Viser innlegg med etiketten Matematikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Matematikk. Vis alle innlegg

tirsdag 21. juli 2015

Blomstenes hemmelige språk - The Language of Flowers




Nå har jeg lånt boka jeg har hatt i tankene om å lese. Ennå har jeg en del sider igjen å lese i Havets katedral.
Har vært en slett leser de siste åra... Likevel starter jeg på denne i kveldstimene framover. 
Gleder meg til å tre inn i hovedpersonens univers.
Litt mørk sjokolade med appelsinsmak hører med!

Georginer - verdighet

Lavendel - mistro
Gresstjerneblom, Stellaria - velkommen

Ringroser - sorg


Veitistle - misantropi og strenghet eller enkelhet
Tørka basilikum - hat
Røde nelliker - mitt hjerte brister
Peoner - sinne og skam
Aloe - smerte
Filtkorsved - fasthet
Bougainvilla - lidenskap
Slyngsøtvier - du er deilig
Engelsk karse - 
Tusenfryd - uskyld

Revebjelle

Hortensia - selvbeherskelse

Anemone - forlatt

Røde roser - kjærlighet

Gule roser - utroskap

Rosmarin- erindring og troskap
Akeleie - svik og dårskap
Kristorn - framsynthet
Mandelblomst - indiskresjon og håp eller tankeløshet
Solbrud - tårer
Jernurt - be for meg
Gullris - nennsom oppmuntring
Krysantemum - sannhet
Solsikke - falsk rikdom
Orkide - raffinert skjønnhet
Hibiskus - ømtåelig skjønnhet
Pasjonsblomst - tro
Kala - beskjedenhet
Tigerlilje - 
Stargazer - 
Keiserkrone - 
Siberialiljer -
Aspargesbreine - 
Liljekonval - gjengjeldt glede
Gravmyrt - ømme minner
Oransj rose - fascinasjon
Ranunkler - du stråler av sjarm
Rhododendron - pass på
Strålekryss Astrantia -  
Misteltein - jeg overvinner alle hindringer
Peppermynte - varme følelser
Nopales - brennende kjærlighet
Prydløvemunn - formastelighet
Sølvpoppel - tid
Heliotrop - hengiven ømhet
Valmue - fantasi og overdådighet
Akasie - vennskap og hemmelig kjærlighet
Hassel - forsoning
Myrt - kjærlighet
Silkenellik - 
Lindetreblomst - ekteskapelig kjærlighet
Sivnarsiss - attrå
Ranunkler  - du stråler av sjarm
Gul rose -  ensomhet, vennskap (lenger ut i boka)
Amaryllis - stolthet
Solbrud - tårer
Klemats - fattigdom
Amerikansk nøkleblom - barndom
Lijle - majastetisk
Kamilleblomst - krefter i møte med motgang
Kirsbærblomst - ubestamdighet, livets skjønnhet og forgjengelighet
Aloe - smerte
Stemor - tenk på meg
Sypress - sorg
Kaprifolium - hengivenhet
Iris - budskap
Askrot - fødsel
Krokus - ungdommelig fryd
 Hagtorn - håp
Ridderspore - sogløshet
Pasjonsblomst - tro
Fenikkel - styrke
Ryllik - kr for et brustent hjerte ???
Salvie - god helse og et langt liv
Levkøy -du vil alltid være vakker i mine øyne
Plommetreblomst - hold dine løfter
Brudeslør - evigvarende kjærlighet
Røde nelliker - mitt hjerte brister
Heliotrop - hengiven ømhet
Hassel - gjenforening
Hyasint - vær snill å tilgi meg
Nøkkelblom - barndom
Forglemmegei - glem meg ikke
Lin - jeg føler du er snill
Klokkeblomst - Meksikansk salvie 


More photos will be posted successively!

