mandag 2. desember 2019

Nå bærer det avsted igjen



Denne høsten har vært fylt med reiser. Først til Spania, så Frankrike og nå Tyrkia, et land jeg reiser til med blanda følelser. Tyrkia som stat er ikke hva jeg er begeistra for. Pressesensur, ingen ytringsfrihet, forfulgte forfattere, intoleranse er blant hva som skjemmer omdømmet. Jeg er heller ikke begeistra for tre flyturer på rekke og rad - så hvorfor drar jeg?
For et år siden underviste jeg elevene i bysantinsk kunst - og kultur. Jeg har for det meste sett de kunstverkene jeg formidler kunnskap om, men angående Hagia Sofia måtte jeg erkjenne at all kunnskap kom fra bøker, TV og Internett.
Egentlig skulle jeg ha vært der i 2008 med fly fra den nye lufthavna, Rygge.


Destinasjonen forsvant fra "radaren" før avgangene rakk å komme skikkelig i gang. Det har med andre ord gått 11 år for meg fra jeg hadde planer om å dra dit, til jeg endelig kommer meg dit.
Noe dager etter undervisninga vinner jeg denne boka på reisequiz:


På TV dukker det etter hvert opp flere program om Istanbul som vi slukte med stor interesse.
Ikke nok med det.
Så dumper det ned i postkassa et tilbud om kundereise til byen. Hva er meningen? Jo, at jeg er klar for å bli kjent med byen på virkelig.

Neste trekk blir altså Istanbul, jfr. det første bildet. Marokko har jeg besøkt siden reisebloggen ble oppretta. Korsika og Nepal er fremdeles på lista. Det spørs om jeg noen gang kommer til Nepal. Kina har jeg jo vært i, så det er ikke et påtrengende ønske lenger. Derimot lokker Portugal og Lisboa. Og Svalbard med det grønne nordlyset på himmelen!



Til slutt viser jeg heftet "Lysløypa" som jeg fikk til jul i fjor. Der var det noen tilbud "to for en" som fremdeles gjensto, bl.a. den tyrkiske restauranten Divan hvor vi aldri hadde vært. Siden huset fremdeles var en arbeidsplass på bursdagen til Herren i huset, dro vi forventningsfulle dit for å feire han! Se her Det ble en positiv opplevelse.

søndag 1. desember 2019

Mynt



Nå står straks koffertene pakka, og pass, penger og billetter er funnet fram, mobilen skal lades og ikke glemmes hjemme i forbindelse med denne turen. Om noen dager går ferden til Istanbul!
Vi var på reise i Kappadokia for noen år siden, og jeg har funnet fram glasset med mynter vi aldri har blitt kvitt. Kan det gjemme seg noen tyrkiske mynter blant dem?
Ut over bordet rant mynter fra Cuba, Island, Italia, Tyskland, Luxemburg, CCCP, Nederland, Bolivia, Australia, Danmark, Tsjekkia, Sverige, USA, Frankrike, England, Singapore, Spania, Hellas, Kypros, Uzbekistan og merkelig nok Mexico og Hong Kong som ingen av oss har vært i. Vi har vel fått dem i veksel av noen som har regna med at vi som turister ikke kjenner myntene i landet vi besøker, og det har de helt rett i. Her er jo beviset!
Vel, ingen mynter fra Tyrkia å ta med oss i veska.
Litt artig å tenke på historien til mynten. Fra å ha naturalhusholdning med bytting av varer, fikk vi halskjeder i edelt metall som ble klipt av i biter som erstatning for varens verdi.
Veien til mynter ble således ikke lang. Mynter slik vi kjenner dem, ble første gang preget i oldtidsriket Lydia ved Efesos, rundt 610 f.Kr. De er av elektron («hvitgull»), en blanding av gull og sølv. Så fra edelt metall til mer simpelt metall med innprega symbolverdi. 


APETH (gresk for Arete), statuen som representerer dyden - dette er en av fire statuer som symboliserer dyder, Celsus: Arete - (dyktighet); Ennoia (hengivenhet); Episteme (kunnskap); Sophia (visdom).

Det er over 25,5 år siden jeg var i Efesos, 
mao før det digitale fotoets sin tid. 
Det lar seg enkelt omskape til piksler 
og vips så er det å se både i fotoalbumet og på bloggen.

Et tiår senere skapte kineserne sin første mynt. 
Om ikke lenge er vel alt som heter bruk av mynter, ute av verdenen. Da blir det bare interessen for numismatikk som lever videre.



Ferden vår går nå med andre ord til landet der myntenes opphav regnes å være.


Dette kartet er mer nøyaktig, 
her er Lydia blitt et betraktelig mindre område.

