De får dessverre ikke like vakre høstfarver som ospa, de bare "gulner hen"!

Ask er et guttenavn av norrøn opprinnelse. Ask var på sitt mest populære i 2006 og er for tida på 131. plass på lista over brukte guttenavn i Norge. Betydningen er norrøn, treet ask, mytologisk. De to første menneskene var Ask og Embla. De ble skapt av Odin ut av trærne ask og alm.

Jeg har hatt én elev med navnet Ask i min 45 år lange karriere som lærer. Her er han sammen med kjæresten Mathilde og hunden vår Spot i klasserommet. Det var i 2015. Det er noen elever som gjør sterke inntrykk, og Ask er en av dem.

Denne filmen har de laga for Visit Fredrikstad og Hvaler - og jammen er det nok en elev med i filmen... eleven heter ikke Embla, men Marielle om jeg ikke husker feil!

På benken finnes en eske eller ask som dere sier på svensk!

Vimmel/vrimmel

Hvilket språk har en r for mye eller en r for lite, vimmel eller vrimmel? Det er i utgangspunktet det samme ordet, men på et eller annet tidspunkt har en r forsvunnet eller blitt lagt til. Slike språklige fenomener er snodige....
Fra dansk ordbok:

Innlegget mitt for denne uka handler om ornithomancy som er kunsten å lese omenser ut fra fuglens flukt i mange gamle kulturer. Fugler opptrer som regel i vrimler. De flyr i formasjoner som kan minne om hvordan fisker svømmer i stim. Å tolke disse er en av de eldgamle formene for spådom som er kjent for å ha vært brukt i det antikke Hellas, Etruria, Roma, Det Keltiske riket og Det gamle Egypt.

Ordet "inauguration (innvielse)" er henta fra det latinske substantivet inauguratio som er avleda fra verbet invigning  "spå i fuglenes i flukt." Siden romerske Augurs hovedsakelig så tegn på framtida i fuglenes flukt, ble de også kalt auspex ("fuglekikker", i flertall auspices), men de tolket også torden, lyn, oppførsel av bestemte dyr og merkelige hendelser. 

Romerne kalte det augury, grekerne kalte det ornithomancy, men det var i det vesentlige det samme - det gikk ut på å tyde flymønsteret, antallet og oppførselen til  fuglene for å kunne forstå budskapet til gudene eller åndene. De som utøvde kunsten, ble betrakta som hellige, åndelige ledere, og folk søkte for råd hos dem for alle viktige saker. 

Retningen, mønsteret og til og med tidspunktet for fugleflukten brukte de etruskiske prestene til å avkode de guddommelige ønskene til gudene og se inn i framtida.

Ingen forretningsavtale, ingen krig eller ekteskap ble gjennomført med mindre fuglenes flukt ga tegn på at det var bra i guds øyne.

Det antas at de gamle keltiske prester, druidene, også kunne lese fuglenes flymønstre.

Det er 3 nøkkelelementer i augury: observasjon, intuisjon og symbolikk.

Først observerte de hvilken type fugl som presenterte seg. De ulike fugleartene representerte ulike åpenbaringer.

Så observerte de antall fugler. En grunnleggende forståelse av numerologi var nyttig.

Det var viktig å kunne lese fuglens flymønstre, men kanskje det viktigste, var å observere fuglens oppførsel.

De gamle romerne hadde en veldig spesifikk måte å lese fuglens flymønstre på. De lagde et system hvor himmelen var delt inn i visse seksjoner. Hvilken seksjon fuglene kom inn eller ut av, ga spesifikke meldinger til auguret. I dette skjemaet som de arva fra etruskerne, spilte de fire retningene (nord, sør, øst, vest) en viktig rolle. 

I tillegg til hvor fuglene fløy, var det viktig å observere måten de fløy på. Dette kunne bety en hvilken som helst form eller symbol som de kunne danne underveis, for eksempel en sirkel, en V-form, linjer eller spiraler etc. Hver form og symbol betydde noe spesielt.

Vanligvis var bevegelser mot høyre tolka positivt mens bevegelser mot venstre ga negative signaler.

Les mer

Kilde

Se hva som dukka opp da jeg gjorde research for innlegget Anvendbar:

Er virkelig å vrimle det samme som å kravle, det kan ikke jeg fatte!