Jeg har lenge vært interessert i Blomstenes språk-  
som i innlegget A Floral Calendar.
Se også posten Nærvær
Og jeg skulle gjerne ha hatt esken der Victoria sortere bildene sine etter blomstenes betydning. Svært få nettsteder, ingen rettere sagt som jeg har funnet, gir den informasjonen!
Se innlegg under etiketten Nærvær!



torsdag 26. mars 2015

Elsker slike problemer... utfordringer




som dukka opp på facebook nettopp. Jeg hang meg på, og se jeg fikk samme svar som han foran meg- og vi er de eneste til nå som har kommet fram til at svaret er 49.
Hvorfor gjøre regnestykket så komplisert?

Første 7 trekkes fra med tredje 7, andre 7 trekkes fra med siste 7, da står 7x7= 49 igjen!
Enkelt! - Og det må da være riktig!




Flere forslag: 56, -7, 50, 0, 1, 14, 78, 91, 59, 15, 47, 42, 186, 7, who cares...

etterhvert kom det en til med 49 som svar!



Facts for English speaking and young people:  
÷ once upon a time meant subtraction!
Oj- andre tegn er deletegn, da blir svaret noe annet, nemlig: 50!
Det gjelder å ha samme symbolspråk... jeg var litt treg der. Skriver alle deletegn på den måten nå? 
Så lett kan man ta feil...
Må si jeg stussa litt da både ÷ og − forekom som tegn for subtrasjon i samme regnestykke. Det gjelder å følge med i datatida for matematiske tegn, tydelig vis!


Se facebooksiden her
Svaret kommer på mandag....
OBS siden ble oppretta i mai 2014, må lete litt for å finne svaret da!
Dette var mer komplisert enn regnestykket - jeg slår meg til ro med at svaret er 50.

http://www.algebra.com



mandag 23. mars 2015

Matematikk = Skjønnhet




I innlegget om Hva skaper skjønnhet? svarte jeg blant annet følgende:
*det gylne snitt
* orden
* system
* delings- og mengdeforhold etter geometriske/matematiske prinsipper -se illustrasjon
* regelmessighet
* symmetri

Alt dette er matematikk i bunn og grunn. I dag har jeg vært å hørt og sett på Roger Antonsen snakke om og leke med tall. Her er en smakebit av hva vi lærere og elever fikk oppleve!




Jeg fikk assosiasjoner til både artisjokk og solstjerna da han viste hva gjentatte formler oversatt til kurver, lager av mønstre. Bildet over var illustrasjon til innlegget Dagen i dag - innlegget som forsvant.



Dette minna meg om verdens største frø, faktisk  - se her!





Og dette er sjonglering med baller oversatt til kurver som igjen kan være som en vev!



Dersom triksene blir navngitt med tall, kan de settes sammen på nye måter og vips så er et nytt sjongleringstriks funnet opp!

Jeg har alltid vært fascinert av matematikk, og ble absolutt ikke mindre etter denne timen...



lørdag 14. mars 2015

Dagen i dag; innlegget som forsvant



Solstjernas blomsteranlegg.


π (pi) er definert til å være forholdet mellom omkretsen av en sirkel og diameteren av sirkelen. Dette forholdet er det samme for alle størrelser, så det er egentlig knyttet til ideen om sirkularitet. Sirkelen er en grunnleggende form, så dette er fundamentale forhold. Folk har studert dette forholdet så langt tilbake som til de gamle babylonerne.Kilde

Dagen i dag er den internasjonale π (pi)-dagen som feires hvert år den 14. mars.
Den feires til minne om den matematiske konstanten π (pi)). Pi-dagen er den 14. mars (eller   datoformatet: måned.dag 3.14) fordi 3, 1 og 4 er de tre mest viktige sifrene i desimalformelen. 
Den først kjente offisielle eller mest storstilte feiringa av Pi-dagen ble arrangert av Larry Shaw i 1988 på San Francisco Exploratorium. Kilde
I dag så jeg den første sommerfuglen dette året. Og dagen i dag er også den internasjonale dagen som er satt av til å lære mer om sommerfugler. Litt av et sammentreff!
Dessverre var sommerfuglen borte da kameraet var på plass.

