Plantefarver til ære for Mia!

Plantefarver

Etter som årene gikk, lærte folk å utvinne farver. Egypterne lagde malakittgrønt av mineralet malakitt fra Sinaifjellet for ca. 6000 år siden. Fønikerne utvant purpurrødt av murexsneglen ved Middelhavet for ca. 3000 år siden.
Etter hvert ble også flere planter anvendt i framstillingen av farver. I India farvet folk ull med krapplanten allerede 1700 år. f.Kr. , og etterhvert som århundrene gikk, ble den ene planten etter den andre uløselig knyttet til farvekunsten.
Først på slutten av 1800-tallet kom de kjemiske farvene på makedet.

Teppe strikket av gran farvet med krapprot og kongler. Rya er også vevd med farva filler...

Noen planter har så sterke farvepigmenter at de har vært brukt opp gjennom tidene til å farve eller male med.
Det er ulike deler på plantene som benyttes. Rød framstilles av rota til krapp, indigo av bladene, det samme gjør gulgrønn av bjørk.
Til strikketeppet over har jeg brukt garn farvet med krapp og kongler. Jeg hadde et prosjekt med elever i sjuende klasse for en del år tilbake. De skulle farve garn med materialer de hadde plukket i skogen. Det ble fiasko! Sjuendeklassingene likte jo ikke annet enn rødt, blått og hvitt!
Fillerya på gulvet er også selvfarvet, men med batikkfarver som gir en helt annen farveskala.

Balderbrå (Tripleurospermum inodorum) Hele planta uten rot, nyplukket. Gul til rødgul.
Like før blomstring. Gir gul til gulgrønn farve.

Bjørk (Betula verrucosa) Blad friske eller tørket. Kvister og bark.

Burot (Artemisia vulgaris) Hele planta uten rot. Grønn.
Kan gi både grønngule, rødgule og grårosa farver.




Gran (Picea ables) Bar og kongler. Kan gi grå, rødgul og rødbrun farve.

Gåseblom (Anthemis tinctoria) Blomstene friske eller tørka. Gir sterk gul farve.

Hestehov (Tussilago farfara) Friske blader. Kan gi grønngul, brungul, mosegrønn eller sterkt grønngul farve.

Hundekjeks (Anthriscus silvestris) Hele planten, helst før blomstringen. Grønngul farve.

Hvitmaure (Galium boreale) Røttene Gir rød farve

Krushøymol (Rumex crispus) Hele planta. Grågrønn og grå farve.

Løvetann (Taraxacum Officinale) Bladene. Gul til gulgrønn farve.

Lav - Granlav, steinlav og islandslav (Vulpicida pinastri, Parmelia saxatilis, Cetraria islandica)
Skrapes av med kniv, tørkes og lagres. Gir gul til gulgrønn farve.

Kvitkork (korkje = Ochrolechia tartarea) - Gir purpurfarve til ullgarn.

Krapp (Rubia tinctorum) Rød til brungul farve.

Marikåpe (Alchemilla vulgare) Hele planta. Gul eller grågrønn farve.

Melbær (Arctostaphylos uva-ursi) Gule farver.

Myske (galuim odoratum) Av roten framstilles farvestoffet tyrkisk rødt.

Pors (Myrica gale) Hele planta, frisk eller tørket) Grønngul, brungul, grågrønn farve.

Reinfann (Chrysanthemum vulgare) Blad og blomster, friske eller tørka. Gul farve.

Reinfann

Rogn (Sorbus aucuparia) Løv og bark. Gul til gulbrun farve eller brun.

Røsslyng (Calluna vulgaris) Hele planta før blomstring eller i blomst. Gul til gulbrun farve eller bare brun.

Skjegglav (Usnea barbata) Hele laven. Rødgul farve.

Åkersnelle (Equisetum silvaticum) Hele planta. Grågul eller brungul til brun farve.

Vaid (Isatis tinctoria) er en toårig plante av korsblomstfamilien som har vært brukt til å farge garn med.
Planta kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men finnes i dag i forvillet form over det meste av Europa. Den foretrekker tørre bakker og grunnlendt mark. Første år dannes en bladrosett med ca. 30 cm lange hårete blad. Andre året kommer blomsterstanden, som kan bli opptil 2 m høg. Blomstene er gule og likner på rapsblomster. Bladene inneholder det fargeløse glykosidet indikan. Dette spaltes ved hjelp av ensymer til sukker og indoksyl, som ved gjæring oksideres til indigo.


Vaid har vært brukt som farveplante helt siden antikken. Den eldste skriftlige nedtegnelsen om farging ved vaid stammer fra Cæsar. Han beretter om et folkeslag på de britiske øyene som farga huden blå med vaid. Derved fikk de et spesielt vilt og skremmende utseende. Romerne kalte folket for piktere.
Fra middelalderen var Thübringen i Tyskland særlig kjent for farving med vaid. Fram til 1500-tallet var vaiden spesielt viktig for blåfarving av lerret. Da kom «ekte indigo» fra tropene på markedet, framstilt av erteplanten Indigofera tinctoria, og utkonkurrerte den hjemlige produksjonen. Etter at det lyktes å framstille indigo syntetisk i 1880, er så å si all naturlig indigo forsvunnet fra markedet.

