søndag 31. januar 2010

Ett motiv, en bild-sex månader: dammen, 31. januar

*




Årets første måned er straks over. Det har vært en av de kaldeste siden målingene startet for 110 år siden.
Vi har hatt et termometer som har vist under 20 minusgrader på det tøffeste. Da dette bildet ble tatt var det bare minus 10,5. Kun en dag har hatt null grader. Elva har vært frosset igjen, og vannrøret i kjelleren vår frøs i likhet med mange andre.
Nå ligger det snø i lufta. Litt nytt hvitt dekke kom i forgårs. Den gamle snøen var blitt møkkete, så det passet godt. Egentlig har det ikke falt så mye snø i området som ellers i landet der det meldes om snøhøyder til langt oppover øra.





Månen har vært så nær jorda som mulig. Jeg kunne ikke akkurat se at den var så stor på himmelen i natt. Bildet er tatt kl. 03.05 utenfor døra vår.





Flere månedsbilder:

Lisa
Mia
Timian o akeleia
André
*

Brødrene Limbourg, Januar

*



Brødrene Paull, Herman og Jehanequin de Limbourg var sønner av en billedhugger. De lærte gullsmed kunst i Paris og gikk i tjeneste hos hertugen de Berry, der de produsert en av de mest berømte av alle illuminerte manuskripter. Alle tre brødre døde i 1416 som ofre for en epidemi.
I læreboka jeg brukte for noen år tilbake, Billedspor av Gunnar Danbolt og Mabel Kjerschow, sto det under overskriften:
Den flamske 1400-tallsmaleri-den sanselige verden.
I Flandern startet det med brødrene Limbourg og deres illustrasjoner til Les très riches Heures du Duc Berry (1413-16). Det er en bok med tidebønner ordnet etter årets måneder og dager. Slottene til hertugen er med på alle bildene (med unntak av februar). Det var en betingelse for å få oppdraget!
 

Første januar 1408 fikk Paul de Limbourg en gullring med en smaragd i form av en bjørn av hertugen. I 1411 ga han hertugen den "uekte" boka (laget av malt trevirke i form av en bok, hadde ingen blader eller skript, dekket med hvit fløyel, med to sølvforgylte sløyfer rundt armene til hertugen) "Pol de Limbourc et ses deux FRERES". Vi kan forestille oss hvordan hertugen reagerte da han mottok en ny bok av sine spesielle håndverkere og fant ut at det bare var en spøk. Brødrene Limbourgs fikk gaver på andre tider av året også.
Januarmotivet viser altså tradisjonen med å gi nyttårgaver til hverandre. Det har tydeligvis vært en skikk blant det høyere laget av folket på kontinentet på 1400-tallet. Jeg kjenner ikke til tilsvarende her hos oss! 


Pedimentet over det rektangulære motivfeltet viser astrologiske data for januar, månens og solas posisjoner, stjernetegn, dyrekretser osv.
Dokumenter fra 1408 og 1409, vitner om enda mer spesielle forhold mellom Duke og Limbourgs. På slottet i Etampes holdt hertugen en åtte år gammel jente fra Bourges som het Gillette la Mercière, mot morens vilje, i forvaring. Hertugen ønsket at den unge jenta skulle gifte seg med sin «Peintre alemant (den tyske maleren)". Kong Karl VI ville gripe inn for å få omgjort giftemålet av den unge jenta, men vi kjenner fra nyere dokumenter at Paul de Limbourg faktisk giftet seg med Gillette la Mercière. En ytterligere indikasjon på deres spesielle forhold finnes i et dokument av 1434 vedrørende en eiendom i Bourges. Dokumentet lister som en tidligere eier, hertugens maler, "Pol, natif du país d'Alemaigne (Paul, innfødt av landet Tyskland)". Fra andre dokumenter vi vet at eiendommen hadde blitt overtatt av hertugen i 1401 som ga det opprinnelig til kasserer sin. Etter oppsigelsen av kassereren ga hertugen huset til Paul de Limbourg. Eiendommen er beskrevet i 1434 som en av de mest storslåtte og mest romslige i byen Bourges.
Bildet som framgår av dokumentene er dramatisk forskjellig fra den tradisjonelle håndverkeren i denne perioden. Den vanlige lønna, annen godtgjørelse og Noble House gir dem i en sosial og økonomisk posisjon langt utover det som var vanlig. Deres karriere var avhengig av evnen til å samarbeide. Originalitet og individualitet var ikke velkomment. Selv blant hoffets kunstnere i denne perioden, ble brødrene Limbourgs posisjon sett på som eksepsjonell.