NATIONAL KUNNSKAPSDAG OM SOMMERFUGLER





Den feires hvert år 14. mars. Våren er rett rundt hjørnet, så det er et passende tidspunkt for å lære noe nytt om sommerfugler. 
Sommerfugler trenger vår hjelp for å overleve fordi de avhengige av blomster og andre naturlige kilder. Vi kan rett og slett hjelpe dem ved å plante flere blomster.
Det er mer enn 20.000 typer sommerfugler over hele verden.
Vingespennet deres kan variere fra 2 til 300 mm.
I sitt voksne stadium lever de fra en uke til nesten et år, avhengig av arten.
Mange sommerfugler flyr over lange avstander. Den mest imponerende flyvingen foretar monarksommerfuglen fra Mexico til nord USA og sørlige Canada, en avstand på nærmere 5000 mil. Kilde
Lær mer




Hvordan skape en matematisk sommerfugl? Se her og her!
Dagen i dag er i tillegg Barnes skapedag.

Denne dagen er et forsøk på å sette fokus på barnas skaperevner, å åpne øynene for hva fantasien og kreativiteten kan gjøre for vår verden, og hvor viktig det er for barnas utvikling og deres ve og vel.Kilde


Sagas, 2 år,  sommerfugl





fredag 6. mars 2015

Hva skaper skjønnhet?




Dette er hva jeg umiddelbart ville svare:

* det gylne snitt
* orden
* system
* delings- og mengdeforhold etter geometriske/matematiske prinsipper -se illustrasjon
* regelmessighet
* symmetri
* plassering
* balanse
* harmoni
* lys, refleksjon
Det er forbindelser mellom alle disse faktorene.






Med tanke på hva jeg skrev tidligere om det som kjennetegner et arbeid laget av en hapiker, så er det mange faktorer som er felles i deres arbeide og det som kan betraktes som skjønt. Mao vil det kunne forventes at haptikere skaper verk med høy grad av skjønnhet. Rent stilhistorisk stemmer ikke det! Det er også andre virkemidler som spiller inn og dominerer - og som påvirker oppfattelsen av skjønnhet. 




Det underlige er at det vakreste jeg vet, er himmelen - og den er verken regelmessig eller symmetrisk ... eller har noen av de andre faktorene i seg... men den er på sitt vakreste når den er full av skyer i alle formasjoner. Det er lyset som skaper skjønnheten i himmelen.





Hva skiller skjønt fra det vakre, fra det estetiske?
Vi kan si det smakte skjønt, men ikke vakkert eller estetisk. Begrepet skjønt har en større anvendelse i språket vårt. Det omfatter flere sanser enn syn og hørsel.






Hans Børli

Denne posten er nummer 2 i serien som omfatter skjønnhet.

http://www.aftenposteninnsikt.no/1-januar-2012/det-skjønne-det-sanne-og-det-gode
http://en.wikipedia.org/wiki/Facial_symmetry
http://akantus.fagbokforlaget.no/tekst.cfm?id=42-0-1&tekstid=436
http://www.dinside.no/803012/hvorfor-ser-vi-paa-henne-som-vakker

torsdag 5. mars 2015

Hva er skjønnhet?




Skjønnhet, betegner generelt en egenskap ved naturen og ved kunstgjenstander som er opphav til en følelse av velbehag - et sentralt begrep i estetikken.Kilde

Skjønnhet har opptatt oss mennesker til alle tider uten at vi egentlig har noen felles referanser om hva det er, og hvordan vi oppfatter fenomenet.