Blåbærlyng, rogn og bjørk, kongler, krapp

Grønne

• Bjørkeløv - Betula verrucosa - oljegrønn
• Reinfann - Tanacetu vulgare - varm gressgrønn
• Trollheggbark - Frangula alnus - grønn
• Bregner - div. arter - blekgrønn

Blågrønne

• Bjørkeløv - Betula verrucosa - blågrønn
• Blåbær - Vaccínum myrtillus - mellomblå
• Vassarv - Stellaria media - blekblå
• Skoggjamne - Lycopodium (Diphasium) complanatum - mørkeblå

Gule

• Bjørkeløv - Betula verrucosa - gulbrun
• Engsoleie - Ranunculus acris - gulgrå
• Grønnvier - Salix phylicifolia x Salix glauca - frisk gul
• Krushøymol - Rumex crispus - sterk gul
• Ryllik - Achillea millefolium - gul
• Oreløv Alnus - blekgul
• Tiriltunge – Lotus corniculatus – gul

Ryllik

Svarte

• Orebark Alnus - svart
• Heggbark - Prunus padus - svart
• Engsyre - Rumex acetosa - svart
• Krekling - Empetrum nigrum - svart
• Brissel /brasiltre - cæsalpina echinata - svart

Grå

• Engkall - Rhinantus serotinus - grå
• Pors - Myrica gale - grå
• Skogstorknebb - Geranium silvaticum - gråbrun

Brune

• Skogstorknebb - Geranium silvaticum - gråbrun
• Prikkoerikum - Hypericum perforatum - kastanjebrun
• Trollheggbark- Frangula alnus - brun

Røde

• Røsslyng - Calluna vulgaris - mellomrød
• Kvitmaure - Galium boreale - rød

Indigo eller indigoblått er en mørk blåfiolett farve som utvinnes fra planten Indigofera anil. Indigo er det eldste farvestoff man kjenner, og er funnet brukt i bånd hos mumier i Egypt . Naturlig indigo stammer fra Bengal i Øst-India, og navnet betyr «farven fra India». Farvestoffet finnes også i andre planter samt i en snegleart i Middelhavet. Syntetisk indigo kom på markedet rundt 1900 og brukes i dag til farving av bl.a. dongeri
Fargestoffet finnes også i andre planter. Før indigo-farvestoffet kom til Europa fra India ble planten vaid brukt til blåfarging.
Indigo var en av de vanskeligste farvene å fremstille syntetisk. Adolf Baeyer var den første som fikk den laget (1880).
Som farve inngår den i farvespekteret og har bølgelengder rundt 500-520 nm. Den regnes som en av regnbuens syv farger, men trolig tatt med for å oppnå tallmagi med syv farger. I representasjoner av farvespekteret deles indigo som regel mellom blå og lilla.

Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.

Baldishol-teppet er vevd med plantefarvet garn en gang på slutten av 1100-tallet. Det som er igjen av teppet, viser motiv fra månedene april og mai. Vevnaden er 118 høyt og 203 cm bredt. Garnet er en blandig av spellsau-ull og lin.

Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite).

Kilde: http://www.bio.uio.no/plfys/haa/leks/p/plantefarging.htm

Hvis noen er interessert i oppskrifter, kan jeg sende dem på e-post!

Plantefarging - Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite).
Blå farge kan man få fra Indigo arrecta som inneholder glykosidet indican. Ved å knuse plantevev kommer beta-glykosidaser i kontakt med indican og glykosidbindingen brytes. Ved oksidasjon i luft dannes indigotin. Fargen indigo kommer fram ved gjæring av blader. Vaidplanten (Isatis tinctoria) gir også blå farge. Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.
Saflortistel (Carthamus tinctorius) inneholder carthamin (carthamon) som gir rød farge. Krapp (Rubia tinctoria) gir rød farge. Blodrot (Sanguinaria canadensis) gir rød farge.
Gule farger kommer f.eks. fra fargereseda (Reseda luteola; gul gåseblom (Anthemis tinctoria); melbær (Arctostaphylos uva-ursi; fargemorbærtre; gulspon (Morus tinctoria); gurkemeie (Curcuma longa); fargeginst (Genista tinctoria. Annatto (Bixia orellana, achiote) fra materiale som omgir frøene gir rød farge og inneholder bixin (ligner et karotenoid). Er ikke vannløselig og må løses i fett eller olje. Brukes i leppestift). Valnøtt-tre (Juglans regia) og sandeltre gir brune farger. Andre planter brukt til farging er orebark og fernambuk (rødtre) (Caesalpinia echinata).

Cochinille er et fargestoff som kommer fra skjoldlus som lever på kaktusen Optunia robusta. Henna er en oransje farge fra bladene til Lawsonia inermis og brukes til hårfaring. På 1850-tallet ble det laget syntetiske anilinfarger.

Ikke mett av stoff om plantefarving? Se garn og les mer om det i hagen på Granheim:
- og siden om lav hos meg her:

Se også
http://no.wikipedia.org/wiki/Plantefarger
http://snl.no/fargeplanter
http://bjornoya.org/?p=5501
Plantefarving

*