Jeg hadde en gang mange gamle norske mynter, men så begynte nevøen min å interessere seg for det samme, og dermed overtok han samlingen min. Regner med at den er tatt godt hånd om!


Hvem kan skilte med egen bys mynt? Denne fant jeg i haugen med alle de utenlandske myntene...

Denne ukas utfordring har på en måte foregrepet begivenhetene for neste utfordring, nemlig Återblick. Med myntene har feriereisene passert revy og minnene har dukka fram fra glemselen. Jeg kan nesten skrive ff.

Siste nytt:


lørdag 30. november 2019

Middagen tilbrakt på Divan



Som en forsmak på Istanbul, ble dagen til Herren i huset feira på restauranten Divan. Her fikk vi flott service og kjempegod mat, samt "Hurra for deg", lysbluss og fanfare. Hit kommer vi gjerne igjen!

35 år siden sist



jeg bakte brød med surdeig. Nå skal jeg prøve meg på nytt, en kake denne gangen. Jeg fikk litt surdeig i en rosinboks av en kollega onsdag. Plutselig så jeg den i spiskammerset i dag tidlig. Jeg satte den da i kjøleskapet!
Mest sannsynlig har Herren i huset trodd at det var rosiner i boksen og naturlig nok satt den sammen med de andre bakevarene på hylla i spiskammerset. Håper inderlig at den ikke har tatt skade.

Kilde

fredag 29. november 2019

Georgia mitt nye reisemål på lista?



Sist onsdag var jeg på Det kvindelige læseselskabs julemøte og hørte Erika Fatland fortelle om reisene sine langs Russlands grenser. En uforglemmelig time. Georgia fikk sin velfortjente oppmerksomhet, et land som har alt: fjell, kyst, hyggelige folk, god mat og en særegen kultur.
Jeg hadde alt vært der om jeg ikke hadde vært i Spania i september. Et vennepar av oss inviterte meg med på reise fra Georgia til Armenia, men det lot seg ikke gjøre å få kabalen med flyankomst og -avgang til å gå opp! Derfor måtte den turen settes på vent foreløpig.


Jeg husker at jeg i første klasse på realskolen fortalte om en fantasireise til Kaukasus. Ser for meg hvordan jeg beskrev farverike strikka knestrømper, såkalt jurabs, med fantastiske mønstre. Se


Og på kurs under en mindfullness-reise endte jeg opp i et lite lystslott, i en ørken ved foten av Kaukasus ved byen Nineveh... nå venter jeg bare på resultatet av My Heritages´ DNA test. Skulle ikke forundre meg at jeg har gener fra disse områdene!
Jeg ble litt nysgjerrig på navnet. Kan byen og jeg ha et felles navn? Etter litt søk, kom jeg fram til dette: 



Nina er er for det første av russisk opprinnelse, og også her har vi flere muligheter.
Det kan være en russisk diminutiv av Anna, som igjen stammer fra det hebraiske navnet Hanna, som er avledet fra det hebraiske ordet channah, som betyr «gunst, nåde».
En annen russisk mulighet er at det er en kortform av Antonina, en feminin form av det tyske navnet Anton, fra det romerske slektsnavnet Antonius som igjen stammer fra et etruskisk navn med ukjent betydning.
En tredje russisk variant er at Nina er en form av navnet Nino, som dels er et georgisk kvinnenavn, dels et italiensk mannsnavn.
Videre er Nina i Europa ofte en forkortelse for navn som slutter på -nina, og -nine.
Sist men ikke minst kan Nina komme fra det det greske navnet Ninos, med opphav i det assyriske Nin, «gudinne, herskerinne».
Ordet nina betyr for øvrig «snill, hyggelig» på persisk, «vakre øyne» på hindu, «mor» på swahili, «venn» på arabisk, «blomst» på gammelgresk og «ild» på indianerspråket Quechua. På spansk betyr ordet niña «liten jente».



(Hebraisk: Gud var nådig, Gud har vist tjeneste); (Persisk: fin); (Hindi: vakker); (Swahili: mor); (Indianer: sterk eller mektig); (Arabisk: venn); (Gresk: blomst)

"DNA-prøvene fra Murlo og Volterra (byer i Toscana, tidligere Etruria - mine tilføyelser) er mye mer korrelert med de fra de østlige folkeslagene enn til de andre innbyggerne i Italia," sa Alberto Piazza fra Universitetet i Torino, som presenterte forskningen. "En bestemt genetisk variant, som ble funnet i prøvene fra Murlo, ble bare delt med mennesker fra Tyrkia." 