Det er mange forskjellige kilder for skjønnhet - et vakkert ansikt, et pittoresk landskap, en stor symfoni er alle eksempler på skjønnhet som stammer fra sanseopplevelser. Men det finnes andre, svært intellektuelle kilder til skjønnhet. Matematikere beskriver ofte matematiske formler i emosjonelle vendinger og opplevelsen av matematisk skjønnhet har ofte blitt sammenlignet med opplevelsen av skjønnhet avledet av kunst.
Et attraktivit ansikt er et svært sterkt sosialt signal. Det kan påvirke partnervalg og andre sosiale relasjoner. I studien jeg viser til er det brukt event-relatert funksjonell magnetisk resonans imaging (fMRI) for å undersøke områder av hjernen som reagerer på attraktive ansikter. Det viser seg ellers som enten et nøytralt eller "mildt lykkelig" ansiktsuttrykk. Attraktive ansikter produserer en aktivering av medial orbitofrontal cortex (OFC) som er den delen av hjernen som påvirker stimulus / belønningenverdien. Responsene kan ytterligere bli forsterka av et smilende ansiktsuttrykk, noe som tyder på at et attraktivt ansikt gir økt medial OFC aktivitet hos den som smilet er retta mot.
Denne delen av hjernen "lyser opp" når vi opplever skjønnheten i et kunstverk eller et musikkstykke også.
Studien tyder på at en egenskap som alle kunstverk har til felles, er at de fører til aktivitet i det samme området av hjernen. Dette støtter synspunktene til David Hume og andre som mener at skjønnhet er knytta til betrakteren snarere enn til objektet.

"Spørsmålet om hvorvidt det er egenskaper ved gjenstander som gjør dem vakre eller ikke, har vært debattert i århundreder av kunstnere og kunstfilosofer, men uten at det har kommet en adekvat konklusjon," sier professor Semir Zeki fra Wellcome Laboratorium for nevrobiologi ved UCL (University College London).

"På samme måte har spørsmålet om vi har en abstrakt følelse for skjønnhet," det vil si en som vekker den samme kraftige følelsesmessige opplevelsen i oss uansett om kilden er, for eksempel, auditiv eller visuell. 

Til sammen 21 frivillige fra ulike kulturer og etnisk bakgrunn vurderte en rekke malerier eller utdrag av musikk som vakre, likegyldig eller stygge - så ble de ført inn i en fMRI-skanner som skulle måle aktiviteten i hjernen.

Professor Zeki og kollega Dr Tomohiro Ishizu fant at et område på forsiden av hjernen som kalles den mediale orbitofrontal cortex, den delen der gleden og tilfredsheten skapes, var mer aktiv når de lyttet til et musikkstykke eller ble vist et bilde som de tidligere hadde vurdert som vakkert. Derimot ble det ingen reaksjon når de ble vist kunstverk de tidligere hadde vurdert som 'stygge'.

Medial orbitofrontal cortex har tidligere vært knyttet til opplevelse av skjønnhet, men dette er første gang at forskere har vært i stand til å vise at det samme området av hjernen aktiveres for både visuell og auditiv skjønnhet. Dette innebærer at skjønnhet faktisk eksisterer som et abstrakt begrep i hjernen.




Medial orbitofrontal cortex var ikke den eneste regionen som ble aktivert av skjønnhet. Som forventa var den visuelle cortex (som reagerer på visuelle stimuli) mer aktiv når de så på et maleri enn når de lytta til musikk, og vice versa for den auditive cortex.

Aktiviteten i en annen region - nucleus caudatus, i nærheten av sentrum av hjernen - økte i forhold til den relative visuelle skjønnhet av et maleri. Nucleus caudatus er tidligere blitt forbundet med romantisk kjærlighet, noe som tyder på en nevral korrelasjon mellom skjønnhet og kjærlighet.

Professor Zeki legger til: "Nesten alt" kan betraktes som kunst, men bare verk som gir aktivitet i medial orbitofrontal cortex, vil kunne kalles vakker kunst.