Under er alle de tolv illustrasjonene samlet. Kortene kjøpte jeg første gang jeg besøkte Lovre der noen av originalene henger. 



http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Billedkunst/Symbolik_og_emblematik
http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Religion_og_mystik/Sp%C3%A5domskunst,_astrologi_og_magi/astrologi
http://www.artstamps.dk/TIDSTAVLE_Gotik.htm 
*

lørdag 30. januar 2010

Urtete

*



Det er ikke akkurat tid for å samle urter nå, men for de som ikke har noen kvister på tørkelager, er det stort utvalg på apoteket. Ikke noe drikke gjør bedre for kroppen i vinterkulda.
De fleste urtene er vitamin- og mineralrike og utgjør et sunt, styrkende kosttilskudd ved siden av å ha helbredende egenskaper.

RØTTER samles fra to- og flerårige planter
KNOLLER i blomstringstiden
BLADER så lenge de finnes på trærne
BLOMSTER i begynnelsen av blomstringstida
FRUKT og FRØ når de er modne BARK om våren eller når bladene springer ut, og etter løvfall

Ta alltid bare friske og sunne planter
Sank aldri inn umiddelbart etter regnvær elllet sterk morgendugg
Tørkingen bør skjepå et tørt og skyggefullt sted til urtene er knusktørre
En urtekur bør ikke vare over fire måneder i trekk, men kan godt påbegynnes igjen etter en måned.
Men mange urter og blandinger kan brukes hele tida som styrkende hverdagste.
Følg angitt dosering som er urten i knust form.
Barn skal bare ha halvparten av hva som er angitt.


Bjerk/Bétula

Ifølge den eldste oppfatningen av urtenes virkning hadde plantene en sjel som ga dem krefter, og enkelte trær var boliger for ånder som kunne helbrede forskjellige sykdommer.
Bjerk, eik, furu og gran er slike trær, og det er ikke så mange år siden folk ofret øl til gårdens bjerk...
Bjerkeasken blandet med kokende vann, var et velbrukt vaske- og rensemiddel. Ellers hevdes det at bjerka virker blodrensende og vanndrivende.
Bjerkesaft (som tappes av treet om våren) er et fint kosttilskudd, spesielt ved vårslapphet. den inngår også som ingrediens i forskjellige hårmidler.
Innhold:
Mineraler, kalksalter, garvestoff og sukker. Blader, bark og saft kan brukes. Barken bør samles inn om våren, blader både vår og høst.
Tilbereding:
1 ss til 1/4 l kokende vann, trekkes i 15 min, 2 kopper daglig


Ask/Fraxinus excélsior

Ask er som de fleste andre planter blitt brukt mot forskjellige lidelser i årtusener.
Avkoket ble mye brukt mot bukhinnebetennelse, syfilis, malaria, gulsott, slangebitt og som slankemiddel.
En del overtro har også vært knyttet til dette treet, og i følge et gammelt sagn skulle det kunne stoppe blødninger og helbrede sår. Oppskriften var å holde et trestykke i hver hånd til de ble varme...
Både bark og blader brukes , og samles vår og sommer.
Innhold:
Fraxin, garvestoffer, vitaminer og mineraler.
Tilbereding:
50 g bark og blader til 1 l vann. Småkokes under lokk i ca. 2 timer. Siles og oppbevres kaldt. I kopp 2-3 ganger daglig, helst på tom mave!


Einer
/Juniperus communis
Ikke bare ved Middelhavet, men også her hjemme ble einerbær veldig tidlig brukt mot forskjellige sykdommer. Einerbærolje var et skattet middel til inngnidning ved gikt og reumatisme, og brukt innvortes som urindrivende og blodrensende middel.
Knuste, tørkede einerbær brukes i dag mye som smakstilsetting i viltsaus - det gir god smak!
Bær, tre og nåler kan brukes, men best er bærene. De samles inn om høsten (når de er modne), mens tre og nåler kan samles hele året.
Innhold:
Eteriske oljer, bitterstoffer, harpiks, litt garvesyre, inverstukker, flaronglykosider og kalsium.
Som te:
1 ss knuste, tørkede bær ( og/eller tre og nåler) overhelles kokende vann og trekkes i 15 min. Drikkes varm, gjerne to kopper daglig.


Hestehov/Tussilago farfara

Dette "ugresset" har som det latinske navnet tilsier (tussi=hoste), vært brukt mot hoste i lange tider. I Norden har bladene vært anvendt ved sårbehandling, utkokt mot bronkitt og kikhoste.
Hestehov har også vært brukt av leger i folke- og urtemedisinen, og brukes fremdeles mot forskjellige lidelser.
Blomstene samles inn i april-mai, og baldene i mai-juni.
Innhold:
Store mengder slim, dekstrin, litt garvesyre, eggehvitte, sake, salpetersurt salt, kalisalter og en rekke vitaminer.
Tilbereding:
2 ss blomster/blader og 1/2 l vann kokes forsiktig i 10 min.
Drikkes varmt, gjerne søtet med honning. 2 kopper daglig.