I år pekte en lignende, men mindre avgjørende studie som sporet DNA som ble overført fra mødre til døtre, på et direkte genetisk innspill fra vestlige Asia. I 2004 brukte et team av forskere fra Italia og Spania prøver tatt fra etruskiske gravkamre for å fastslå at etruskerne var mer genetisk beslektet med hverandre enn moderne italienere.
Historikeren Livy, som skrev i det første århundre f.Kr., hevdet at etruskerne var fra Nord-Europa. 
Men, i 2013 viste en annen studie som ble utført med de samme gruppene, kun ved bruk av arvelig DNA, ingen genetiske koblinger til Tyrkia. Disse resultatene støttet teorien til en annen eldgammel historiker, Dionysius av Halicarnassus, som hevdet at etruskerne alltid hadde vært der.... 





Det spesielle er at strikkinga starter med tåa. Oppskrift
Fant jammen mitt forsøk også under søkeordet tyrkiske sokker, men jeg begynte på hælen. Det var før jeg visste at det var motsatt! 


Det finnes videoer som viser teknikken her: 


Karl Bang 1935

søndag 24. november 2019

Kassa


    

Dette er en gammel kasse jeg fikk sammen med arvegodset fra onkelen min, blant annet bordet jeg har malt sjakkmønster på. Det har vært en kasse til spole med "virrer" oversatt til godt norsk!
Jeg søkte på nettet med firmanavnet og fikk treff:


En dag falt kassa ned fra hylla i drivhuset og endte opp i flere deler. I går henta jeg alle delene for å sette dem sammen igjen. Men det var ikke enkelt. Fant ikke fram i puslespillet og ødela til og med en av sidene. Som klubbe kom endelig den jeg laga i studietida, til bruk!
For å finne ut hva jeg hadde gjort feil, måtte jeg hente fram noen gamle bilder fra drivhuset på bloggen. Kanskje det forstørra bildet kan gi meg løsningen?
Men aller først må jeg lime på biten som knakk av ...
Tror jammen jeg har spolen med kobbertråd et eller annet sted også. Så her er det kobling mellom forrige ukes tema og denne ukas tema.


Under sammenslåinga fikk den siden med sår, enda et, men da var siden allerede på plass. Det må ha været en svakhet i treet akkurat der.


Voila, her er sidene satt sammen igjen, og kassa så klar som jeg makter å gjøre den, til ny nytte!
Noen som har forslag til hva jeg kan ha oppi den? Størrelsen er 8 x 8 cm.
Takk så langt for alle idéer om bruk. Jeg tror jeg har en aning om hva det blir i første omgang....




Det var noen av dere som gjerne ville se et bilde av broa vår under "bue-utfordringen". Her kommer det. Siden vi tok ferja over Glomma til Gamlebyen i går kveld for å gå på konsert, fikk jeg anledning til å knipse et!

lørdag 23. november 2019

Historien om badet




Det var en gang et "nybygg" fra 1990 med flislagt bad og ganggulv. I april 2019 var det plutselig en dam på gulvet i gangen. Det viste seg at dusjvannet hadde funnet veien bak flisene, under gulvet på badet og videre ut i gangen. Skadene ble omfattende. Forsikringen dekker kun følgeskader, så badet repareres for egen regning.


2.juli 
Alt i skaper og skuffer måtte ut og lagres i stua, på soverommet, vaskerommet og på rommene i annen etasje. Umulig å finne hva vi har lett etter disse ukene.



Egentlig skulle arbeidet ha starta i midten av juni, og i følge kontrakt 1 ferdigstilt 31.juli. Første arbeidsdag ble ca. 14 dager forsinka. Nå skulle det ha ring ei bjelle hos meg...
I kontrakt 2 var arbeidet utsatt tilsvarende dager, med sluttføring 14. aug.
Jeg har prøvd å dokumentere framdriften:


17.juli 
Riving har starta. Fjerning av isolasjon blottla skadene innover.
Å dusje rett på fliser som ble lagt i 1990 uten membran på veggen fra gulv til tak, gir slike resultater på bakenfor stående vegg.


23.juli 

2.aug.


10.aug.


13.aug. 
Badet skulle ha vært ferdig!


Disse murerne etterlot seg spor av en slett jobb.


18. aug. 
Rot i gangen med badekar og baderomsinnredningen - og hele inngangspartiet... og hellene fulle av sementsøl.


19.aug. 
Enda mer søl fra murerne!



23.aug.


30. aug. 
Før flislegging, gulvet er blitt perfekt takket være nye murere. Nytt vindu med metallramme på plass.


 Ingen gjester har fått plass i stua denne sommeren!



Lagring i stua.


2.sep. 
Fliser kommet opp på to vegger


3. sep. 
Gulvflisene på plass!