Tidligere somre har det vrimla av sommerfugler rundt sommerfuglbusken vår, men denne sommeren har det ikke vært så mange, dessverre. Det har kanskje hatt noe med varmen å gjøre!

Hopp/hopp/håp

Dette bildet er også henta fra innspillingen av filmen SPOR der jeg viser forbindelsen mellom Turan, etruskernes fruktbarhetsgudinne, og vår egen Frøya, deres kultur og vår. Her danser en tidligere elev en etruskisk dans med hopp og sprett. Vi tok opp scenen på Storesand, Vesterøy, Hvaler. Landskapet her kan minne mye om landskapet i Toscana. Alle kostymene har jeg sydd. Elevene stilte villig opp som statister. Det var en artig tid.
Jeg har et håp om at jeg når jeg blir pensjonist en gang, skal få anledning til å redigere filmsnuttene på nytt. Alle klippene ligger vel bevart i brannsikker safe!
(For dere som ikke kjenner historien, så fikk datamaskina mi et sammenbrudd under sluttfasen i arbeidet, og det som var lagra lot seg ikke hente fram igjen. Dermed ble bare animasjonsdelen brukt i oppgavebesvarelsen til hovedfaget mitt i estetiske fag).

Oppdaga at jeg har jobbsko som likner også. 

Remskoa er fra da jeg var 14, 15 år...

Blogg om etruskerne
Etrusiske kjoler

Piacenza leveren

Klikk

Klikk

Bronseleveren  ble funnet  26. september 1877, nær Gossolengo, i provinsen Piacenza, Italia, er nå stilt ut i det kommunale museet Piacenza,Palazzo Farnese.

Den måler 126 mm ,76 mm / 60 mm og dateres til slutten av 2. århundre f.Kr., det vil si en tid da Piacenza-regionen allerede var Latin-dominert (Piacenza ble grunnlagt i 218 f.Kr. som en romersk garnisonstad i Cisalpine Gaul).

Piacenza leveren er delt inn i 16 deler. Etruskere delte himlene inn i 16 astrologiske hus. Det er antatt at leveren representerer en modell av kosmos, og delene kan oppfattes som astrologiske tegn. Hvert av de 16 husene var "boligstedet" av en guddom. Spådommen ville vise til stedet på leveren ifølge retningen der lynet ble sett. Lyn i øst ga lykke, lyn i vest ulykke. Stevens (2009) antyder at Tin, den viktigste lysguden, hadde sin bolig nordover fordi lynet i nordøst var mest heldig, lyn i nordvest uheldig, mens lynet i den sørlige halvdelen  var ikke så sterk kraft eller påvirkning.
Kretsen innenfor er delt i 24 områder eller felt. Nummer 17 er huset til Turan, fruktbarhetsgudinna. Kilde
De kalte kunsten å spå i saueleveren sig nethsrac, en spesiell utøver, 
cechase, passet på cecha eller rath, de hellige gjenstandene.

Fra ca. 800 år f.Kr. levde det et folk vi kaller etruskerne i Toscana.

Ifølge den greske historikeren Herodotus var det hungersnød i Lydia (nå det vestlige Tyrkia) en gang rundt 800 f.Kr.  

For å  finne en løsning på problemet, delte kongen folket i to grupper, og fikk dem til å trekke lodd om sin skjebne, den ene gruppa skulle forbli og den andre måtte forlate landet. Denne gruppa leda av kongens  sønn, Tyrrhenus, dro vestover og bosatte seg mest sannsynlig i nordlige Italia. Om det skjedde på denne måten, er det ingen som kan gjøre rede for! MEN likheten mellom det etruskiske språket og visse språk i vestlige Tyrkia under bronsealderen er påfallende. For eksempel er det etruskiske ordet for vin, matu, akkurat som det gamle vesttyrkiske ordet for vin (mattu).

Og etruskene delte også noen unike skikker med folket i Lydia - som praktiseringen av Herosposy. Det er en form for spådom lest i lever fra offerdyr. 

Dionysius av Halicarnassus, en gresk forfatter som bodde i Roma, kom opp med teorien om at etruskerne derimot var urfolk som alltid hadde levd i Etruria/Toscana.

De siste funnene bekrefter imidlertid det som ble sagt om saken for nesten 2500 år siden, av  Herodotus. De første sporene av etruskisk sivilisasjon i Italia stammer fra ca 1200 f.Kr.