Marsfiol/Viola odorata




Denne urten ble i folkemedisinen brikt mot epilepsi og febersykdommer.
Marsfiol dyrkes i haver, men finnes også viltvoksende. Rot, blader og blomst brukes, og samles inn under blomstringeni mars-april.
Innhold:
Saponiner, zyanin, eggehvite, gummi, sukker, slim og eteriske oljer.
Tilbereding:
1 ss til 1/2 l vann. dette gis et oppkok og trekkes i 5 min. 2-3 kopper daglig (Barn tar 1 ss hver time om dagen). For store doser med fører brekninger, og kan derfor brukes som brekkmiddel.


Marianøkleblom/Primula officinalis




Her er flere arter med samme virkning, men mest brukt er narianøkleblom. Den hellige Hildegaard ga planten navnet "himmelnøkkelen" på 1100-tallet og anbefalte den mot melankoli, som styrkemiddel etter langvarig sykdom, som hjertestyrkende middel, mot lammelser og hjerneblødning. Utvortes mot hodepinem hevelser og som grøntomslag på føttene mot podagra.
Fremdeles brukes den i Tyskland mot forskjellige kvegsykdommer.
Planten samles i mars-mai. Rot og blomst brukes.
Innhold:
Glycosidene primverin og primulaverin, zyklamin og saponin.
Tilbereding:
1 ss til 1/2 l kokende vann. Trekkes i 10 min. 2 kopper varm te daglig.
Salat:
De friske, unge vårbladene er veldig næringsrike og kan godt brukes som salat eller grønn pynt til maten.


Ryllik/Achillea millefolium



Ryllik vokser vilt over hele den nordlige halvkule, men stammer egentlig fra Asia og Sørøst-Europa. Den har vært et skattet legemiddel siden oldtiden, og var også knyttet til overtro i det den ble brukt til djelvelsutdrivelse.
Medisinsk brukte oldtidslegene den mot mange sykdommer, menstruasjonssmerter, blødninger, spolorm, kolikk og tannpine. Brukt utvortes skulle den også ha den egenskapen at den fjernet rynker!!!!!
Hele urten brukes, og den samles inn i mai-september.
Innhold:
Flere vitaminer, eteriske oljer, cineol, achillein, litt garvestoff, aske, kalium og klorofyll.
Tilbereding:
1-2 ss til 1/2 l kokende vann. Trekkes i 15 min. 2 kopper daglig.


Grobladkjempe/Platago major

Det finnes mange arter av denne planta, men mest brukt er grobladkjempe og smalkjempe.
Som legeplante er den godt kjent som sårmiddel (noe vikingene blant annet brukte den mye til),
og i antikken og middelalderen ble den ellers brukt mot diaré, hundebitt, vattersott, blære- og nyresykdommer osv. Mot hoggormsbitt skulle man dryppe plantens saft i såret.
Grobladkjempe dyrkes til medisinsk bruk, men vokser også vilt overalt i Norden.
Bladene bør høstes før frøbæring, mens hele planten kan samles inn i tiden juli-august.
Innhold:
Kiselsyre, bitter- og garvestoffer, glycosidet aucubin, slim og svovel.
Tilbereding:
1-2 ss til 1/4 l kokende vann, trekkes i 10 min. 2-4 kopper daglig.
Enkelte påstår at planten er fin som røykeavvenningsmiddel.


Hyrdetaske/Capsella burs pastoris
Hyrdetaske er en ganske vanlig "ugressplante" som har vært flittig brukt siden oldtiden mot blødninger etter fødsler. ellers er den blitt brukt mot vattersott (vann i kroppen), innvendige byller, eksem, skrofulose (tuberkulose i lymfekjertlene hos barn) og kaldfeber. Det hevdes av enkelte i dag at planten fremmer tarmaktiviteten og virker urindrivende.
Både stilk, blomst og belg brukes, og planten samles inn vår og høst.
Innhold:
Mye kalium, kalsium, natriumsalter og sitronsyre.
Tilbereding:
2 ss til 1/2 l kokende vann, trekkes i 10 min. 1 kopp morgen og kveld.
Noen mener at ved sterk menstruasjon kan det være bra å drikke 1 kopp daglig i åtte dager før perioden begynner, og under menstruasjonen 1 ss hver 1/2 time, helst avkjølt!


Kjerringrokk/åkersnell/Equisetum arvense
Uttrekk av kjerringrokk var allerede for over to tusen år siden anbefalt mot en rekke lidelser, mot tuberkulose, vann i kroppen, urinveislidelser, lungebetennelse, til å stoppe neseblødninger og ved forkjølelesesykdommer. Planten skulle også være et godt slankemiddel. Dampen innåndes med slimløsende virkning ved forkjølelse og influensa.
Innhold:
Den er spesielt rik på kiselsyre, og inneholder ellers bitterstoffer, pektinsyre, kalsium, kalium, natrium, jern, mangan, svovel, magnesium og vitaminer.
Tilbereding:
3 ss til 1/2 l vann, kokes forsiktig i 1/2 time. 1-2 kopper på "fastende hjerte".