Han etablerte i 2007 et program for forskning i det nye feltet 'neuroaesthetics' på jakt etter det nevrale og biologiske grunnlaget for kreativitet, skjønnhet og kjærlighet. Forskningen kombinerer vitenskap, kunst og filosofi for å kunne gi svar på grunnleggende spørsmål om hva det vil si å være menneske.

Selvom matematikk kanskje ikke synes å være en kilde til skjønnhet sammenligna med naturens undere, kan elegante formler være vakre for noen.
I en studie ved University College London ble matematikere vist en rekke likninger de tidligere hadde vurdert i forhold til en skjønnhetskala (Zeki et al., 2014).
Studiens hovedansvarlige, professor Semir Zeki, forklarte:
"Skjønnheten i en formel kan forbindes med enkelhet, symmetri, eleganse eller uttrykk for en uforanderlig sannhet. For Platon var, den abstrakte kvaliteten på matematikk, det ultimate høydepunktet for skjønnhet. "
Likningen kalt 'Eulers identitet' er konsekvent rangert som en av de vakreste:






Forskerne fant ut ved fMRI skanning at når matematikere så på de vakre likningene, ble den samme delen av hjernen aktivert som når folk ser på vakker kunst eller lytter til vakker musikk.
Funnene kunne bringe nevrologer nærmere forståelsen av det nevrale grunnlaget for skjønnhet, et konsept eller en sammensetning som er overraskende vanskelig å definere.

Granskingen av matematisk skjønnhet tillot forskerne å prøve ut en hypotese om hvilken betydningen kulturens rolle og læring i estetikk har. Forskerne hypotese var at mens folk uten musikalsk eller kunstnerisk erfaring, vil kunne sette pris på Beethovens og Michelangelos verk, ville bare de som forstår meningen bak visse matematiske formler, finne dem vakre.*

For å teste denne hypotesen, viste forskerne også likningene til en kontrollgruppe av ikke-matematikere. Resultatene viste en mindre følelsesmessig reaksjon i deres hjerner. Men studien viste at sjøl uten å forstå alle likningene, viste funnene at noen av deltakerne anså formler som vakre, kanskje på grunn av formen, symmetrien eller andre estetiske kvaliteter.

Matematikere sier de ikke er overraska over funnene. «Når jeg ser en vakker matematisk konstruksjon, eller et fantastisk intrikat argument med presise logiske slutninger som brikker i et bevis, føler jeg det på samme måten som når jeg ser kunst som forbløffer meg," sier matematiker Colin Adams fra Williams College i Williamstown, Massachusetts. Daina Taimina, en matematiker ved Cornell University i Ithaca, New York, sier at vakre matematiske resultater "høres ut som en melodi". For meg er likningene vakre hvis de har en elegant løsning eller kan føre til uventede, overraskende resultater."

Å forstå akkurat hva skjønnhet er, og ikke minst hva som gjør en ting vakker, er ikke lett. Skjønnhet er ikke bare noe behagelig som bringer lykke. Triste ting, tross alt, kan være vakre. "Det er opplevelsen av skjønnhet i smerte," sier Zeki. Ta Michelangelos Pietà, en statue av Jomfru Maria som holder den døde Jesus Kristus i armene. "Det er trist, men også veldig vakkert."

Noen forskere stiller spørsmål om skjønnhet er for komplisert til å bli fanget opp av en fMRI-skanning. "Begrepet skjønnhet er en distraksjon til moderne nevrovitenskapelig etterforskning", sier hjerneforsker Bevil Conway av Wellesley College i Wellesley, Massachusetts. "Den litt arogante bruken av dette begrepet i fMRI-studier viser en uvitenhet om studiet av skjønnhet gjennom filosofiens historie." Conway sier han er tilhenger av Zekis arbeid og at funnene i studien er interessante. Men samspillet mellom belønning, beslutningstaking og følelsesmessig reaksjon som utgjør hjernens respons på skjønnhet, er en for enkel idé. "At det bør være noen felles mekanismer for det komplekse samspillet som er ansvarlig for det å verdsette skjønnheten, er et verdifullt bidrag, men det gir ingen innsikt om hva som utgjør skjønnhet."
Zeki og hans kolleger innrømmer at skjønnhet er ikke helt definert, men mener at  studiene kan føre til en dypere forståelse av ideen. "Spørsmålene vi må stille er: hvilke nevrale mekanismer tillater oss å oppleve skjønnhet," sier Zeki. "og hvorfor er en likning vakker?»
Dette skal jeg komme tilbake til....