Der ble de kalt "tuscii" på latin. Forklaringen til dette har vært deres forkjærlighet for å bygge tårnliknende bygninger og boplasser på toppen av høyder som fortsatt skal sees spredt over Umbria og Toscana. De gamle romerne refererte til etruskene som Tusci eller Etruscī. Deres romerske navn er opprinnelsen til Toscana som refererer til Etruria.

På gammelgresk var etruskene kjent som tyrrhenere hvorfra romerne hentet navnene Tyrrhēnī, Tyrrhēnia, ordet kan også være relatert til hetittens Taruisa. Etruskerne kalte seg Rasenna som ble synkopisert til Rasna eller Raśna. 

Strukturen og kulturen i de 12 etruskiske byene var lik, men de manglet et felles militærvesen i form av et forsvar. De drev handel med metall, spesielt kobber og jern i sterk konkurranse med grekerne.

Omkring 540 f.Kr. førte nederlaget i slaget ved Alalia til en ny maktfordeling i det vestlige Middelhavet. Den nye politiske situasjonen betydde begynnelsen på den etruskiske tilbakegangen etter å ha mistet sine sørlige provinser. 

Den første store romerske erobringen i historiske tider kom med nederlaget i slaget ved Veii  i 396 f.Kr., og Roma vokste raskt og ble den mektigste staten i Italia. De første kongene i Roma var imidlertid av etruskisk ætt.

Bunten av piskestenger rundt en dobbeltbladet øks, kalt fasist, som ble et maktemblem for romerne, var nesten helt sikkert av etruskisk opprinnelse.

Ordet for person er phersu som også vi bruker! Kilde 

Forøvrig er det relativt liten kunnskap om språket deres. Som det går fram av skriften på spåleveren, leses ordene fra høyre mot venstre.

Det etruskiske alfabetet blir av og til skrevet bustrofisk.

Jeg har kopiert framsiden av leveren i leire. Den ble brukt som rekvisitt under innspillingen av SPOR. Haruspexens (en person som undersøker leveren) kostyme er rekonstruert etter etruskiske statuetter. En tidligere elev påtok seg rollen som denne.

De latinske uttrykkene haruspex, haruspicina er fra et arkaisk ord, haru entrails, tarmer og fra rotspesifikt å se, den greske ἡπατοσκοπία hēpatoskōpia er fra hēpar lever og skop- for å undersøke. Kilde

Klikk

Studier av leveren

Info

Mer info

Om språket

Leseretningen

Bustrofedon

Frukt

Denne scenen viser to unge etruskiske jenter (mine elever da videoen ble filma) der den ene gir den andre et granateple. Etruskerne bodde fra 900-tallet før Kr. i nåværende Toscana. Deres gudinne het Turan, en fruktbarhetsgudinne som kan minne om vår Frøya.

Hennes navn betyr "Lady" eller "Mistress". Det er relatert til etruskiske ord som turannuve, "elskverdig, ærverdig", tur "gi" eller "dedikere", turan, "gitt" og turza "tilbud" som bringer sammen ideene om kjærlighet og tilbedelse, noe som betyr at det er elskelig er også verdig til tilbedelse, og at kjærligheten og det hellige går sammen.

Det var ærverdig nok til å være malt på vegger og graver for å symbolisere livet etter døden. Granateplet hadde mange bruksområder, inkludert frukt som mat, saften som tonic for å drepe parasitter, blomsten ble knust for å lage en rød fargestoff, og skallet ble brukt til å farvelegge skinn. (http://www.pomwonderful.com)

Jeg kan ikke huske at jeg har sett dette vasemaleriet før, så jeg ble veldig overraska da jeg så hvor likt motivet var scenen fra arbeidet mitt til filmen SPOR.
Dessverre ble driveren på datamaskina der videosnuttene lå ferdig, utslitt, helt umulig å åpne for en som ikke er tekniker. Heldigvis har jeg råfilmene liggende - og en vakker dag vil jeg ta opp arbeidet igjen.
Granateple sies å ha vært utgangspunktet for formen på kroner og septer, så det er virkelig en royal frukt!
Den røde farven granum henviser til det røde fargestoffet, cochineal. Det samme gjelder "balaustine" ( fra latin balaustinus ) som også brukes på granateple-rød farge.
Andre innlegg om granateple på bloggen min:
Granateple
Granateple
Litt om hva som preger denne tida
Wassailing

I jødisk tradisjon er  granateple et symbol på rettferdighet fordi det sies å ha 613 frø, som tilsvarer Torahens 613-mitzvot eller bud. Av denne grunn og andre er det vanlig å spise granateple på Rosh Hashanah. Videre representerer granateple fruktbarhet, kunnskap, læring og visdom. Kristendommen - Granateple er et symbol på oppstandelsen og håp om evig liv. På grunn av alle frøene, kan det også symbolisere de kongelige og kirken, hvor frøene representerer de mange troende som utgjør den ene universelle kirken.Granateplesymbolet stammer fra den gamle myten om Properspina og hennes årlige hjemkomst til jorden om våren. Kristendommen overtok med granatepletsymbolikken forbandt det med Kristi oppstandelse og troende i stedet for den årlige oppstandelsen av planter og vekster. Frøene som spruter fram fra granateplet, likner også Kristus som står opp fra graven. Kinesisk symbolikk - Granatepler symboliserer fruktbarheten pga alle frøene. En bryllupsgave kan være et bilde med et granateple vist halvåpnet. Betydningen er hundre frø, eller med andre ord, hundre sønner. Ordet for frø er zi, og det er også ordet for sønner.Granateple brukes ikke til ofring. Årsaken er at det anses for forførende. Hvis du ser et granateple på en gammel sash eller på en hylle i et gammelt maleri, betyr meningen en bønn fom å beholde tittelen eller rangen fra generasjon til generasjon i samme familie. Betydningen for zi, er ordet shi som også betyr generasjon. Kilde

Et mesterverk fra kunsthistorien Piken med granateple 

av William-Adolphe Bouguereau, 1875

How to Grow Pomegranate Plants from Seed

I Gamle Hellas

Turan med granateple
Symbolikk i kunsten
Spørsmål om granateple
Wikipedia
Blogg om krone og septer
Granateplets goder

Illustrasjoner

Primstaven; Minnedag for St. Brictiva 11. januar

11. januar Brettemesse, opprinnelig Sta. Brictiva messe, holdes egentlig til minne om den irske helgenen St. Brictiva eller Brettifa. Det er en spesiell norsk kirkelig høytid.

Noen steder ble dagen kalt Brykkemesse eller Brokkismesse. "Brette" er her brukt i betydningen å dele opp (brekke) noe i småstykker. Folk samlet alle levninger fra jul, brøt dem sammen i gryte og hadde fest på det. 

Her i huset er pinnekjøttet blitt spist opp i dag sammen med rotfruktstappe, hovedsakelig kålrot, og en siste klatt av tyttebørsyltetøyet.
Juleølet var gjerne drukket opp, men enkelte steder brygget de på nytt og hadde fest for granner og kjente, gjerne kalt pompegilde. Kilde 

Etter tradisjonen måtte ikke hesten tas ut til kjøring, fordi den da ville brekke beinet. Kilde

Merket er en hest, en øks, et kors eller et flagg. 

Haven søndag 10.januar. Her ligger posene med jord som skulle beskytte rosene mot kulde. Får håpe at snøen gjør jobben!

Mer informasjon:

Navn: Brigit - Brid, Brigid, Brighid, Bridget

Opphav: Keltisk

Representerer: Den Store Gudinne

Aspekt: Trippel

Tilbedt i Irland, Wales, Spania og Frankrike. 

"Kraft", "Ildske pil av kraft". Datter av Dagda, poeten. Ofte kalt for de triple Brigitene. Tre Velsignede fruer av Brittania, tre mødre. Hennes to søstre hersket over helbredelseskraft og smikraft. Høyeste gudinne over livets indre flamme, natur, skapelse. Ble også kalt Heksgrytens Frue, men også assosiert med vinbegeret.

Opptrer ung, middelaldrene og gammel, og representerer livets spiraler, alle sykluser i livet og fornyelse.

Assosiert med Imbolg. Hadde eget presteskap ved Kildare. 

Gudinne over ild, fruktbarhet, grøde, feminine kunster og håndverk, kampsport, helbredelse, leger, jordbruk, inspirasjon, lære, poesi, divinasjon, profesi, smikraft, dyr, kjærlighet, heksekunst og okkult kunnskap. Kilde

Les mer på Troll i Ord og bloggen Troll og fanteri