Skjørbuksurt/Cochlearia officinalis
Som en kan se av navnet, ble denne planten først og fremst brukt mot skjørbuk, en sykdom som tidligere var mye utbredt, særlig hos sjøfolk, blant fattige og i fengseler. Takket være høynet levestandard med kostholdsopplysning og sunn og vitaminrik kost, er den nesten utryddet her.
I Norge "syltet" man planten i tønnevis for vinterbruk mot sykdommen. Den ble populært kalt finnmarkskål.
Hele urten kan brukes, og den kan samles inn hele året.
Innhold:
C-vitamin, natron, svovelholdig olje, eggehvitte og alkaiske safter.
Tilbereding:
1-2 ss til 1/2 l kokende vann. Trekkes i 10 min, 2 kopper daglig.


Prikkperikum/Hyperikum perforatum

Denne urten har vært tilknyttet mye overtro, og det skyldes vel sagnene om hvordan den oppsto.
Ett sier at den vokste fram av Kristus blod da han ble korsfestet. Et annet at den vokste fram av døperen Johannes blod da hans hode ble båret fram på et fat etter at Salome hadde danset for Herodes.
prikkperikum hevdes å være urin/vanndrivende.
Planten vokser vilt nesten over hele landet, og høstes i juli-august. Både blomsten og bladene brukes.
Innhold:
Garvestoffer, bitterstoff, pektinsyre, eteriske oljer og farvestoffer.
Tilbereding:
1 ss til 1/4 l vann, gis et kort, forsiktig oppkok ( 5 min). 1 koppdaglig på "fastende hjerte"!


Blåbær/Vaccinium myrtillus
I generasjoner har blåbær og plantens blader vært anvendt mot diaré, skjørbuk, forkjølelse og sukkersjuke. Det hevdes at bladene virker lett desinfiserende ved blærelidelser.
Bærene virker stoppende, og er gode mot diaré. Et avkok kan brukes til munnskyllinger ved snue og forkjølelse. Bær og blader samles inn om høsten.
Innhold:
Mineraler og vitaminer, spesielt C
Tilberedning:
Bærene gis et lite oppkok, 2-5 min mens bladene trekkes i kokende vann 10-15 min, ca 4 ss til 1/2 l vann. 1 kopp slurkvis i løpet av dagen!!!!
Kilde: Norsk Ukeblad nr. 23-80
xxx

fredag 29. januar 2010

Blomstrende fredag, primula

*




En liten gammel akvarell av vårens kjennetegn, primulaen, er mitt bidrag denne uka. Den ble aldri fullført, men noen ganger er det greit nok! Bare et blad kan sies å være sånn noenlunde ferdig.
I år var den månedens blomst i januar.
Farvene rødt og grønt er komplimentærfarver, og ved siden av hverandre bidrar de til en sterkere farveopplevelse. Derfor er røde roser noe av det mest strålende vi kan ha i bedet.
Primula kommer av ordet ”primus” som betyr først. Helt siden Viktoriatiden har det vært en lidenskap å dyrke primula i vinduskarmen og i hagen. Primula kommer opprinnelig fra fjellområdene i Europa og de tempererte områdene av Asia og Nord-Amerika. Det er bare noen få arter av primula som brukes som stueplanter, de fleste vokser vilt eller finnes som hageplanter.





Jeg fikk sånn lyst på en primula etter å ha lagt inn dette at tulipanene i dag ble byttet ut med en primula. Det var primualer i mange farver, et spill jeg ikke ante de fantes i, så det ble tre stykker i gave til ei venninnne også! Jeg valgte en rosa, for rød ble for mye jul og gul for mye påske.





Tips for primula
• Plasseres lyst, men ikke direkte sollys
• Lar du planten stå kjølig, står den lengre
• Holdes jevnt fuktig, men unngå at planten blir stående i vann
• En svak gjødseldose kan gis annen hver uke i blomstringstiden.
Kilde: http://www.obp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=229
*

torsdag 28. januar 2010

Himmelkikk, Glomma

*






Where on earth:
longitude E11.2, latitude N60.9
11:15 local time at 26.01.2010, twelve below zero
16:05 local time at 28.01.2010, zero



The river Glomma was totally frozen on Tuesday. Yesterday it was open again, because we got a jump in temperature due to the storm Ask that ravaged the country, but tomorrow the cold will come back. And it is reported snow! May be the view will be similary to Tuesday.



*

onsdag 27. januar 2010

Plantefarver til ære for Mia!