Studien fant, for eksempel, at skjønnheten i likninger ikke er helt subjektiv. De fleste av matematikere var enige om hvilke likninger som var vakre og hvilke som var stygge. Eulers identitet, 1 + eiπ = 0, ble konsekvent rangert som den mest attraktive likningen. 
På bunnen kom Srinivasa Ramanujan uendelige serie for 1 / π mest stygg.

Folk som setter pris på skjønnheten i matematikk, aktivere den samme delen av hjernen når de ser på en estetisk tiltalende formel som andre gjør når de verdsetter kunst eller musikk, noe som tyder på at det er et nevrobiologisk grunnlag til skjønnhet.
"Det er interessant å lære om at opplevelsen av skjønnhet avleda av en svært intellektuell og abstrakt kilde som matematikk, korrelerer med aktivitet i samme del av den emosjonelle hjernen som den som stammer fra mer sensoriske, perceptually baserte kilder."

Professor Zeki la til: "Vi har funnet ut at som med opplevelsen av visuelle eller musikalsk skjønnhet, er aktiviteten i hjernen sterkt knyttet til hvordan intense mennesker engasjerer seg - selv i dette eksempelet hvor kilden til skjønnhet er ekstrem abstrakt. Dette besvarer et kritisk spørsmål i studien av estetikk, det som har vært debattert siden klassisk tid, nemlig om estetiske opplevelser kan kvantifiseres.

Zeki og en kollega på Wellcome Laboratorium for nevrobiologi ville å se om de kunne finne felles hjernemønstre i mennesker fra ulike kulturer når de observerte ting som de beskrev som vakre. I studien med 10 vestlige europeere, fire japanske, tre kinesere, to indere og to amerikanere fikk de vurdere 60 malerier og 60 musikalske komposisjoner til å være vakker, stygge eller inspirerende ikke mer enn likegyldighet. Så ble de utsatt for stimuli igjen mens forskerne registrerte deltakernes hjernemønstre via fMRI (funksjonell magnetisk resonans).

Deltakerne fikk 16-sekunders glimt av maleriene eller høre 16-sekunders klipp av musikken de skulle vurdere. Reaksjonen på det de hadde vurdert som vakre samsvarte med en like sterk gnist av aktivitet, ca 15- til 17-millimeter.

Medial orbitofrontal cortex har tidlig vært knytta til oppfatningen av skjønnhet - så vel som til glede, verdi og vurdering. Men denne nye studien avdekker et mer nyansert bilde av den enkeltes oppfatning av hva skjønnhet er på tvers av ulike medier. Og funnene tyder på at selv om definisjonen av "kunst" kan være vairabel, er hjerneprosesser i forbindelse med "skjønnhet" uavhengige.

"Et maleri av Francis Bacon, for eksempel, kan ha stor kunstnerisk verdi, men kan ikke kalles vakkert," sa Zeki. Men 'Endelig kan man se på det forhold, at det heslige tilsynelatende kan fremstilles som skjønt." (.E Kant) Kilde
Vakker musikk syntes å anspore hjernens sentrum raskere enn hva visuell kunst gjorde, og hvert medium aktiverte sine respektive sensoriske regioner (de auditive og de visuelle).