4.sept.
Nesten ferdig med flislegging av veggene, skjønner at flisleggeren er lei nå, fordi disse flisene passer best til små veggpartier!!!! Det hadde ingen fortalt meg.
Arbeidet er ikke blitt gjort i den mest naturlige rekkefølgen og det har ført til en del komplikasjoner.


På baderomsgulvet kom tre like fliser på rekke og rad. Her skulle det vært lagt slik at ingen like fliser ble liggende ved siden av hverandre. Den feilen er blitt værende. For mye jobb å skifte dem ut. Jeg får kjøpe en lekker baderomsmatte og legge over den midterste flisa. Veldig irriterende når gulvet skulle bli nytt og lekkert. Brukte lang tid på å finne rette fliser!


Avfallet ble liggende ute...


Baderomsinnredingen er tilbake...


Stua er fremdeles oppbevaringsrom.


Og hvorfor skulle ikke vi ha skjult anlegg når det var slik det opprinnelig var? Det ble retta opp, men følgende ble at vi ble satt tilbake i tid. Nye lister og skurklosser ble kjøpt inn for å skjule stedet der ledningene til varmekablene kommer opp fra gulvet.


Løsningen med klosser måtte selvfølgelig videreføres på de andre hjørnene. Her er soveromsdøra. Den ble kutta av 1,7 cm nede av snekkeren for å kunne åpnes siden gulvet var blitt nærmere to cm høyere enn det gamle, men avtalen med entreprenøren var at hele dørramma skulle heves! 
Årsaken er at speilene må stå i forhold til hverandre. Ved å kutte dørbladet nede, forskyves proporsjonene mellom tverrplankene oppe og nede. Ny dør må spesialbestilles.


23. november
Fremdeles står baderomsinnredningen på gulvet. Det var på tide å ta i bruk dusjen nede på iskaldt gulv! Det pga dusjeforbud i annen etasje. Der begynner fugemassen å løsne, og flisene i dusjhørnet er bevegelig. Vi vil ikke ha en ny lekkasje, så vi flyr opp og ned i mørket for å hente toalettsaker.
Ikke rart vi bomma på det siste trinnet i mørket!
I en mørklagt gang i morgentimene i november er det ikke lett å se hvor siste trinn i trappa er. To ganger har jeg bomma på det og en gang Herren i Huset. Heldigvis har vi unngått å måtte kjøre på legevakta med skadene!


Vi sover på allrommet i annen etasje for slik ser soverommet vårt ut, lager. Her ligger alt tøyet som var i skapet i gangen.


Allrommet! Jeg har tøy i løse skuffer, i plastbokser og over stoler, klær som brukes og sommertøy som skulle ha vært rydda bort.


I trappeavsatsen står plastbokser med julepynt. Ingen vits i å rydde dem tilbake på plassen under trappa før jul... Resten står i trappegangen oppe sammen gamle leker.


Maleren kom i uke 45, sparkla, la ny tapet og malte veggene i gangen. 
Stua er som den var 18. august, like overfylt og støvete. Jeg har ikke tall på hvor mange blåmerker jeg har fått på kroppen. Dulter stadig bort i noe som står der det ikke skulle ha stått. Vi må gå som i en labyrint, eller kan det best kalles som i spissrotgang, for å komme fra det ene rommet til det andre.


Om seks dager fyller herren i Huset år. Det hadde vært hyggelig å få samla familien, men utsiktene for det ser dårlige ut. Hva med jul- kan vi ha gjester her da?
Den muntlige avtalen var først at dette skulle være ferdig i midten av juli. Det ble justert til 1. august på den første skriftlige kontrakten, så til 14. august på den neste. Det er snart fire måneder siden!
Ovnen vår er ikke montert og varmekablene uten strøm. Takk for mildværet så langt.
Jeg er helt apatisk og lei, tålmodigheten min er brukt opp. Fremdeles gjenstår masse belisting i taket, å få det elektriske på plass- og ikke minst venter vi på nytt garderobeskap. Det skal komme om fire dager. Det gamle ble ubrukelig fordi det var for trangt mellom hengsler og ny vegg mot badet.
Gjett om vi ser fram til å komme i orden!

Moralen er: 
* ikke dusj rett på fliser lagt før år 2000!
* sjekk hvor mange jobber entreprenøren har samtidig, vår har seks!
* ha kontrakt med dagmulkter på forsinkelser!
* ikke la deg blende av hyggelige håndverkere!
* sørg for referanser!

Til orientering viser det seg at entreprenøren bare er 23 år og overtok firmaet etter faren sin i april. Han har en bratt læringskurve. Det samme har vi!
Herren i Huset syntes vi trenge litt oppmuntring og kom hjem med en bukett skjønne roser.

Garderobeskapet ankommet 27.nov.