Plantefarver



Etter som årene gikk, lærte folk å utvinne farver. Egypterne lagde malakittgrønt av mineralet malakitt fra Sinaifjellet for ca. 6000 år siden. Fønikerne utvant purpurrødt av murexsneglen ved Middelhavet for ca. 3000 år siden.
Etter hvert ble også flere planter anvendt i framstillingen av farver. I India farvet folk ull med krapplanten allerede 1700 år. f.Kr. , og etterhvert som århundrene gikk, ble den ene planten etter den andre uløselig knyttet til farvekunsten.
Først på slutten av 1800-tallet kom de kjemiske farvene på makedet.



Teppe strikket av gran farvet med krapprot og kongler. Rya er også vevd med farva filler...

Noen planter har så sterke farvepigmenter at de har vært brukt opp gjennom tidene til å farve eller male med.
Det er ulike deler på plantene som benyttes. Rød framstilles av rota til krapp, indigo av bladene, det samme gjør gulgrønn av bjørk.
Til strikketeppet over har jeg brukt garn farvet med krapp og kongler. Jeg hadde et prosjekt med elever i sjuende klasse for en del år tilbake. De skulle farve garn med materialer de hadde plukket i skogen. Det ble fiasko! Sjuendeklassingene likte jo ikke annet enn rødt, blått og hvitt!
Fillerya på gulvet er også selvfarvet, men med batikkfarver som gir en helt annen farveskala.

Balderbrå (Tripleurospermum inodorum) Hele planta uten rot, nyplukket. Gul til rødgul.
Like før blomstring. Gir gul til gulgrønn farve.

Bjørk (Betula verrucosa) Blad friske eller tørket. Kvister og bark.

Burot (Artemisia vulgaris) Hele planta uten rot. Grønn.
Kan gi både grønngule, rødgule og grårosa farver.




Gran (Picea ables) Bar og kongler. Kan gi grå, rødgul og rødbrun farve.

Gåseblom (Anthemis tinctoria) Blomstene friske eller tørka. Gir sterk gul farve.

Hestehov (Tussilago farfara) Friske blader. Kan gi grønngul, brungul, mosegrønn eller sterkt grønngul farve.

Hundekjeks (Anthriscus silvestris) Hele planten, helst før blomstringen. Grønngul farve.

Hvitmaure (Galium boreale) Røttene Gir rød farve

Krushøymol (Rumex crispus) Hele planta. Grågrønn og grå farve.

Løvetann (Taraxacum Officinale) Bladene. Gul til gulgrønn farve.

Lav - Granlav, steinlav og islandslav (Vulpicida pinastri, Parmelia saxatilis, Cetraria islandica)
Skrapes av med kniv, tørkes og lagres. Gir gul til gulgrønn farve.

Kvitkork (korkje = Ochrolechia tartarea) - Gir purpurfarve til ullgarn.

Krapp (Rubia tinctorum) Rød til brungul farve.

Marikåpe (Alchemilla vulgare) Hele planta. Gul eller grågrønn farve.

Melbær (Arctostaphylos uva-ursi) Gule farver.

Myske (galuim odoratum) Av roten framstilles farvestoffet tyrkisk rødt.

Pors (Myrica gale) Hele planta, frisk eller tørket) Grønngul, brungul, grågrønn farve.

Reinfann (Chrysanthemum vulgare) Blad og blomster, friske eller tørka. Gul farve.



Reinfann

Rogn (Sorbus aucuparia) Løv og bark. Gul til gulbrun farve eller brun.

Røsslyng (Calluna vulgaris) Hele planta før blomstring eller i blomst. Gul til gulbrun farve eller bare brun.

Skjegglav (Usnea barbata) Hele laven. Rødgul farve.

Åkersnelle (Equisetum silvaticum) Hele planta. Grågul eller brungul til brun farve.

Vaid (Isatis tinctoria) er en toårig plante av korsblomstfamilien som har vært brukt til å farge garn med.
Planta kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men finnes i dag i forvillet form over det meste av Europa. Den foretrekker tørre bakker og grunnlendt mark. Første år dannes en bladrosett med ca. 30 cm lange hårete blad. Andre året kommer blomsterstanden, som kan bli opptil 2 m høg. Blomstene er gule og likner på rapsblomster. Bladene inneholder det fargeløse glykosidet indikan. Dette spaltes ved hjelp av ensymer til sukker og indoksyl, som ved gjæring oksideres til indigo.


Vaid har vært brukt som farveplante helt siden antikken. Den eldste skriftlige nedtegnelsen om farging ved vaid stammer fra Cæsar. Han beretter om et folkeslag på de britiske øyene som farga huden blå med vaid. Derved fikk de et spesielt vilt og skremmende utseende. Romerne kalte folket for piktere.
Fra middelalderen var Thübringen i Tyskland særlig kjent for farving med vaid. Fram til 1500-tallet var vaiden spesielt viktig for blåfarving av lerret. Da kom «ekte indigo» fra tropene på markedet, framstilt av erteplanten Indigofera tinctoria, og utkonkurrerte den hjemlige produksjonen. Etter at det lyktes å framstille indigo syntetisk i 1880, er så å si all naturlig indigo forsvunnet fra markedet.




Blåbærlyng, rogn og bjørk, kongler, krapp
Grønne
  • Bjørkeløv - Betula verrucosa - oljegrønn
  • Reinfann - Tanacetu vulgare - varm gressgrønn
  • Trollheggbark - Frangula alnus - grønn
  • Bregner - div. arter - blekgrønn

Blågrønne
  • Bjørkeløv - Betula verrucosa - blågrønn
  • Blåbær - Vaccínum myrtillus - mellomblå
  • Vassarv - Stellaria media - blekblå
  • Skoggjamne - Lycopodium (Diphasium) complanatum - mørkeblå
Gule
  • Bjørkeløv - Betula verrucosa - gulbrun
  • Engsoleie - Ranunculus acris - gulgrå
  • Grønnvier - Salix phylicifolia x Salix glauca - frisk gul
  • Krushøymol - Rumex crispus - sterk gul
  • Ryllik - Achillea millefolium - gul
  • Oreløv Alnus - blekgul
  • Tiriltunge – Lotus corniculatus – gul


Ryllik


Svarte
  • Orebark Alnus - svart
  • Heggbark - Prunus padus - svart
  • Engsyre - Rumex acetosa - svart
  • Krekling - Empetrum nigrum - svart
  • Brissel /brasiltre - cæsalpina echinata - svart
Grå
  • Engkall - Rhinantus serotinus - grå
  • Pors - Myrica gale - grå
  • Skogstorknebb - Geranium silvaticum - gråbrun
Brune
  • Skogstorknebb - Geranium silvaticum - gråbrun
  • Prikkoerikum - Hypericum perforatum - kastanjebrun
  • Trollheggbark- Frangula alnus - brun
Røde
  • Røsslyng - Calluna vulgaris - mellomrød
  • Kvitmaure - Galium boreale - rød

Indigo eller indigoblått er en mørk blåfiolett farve som utvinnes fra planten Indigofera anil. Indigo er det eldste farvestoff man kjenner, og er funnet brukt i bånd hos mumier i Egypt . Naturlig indigo stammer fra Bengal i Øst-India, og navnet betyr «farven fra India». Farvestoffet finnes også i andre planter samt i en snegleart i Middelhavet. Syntetisk indigo kom på markedet rundt 1900 og brukes i dag til farving av bl.a. dongeri
Fargestoffet finnes også i andre planter. Før indigo-farvestoffet kom til Europa fra India ble planten vaid brukt til blåfarging.
Indigo var en av de vanskeligste farvene å fremstille syntetisk. Adolf Baeyer var den første som fikk den laget (1880).
Som farve inngår den i farvespekteret og har bølgelengder rundt 500-520 nm. Den regnes som en av regnbuens syv farger, men trolig tatt med for å oppnå tallmagi med syv farger. I representasjoner av farvespekteret deles indigo som regel mellom blå og lilla.

Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.






Baldishol-teppet er vevd med plantefarvet garn en gang på slutten av 1100-tallet. Det som er igjen av teppet, viser motiv fra månedene april og mai. Vevnaden er 118 høyt og 203 cm bredt. Garnet er en blandig av spellsau-ull og lin.

Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite).
Kilde: http://www.bio.uio.no/plfys/haa/leks/p/plantefarging.htm
Hvis noen er interessert i oppskrifter, kan jeg sende dem på e-post!

Plantefarging - Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite).
Blå farge kan man få fra Indigo arrecta som inneholder glykosidet indican. Ved å knuse plantevev kommer beta-glykosidaser i kontakt med indican og glykosidbindingen brytes. Ved oksidasjon i luft dannes indigotin. Fargen indigo kommer fram ved gjæring av blader. Vaidplanten (Isatis tinctoria) gir også blå farge. Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.
Saflortistel (Carthamus tinctorius) inneholder carthamin (carthamon) som gir rød farge. Krapp (Rubia tinctoria) gir rød farge. Blodrot (Sanguinaria canadensis) gir rød farge.
Gule farger kommer f.eks. fra fargereseda (Reseda luteola; gul gåseblom (Anthemis tinctoria); melbær (Arctostaphylos uva-ursi; fargemorbærtre; gulspon (Morus tinctoria); gurkemeie (Curcuma longa); fargeginst (Genista tinctoria. Annatto (Bixia orellana, achiote) fra materiale som omgir frøene gir rød farge og inneholder bixin (ligner et karotenoid). Er ikke vannløselig og må løses i fett eller olje. Brukes i leppestift). Valnøtt-tre (Juglans regia) og sandeltre gir brune farger. Andre planter brukt til farging er orebark og fernambuk (rødtre) (Caesalpinia echinata).

Cochinille er et fargestoff som kommer fra skjoldlus som lever på kaktusen Optunia robusta. Henna er en oransje farge fra bladene til Lawsonia inermis og brukes til hårfaring. På 1850-tallet ble det laget syntetiske anilinfarger.

Ikke mett av stoff om plantefarving? Se garn og les mer om det i hagen på Granheim:
- og siden om lav hos meg her:


*

En frossen elv- a frozen river

*


I går var Glomma, Norges lengte elv, fullstendig frosset ved utløpet. Svanene, endene og de andre sjøfuglene hadde problemer med å finne åpet vann. Isflakene var som lapper i et teppe. Den krystalliserte isen hevet seg som et broderi, og et ganske tjukt lag med klar is dannet bakgrunnen.






Yesterday Glomma, Norway´s longest river, was completely frozen in the delta. Swans, ducks and other seabirds had trouble finding running water. Flakes of ice were like laps in a quilt. The crystallized ice rose like embroidery, and a fairly thick layer of clear ice formed the background.

Klikk her for å se flere vannbilder:
Click here to see more images of water:


Den første svana tok til vingene og fløy avsted!
The first swan flew away!
Bildene er ikke av all verdens beste kvalitet. Jeg har alltid et lite Olympus Minidigital i veska for snap shots. Det begrenser zooming og pixelkapasitet.
The pictures are not the world's best quality. I always carry a little Olympus Mini Digital in my bag wherever I go, for snap-shots. It limits the zooming and pixel capacity.




*

S for både seid og slekta mi

*


Bildene er kornete pga dårlig lys og gammelt 
videokamera, dessverre! 

Seid
Gjennom seiden kunne menneskene skaffe seg innsikt i fortid og framtid, og de kunne se inn i fremmede og ukjente verdener.
Det var vanlig at folk tilkalte seidkvinnen når de var i krise eller ønsket å få løst vanskelige spørsmål. Derfor var hun både fryktet og respektert. Som velkomstmålltid fikk hun mat tilberedt av blod fra hjertene av alle dyrene på gården.
Seiden kunne mane fram både hvit og svart magi. Det var kvinnene som sto for seiden, men Frøya lærte Odin å seide. Seidkvinnen kunne gjennom trance foreta et hamskifte og frigjøres fra sin jordiske kropp.
Seiden fant sted i skumringen gjerne i et skogsholt en høstkveld, og redskapene hennes var seidstaven og ganden. Mens vovlene rundt hennes startet å gaule, falt hun lenger og lenger inn i trancen.

 


Seidkvinnen var lett å kjenne igjen. Hun skulle sitte høyt oppå en hjel med pute av dun. Hun var en eldre kvinne, kledd i blå kappe, handsker av katteskinn og rundt livet bar hun et belte der det var festet en skinnpose. Her oppbevarte hun spåtingene sine. På føttene hadde hun skinnsko med lisser det var tredd perler på. På hodet hadde hun en lammeskinnslue med for av katteskinn. Hun bar også en ring på storetåa.
Til seidkvinnenes eiendeler hørte blant annet jernsaks, flintkniv og øks, nåler, kammer, skrin av lind, eske av siv, hylster av beinvedbark, muslingskjell, kråkeboller, små runde steiner, pinner av piletre, poser med furufrø, spinnehjul, teiner.
De små pinnene ble brukt til å spå med, furufrøene er i folketroen knyttet til fruktbarhetsmagi og kråkebollene ble båret som amuletter.

 


Den måtte skje mens det var nymåne eller fullmåne -mens månen ennå hadde kraften sin i behold.
Enkelte har satt seiden i  forbindelse med månen, og mener at koret påkalte månens kraft i sangen og at seidkvinnen ble ”månesyk”- lunatic.
Frøya var månegudinne ved siden av å være fruktbarhetsgudinne - Frøyas hovgydje har vært den som fremmet den hvite seiden, støttet av kvinnelige medhjelpere og styrket matriarkatet.






Kvinnene stilte spørsmålene om sin skjebne til seidkvinnen. Mens vovlene rundt henne startet å gaule, falt hun lenger og lenger inn i trancen. Seidkvinnen kom i trance gjennom volvenes korsang ”vardlokkur”. Volvene brukte galdrer, trylleformularer, som kommer av samme ord som ”gale”, noe som gir et hint om at disse ble resitert i grell diskant. Det hadde en magisk kraft.
Vardlokkur – nordisk= den som inneslutter åndene, åndelokking
Volva betyr ”stavbærerske”. Redskapene hennes var seidstaven og ganden, liten pinne. Volvene satt i en sirkel rundt seidhella. Seidkvinnen satt på en pute fylt med hønsefjær. Sjelen  - vården (betyr også omsorg) - forlot legemet og kunne ferdes fritt. Når seidkvinnens sjel hadde vært ute av kroppen en stund, vekte ei ung ugift jente henne opp igjen med sang.
Så fikk kvinnene svar på spørsmålene sine! Før seidkvinnen gikk fra gården, fikk hun en gave som takk for hjelpen.




Forberedelse til seid
I en grav som kalles Blidegn-graven i Danmark, er det funnet gjenstander med symbolsk verdi: Forsteinede sjøpiggsvin ”steiner” som visstnok skal ha hatt evne til å frembringe lyn og torden (tordenstein) hvis de falt ned fra himmelen. Folk samlet dem opp for de  skulle beskytte mot lyn. Sammen med mange små gjenstander ble det funnet en liten sivkurv som inneholdt en liten eske med kråkebolla, kongleskjell av pinje (frukbarhetssymbol) og frø av blærennøtt - Staphylea pinnata. Kelterne plantet busken på graver. Jo flere frø det finnes I frukten man får, jo lykkeligere blir man. Den er en amulett man har i pungen, som gir magisk kraft. Brikkevev og øsekar av sølv er andre gravgjenstander, samt vevde stoffer, og små hvite steiner, blant gjenstandene i graven.

Egentlig hadde jeg planer om å "legge inn et ord" for slektsbloggen min i dette innlegge på S.
Sjølom det ikke ble sånn, viser jeg likevel til linken. http://allmyroots-slektami.blogspot.com/
Det som er morsomt er at jeg ved en tilfeldighet kom inn på en islandsk side da jeg drev og gjorde litt research om slekta mi på nettet. Her fant jeg de siste leddene i rekka bakover, og lenger bakover enn til sagnkonger kommer jeg nok ikke. Det er absolutt siste slektsledd.
Jeg regner med at mange nordmenn- og kvinner har forgreninger til samme sagnkonge uten å vite om det. Her har noen sjansen til å utvide sitt forhold til slekta l a n g t  bakover i tid, nemlig til Yngvi Háfdanarson  20 f. Kr. Han var Tyrkjakonungur står det skrevet i teksten!
Her er veslejenta som er min mor, og starten på ferden tilbake i tid. Klikk på bildet!





Flere innlegg på S i ABC-tema hos Petunia finnes her:


*

tirsdag 26. januar 2010

Freja Freia Froya Frija Friia Freija Freya Freyja Frøya Fröa Reija - figurer

*


Frøyafiguren laga jeg i leire, men den ble ødelagt i brenninga. Noen av delene lot seg lime sammen og ble brukt i innspillingen som et funn i jorda. Siden den originale figuren ble laget i bronsealderen, var det ikke urimelig at kvinnene i jernalderen kunne finne den under torva i lysningen i mellom bjørkestammene.
Bronsefiguren er funnet i Faardal, Danmark og er fra tidlig bronsealder. Arkeologer antar at det er en fruktbarhetsgudinne fordi ho holder venstre hånd på hjertet og høyre hevet opp mot hodet. Ho har sannsynligvis holdt en orm eller slange i handa.
Ho var gudinna for fruktbarhet, kjærlighet, månen, havet, jorden, underverdenen, død, fødsel, jomfru, mor, alt opphav, dronning av himmelen, hersker av skjebnen, av stjernene, av magi, eier av den store purka knyttet til det oppofrende villsvinet, kattenes herskerinne, lederen av valkyrjene, sagaen eller siersken som inspirerte til hellig poesi, i sum var ho så mangesidig som hvilken som helst annen av fruktbarhetsgudinnene.

Andre Frøyafigurer funnet eller kopiert eller nyskapt: 


Kopi av svensk bronsefigur fra 500-tallet.
Om halsen har ho smykket Brisingamen. 



ca.800 f. Kr.
Freya Gervasi Centurion Alabaster



Dette 5,5cm høye hengesmykket av forgylt sølv fra vikingtida forestiller en kvinne kledd i en fornem drakt og med store, kunstferdige fletter. Kanskje er det Frøya. Det store smykket på brystet hennes er i så fall Brisingamen. Ved siden av figuren lå en liten båt. Figuren er funnet på en storgård fra Vikingtida ved Tisso på Skjælland.



Fra Loftotur vikingmuseum 

 
Kopi fra Sunnmøre-Foto: Maya



 
Fra videofilmen om kvinner i jernalderen, midtsommerfest for Frøya


Hellige plasser
Ofringene foregikk i lunder etter eldgamle skikker.
Kvinnene samlet seg på små skjermede plasser i skogen mens mennene foretrakk åpne plasser og store sletter til sine samlinger.
Offerplassen var gjerne på en slette,  ved et vann eller en vår myr.