En bortgjemt perle

I dag har vi besøkt høstutstillingen og Vigelandsparken med elever. En årlig foreteelse på disse tider.
Men i år valgte vi lærere å la elevene utforske parken og skulpturene med kamera på egenhånd. Vi gikk på oppdagelsesferd til Frogner hovedgård. Vi ble gledelig overraska over hvor flott det var der, men var slett ikke imponert over vedlikeholdet av den staselige hovedbygningen fra middelalderen.
Info in English, here! 

Today we visited a historic site and the Vigeland Sculpture Park with pupils. An annual happening at this time.

But this year we, the teachers, let the students explore the park and the sculptures by the camera on your own. We wanted explore Frogner farmhouse. We were pleasantly surprised by how great it is, but was not at all impressed with the upkeep of the wonderful main building from the Middle Ages.

Haven bød fremdeles på blomster, min favoritt Louise Odier og lavendel.

Den andre historiske rosa kjenner jeg ikke ikke igjen.

The garden still offered flowers, my favorite Louise Odier and lavender.

The other historic pink rose I do not know.

I "uthusbygningen" var den en liten utstilling som heter OsloFunkis, virkelig verdt et besøk!

I monterne sto glass maken til de jeg har arva av en onkel, gøy å se at det er designvare...

In "store building" there was a small exhibition called Oslo Funkis, really worth a visit!

Brandyglasses like those I've inherited from an uncle of mine where placed in boxes, fun to see that I have excellent design of tableware.

Det er mange bilder av Vigelandsparken på bloggen  - og for dem som ønsker å ta en titt tilbake, er det bare å søke på Vigelandsparken i søkeboksen.

Mine to sider av personligheten

Flere som kjenner seg igjen i Lille Lise?
Jeg går på kurs i livsstyrketrening og der kom vi i kveld inn på personlighetens motpoler, en såkalt dualisme eller hva det kan kalles. Vi er ikke bare det ene eller det andre, vi er ikke bare introverte eller ekstroverte ...eller bare den søte prinsessa eller den onde feen.
Denne illustrasjonen har jeg tatt vare på, og i mange år hang den bak glass og ramme sammen med en del andre utklipp på kontoret mitt. 
Da jeg skifta beite og ble uten eget kontor, havna utklippsamlingen på loftet. Glasset sprakk, og det meste ble nesten glemt.
I sommer rydda jeg på loftet, fant det etterlatte bildet og tenkte dette må jeg ta vare på! Det er jo en del av meg!
Lille Lise utklippet tror jeg er henta fra ukebladet Kvinner og Klær en gang på seksti-søttitallet.
Og idéen med å digitalisere hvert enkelt utklipp ble skapt. Dette skal postes på bloggen utover høsten.
I kveld ble vi bedt om å visualisere hvordan vi oppfatter oss selv gjennom en tekst, et teaterstykke eller illustrasjon - valget mitt falt på Inger Hagerups dikt "Mauren" - jeg føler veldig at jeg fyller meg selv fra topp til tå, kanskje like mye psykologisk som fysisk!

Mauren

  Liten?
  Jeg?
  Langtifra.
  Jeg er akkurat stor nok.
  Fyller meg selv helt
  på langs og på tvers
  fra øverst til nederst.
  Er du større enn deg selv kanskje?

Her følger en tolking av diktet jeg fant på Daria.no

Tema er selvrealisering, og teksten prøver indirekte å få fram at det er mauren som prøver å fortelle at man ikke skal late som man er mer enn man er. Vi setter ofte for store krav til oss selv og andre, når det gjelder både utseende og væremåte.

Inger Hagerup vil få oss til å innse at man er som man er, og en skal godta andre for det de er. Mauren stiller flere spørsmål til seg selv i diktet, og for å konstatere at han er akkurat ”passe” på alle måter, og at han ikke har noe imot det. Den sier også at man kanskje burde se på seg selv før man går ut og kritiserer andre. 

Egentlig har jeg forhåndspresentert resten av primstavinnleggene mine. Disse kan imidlertid utsettes ett år uten at de mister sin aktualitet. Primstaven er vare som ikke går ut på dato.

Art Nouveau i Riga

Jeg har funnet relativt lite informasjon om hvert enkelt hus, så det blir med hva bildene kan fortelle.

Vi spaserte opp Elizabeth gata, og ble nærmest omkransa at nydelig arkitektur med typisk art nouveau ornamentikk som kropper, ansikter, blomster, buede bånd og flotte vindusgirlandere.

Elizabetes Iela 10, arkitekt Mikhail Eisenstein og Alberta 2, 2a, 4, 8, 13. Ikke alle detaljene var synlige fra gatenivå. Dette huset har enorme ansikter på taket (skimtes såvidt bak løvverket).

Legg merke til alle de ulike balkongåpningene og vindusutskjæringene på en og samme bygning, et typsik trekk ved stilen.

Riga er berømt for sin art nouveau-arkitektur - og med rette. 

Over en tredjedel av alle bygningene i Riga er eksempler på denne stilen. Da art nouveau var på høyden av sin popularitet, hadde Riga et enestående økonomisk oppsving. Denne utrolige rikdommen falt også sammen med et tidligere forbud mot bygging i mur utenfor bymurene. I middelalderen ble alle trehus utenfor vollene revet for å hindre at okkupanter skulle søke ly bak dem.

På midten av det 1800-tallet mente de russiske myndighetene at forsvarsverkene hadde mista sin betydning. De var ikke lenger en beskyttelse i morderne krigføring. Landområdene ble frigjort og en enorm byggeprosess starta.

En av byens mest profilerte art nouveau arkitekter var Mikhail Eisenstein (1867 - 1921). Han er best kjent for sin samling av bygninger på Alberta iela. Bygningene har uvanlige skulpturer, farvede murstein og fliser, geometriske ornamenter og unikt formet vinduer.

Konstantīns Pēkšēns (1859 - 1928) utviklet ikke mindre enn 250 bygninger inkludert det ikoniske byggverket Alberta 12 som nå huser Rigas Art Nouveau Museum. 

Kvartalet med hus bygd i en nasjonalromantisk stil, besøkte jeg ikke. Det får bli en annen gang. 

Etter revolusjonen i 1905 utviklet en utpreget latvisk variant av art nouveau seg, kjent som nasjonalromantikken. Arkitekter begynte å bruke tradisjonelle latviske elementer og naturlige byggematerialer .Her finnes arkitektur av latviske arkitekter som ville inkorporere elementer av etnisk mytologi og folklore i designet som bratte tak, tunge strukturer og bruk av etnografiske ornamentale motiver.

Art Nouveau senteret

Ferske bær i laaang tid framover...

Jordbær fremdeles i blomst, pottene henger i trærne over rosebedet!

Bringebærbusken jeg fikk av barnebarnet på bursdagen min, har bært fram de første bærene.

De er søte og herlige i smaken.

Enda 5 år til...

St.Croix aktivitetshus har feira 25 år med jubileumsforestilling i dag, og jeg var der med barnebarn...

Det var nostalgi til tusan. Her trådte jeg mine folkeskolesko i sju år.  

For 20 år sida var huset mine sønners faste tilholdssted på fritida, og de siste ti har vi, den eldre generasjonen, brukt huset på Trad Session og overvært folkemusikkonserter, teaterforstillinger og spennende performance både i Black box og i Det røde rommet!

Her var det bursdag for alle penga...

Etter forestilling var vi på Husets kafé, drakk eplemost, kaffe og spiste nydelige hjembakte boller med rosiner og sjokolade.

 
Og jeg fikk en dukketeaterforestilling, helt tatt på sparket! En rørt besta var stolt publikum.

Nå er vi klare...

 Velkommen...

 Oh, solo mio...

 Tusen takk for applausen...

GRATULERER DET FLOTTE HUSET VÅRT!