Men billedkunst syntes å ha en spesiell effekt på hjernen. I tillegg til den mediale orbitofrontal cortex, utløste vakre malerier også reaksjoner i nucleus caudatus som regnes å være knytta til følelser av romantisk kjærlighet. Denne biologiske forbindelsen gir "en interessant nevrale kommentar på tradisjonell vektlegging gjort i verdenslitteraturen på forholdet mellom kjærlighet og skjønnhet," bemerka forskerne.

Paralleller til tidligere funn om den mediale orbitofrontal cortex tyder på at det kan være "en intim kobling i hjernebarken når det skal tas stilling til verdier, begjær og skjønnhet," skriver de.

Zeki og hans medforfatter, Tomohiro Ishizu, legger til at det som oftes er ansett som vakkert faktisk har felles kjennetegn (symmetri, balanse, harmoni, etc.). De har imidlertid ikke løst den flere hundre år gamle diskusjonen: "hvilke egenskapene er det som skaper skjønnhet?" - den vil fortsetter å være en gjenstand for debatt," skrev de.
Opplevelsene deltakerne fikk da de betrakta såkalt fæle malerier eller hørte stygg musikk, anspora handling i somatomotor cortex og amygdala, noe som tyder på at hjernen har svært ulike prosesser for ulike typer evaluering (positive versus negative).

Se:
http://www.nrk.no/norge/fant-verdens-eldste-smykke-1.512656
http://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/fant-verdens-eldste-smykke/666717.html
http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/verdens-eldste-smykke-er-funnet/213299.html
http://news.nationalgeographic.com/news/2007/06/070607-oldest-beads.html



Det er ikke underlig at verdens eldste smykke er laga av skjell, en "perle" som er produsert av et av verdens mest primitive dyr. Nummer 20 i rekka.

Denne posten er nummer 1 i serien som omfatter skjønnhet.

Kilder:

* PS jeg er litt usikker på om det er likningen, altså omrisset/formen, i seg sjøl der den framstår med tall og tegn - eller om det faktisk er utgangspunktet eller resultatet av formelen som skaper skjønnhet. Eks.  er det 2⫪r eller O som er vakker?
For meg er det sirkelen, altså utgangspunktet, resultatet eller det formelen matematisk beskriver! DS

Vårens første krokus slo ut i dag, hvilken skjønnhet!








lørdag 6. mars 2010

Livets blomst, hellig geometri

*



I løpet av bussturene gjennom Marokko sendte guiden vår rundt spennende litteratur om Marokkos folklore. En av bøkene tok spesielt for seg mønster og design.  Det slo meg hvor gjennomgående  Livets blomst var i all dekor, både på tepper, skap, dører, lærarbeid, sølvarbeid, keramikk og mosaikk. Og den var framstilt i et stort antall variasjoner. Jeg har bare fått fotografert et tilfeldig utvalg.



 


Det var som å tre inn i en drøm da vi gikk opp trappa og inn døra til  en antikvitethandlers  fantastiske visningsrom. Her var det speil, kister, lamper, vesker, fat, bord fulle av fantasifulle geometriske border.






Plassen foran hotellet vi bodde på i Marakech var steinlagt i Livets blomstmønster, og lampeskjermene på rommene hadde det samme! I de gamle familiepalassene ble blomstene malt direkte på veggen med rød maling.



Det gjelder å ha sansene åpne for hva som finnes rundt oss! Ofte er det der, men vi ser det ikke! Hvorfor.... mangel på kunnskap! Derfor er jeg som lærer opptatt av formidling for å øke opplevelsen.





Utfyllende lesing:


Marcel Duchamp, 1900-tallets store mester, foreleser filosofisk om livets blomst og kunst:




Hilde har skrevet om den hellige geometrien på siden sin, så jeg henviser til hennes tekst for mer informasjon. Klikk på blomsten:




Også i Norge har denne blomsten hatt stor betydning: http://vtmskule.no/article/articleprint/9/ 
Eldbjørg har et innslag også: