Urtete

*

Det er ikke akkurat tid for å samle urter nå, men for de som ikke har noen kvister på tørkelager, er det stort utvalg på apoteket. Ikke noe drikke gjør bedre for kroppen i vinterkulda.
De fleste urtene er vitamin- og mineralrike og utgjør et sunt, styrkende kosttilskudd ved siden av å ha helbredende egenskaper.

RØTTER samles fra to- og flerårige planter
KNOLLER i blomstringstiden
BLADER så lenge de finnes på trærne
BLOMSTER i begynnelsen av blomstringstida
FRUKT og FRØ når de er modne BARK om våren eller når bladene springer ut, og etter løvfall

Ta alltid bare friske og sunne planter
Sank aldri inn umiddelbart etter regnvær elllet sterk morgendugg
Tørkingen bør skjepå et tørt og skyggefullt sted til urtene er knusktørre
En urtekur bør ikke vare over fire måneder i trekk, men kan godt påbegynnes igjen etter en måned.
Men mange urter og blandinger kan brukes hele tida som styrkende hverdagste.
Følg angitt dosering som er urten i knust form.
Barn skal bare ha halvparten av hva som er angitt.


Bjerk/Bétula
Ifølge den eldste oppfatningen av urtenes virkning hadde plantene en sjel som ga dem krefter, og enkelte trær var boliger for ånder som kunne helbrede forskjellige sykdommer.
Bjerk, eik, furu og gran er slike trær, og det er ikke så mange år siden folk ofret øl til gårdens bjerk...
Bjerkeasken blandet med kokende vann, var et velbrukt vaske- og rensemiddel. Ellers hevdes det at bjerka virker blodrensende og vanndrivende.
Bjerkesaft (som tappes av treet om våren) er et fint kosttilskudd, spesielt ved vårslapphet. den inngår også som ingrediens i forskjellige hårmidler.
Innhold:
Mineraler, kalksalter, garvestoff og sukker. Blader, bark og saft kan brukes. Barken bør samles inn om våren, blader både vår og høst.
Tilbereding:
1 ss til 1/4 l kokende vann, trekkes i 15 min, 2 kopper daglig


Ask/Fraxinus excélsior
Ask er som de fleste andre planter blitt brukt mot forskjellige lidelser i årtusener.
Avkoket ble mye brukt mot bukhinnebetennelse, syfilis, malaria, gulsott, slangebitt og som slankemiddel.
En del overtro har også vært knyttet til dette treet, og i følge et gammelt sagn skulle det kunne stoppe blødninger og helbrede sår. Oppskriften var å holde et trestykke i hver hånd til de ble varme...
Både bark og blader brukes , og samles vår og sommer.
Innhold:
Fraxin, garvestoffer, vitaminer og mineraler.
Tilbereding:
50 g bark og blader til 1 l vann. Småkokes under lokk i ca. 2 timer. Siles og oppbevres kaldt. I kopp 2-3 ganger daglig, helst på tom mave!


Einer/Juniperus communis
Ikke bare ved Middelhavet, men også her hjemme ble einerbær veldig tidlig brukt mot forskjellige sykdommer. Einerbærolje var et skattet middel til inngnidning ved gikt og reumatisme, og brukt innvortes som urindrivende og blodrensende middel.
Knuste, tørkede einerbær brukes i dag mye som smakstilsetting i viltsaus - det gir god smak!
Bær, tre og nåler kan brukes, men best er bærene. De samles inn om høsten (når de er modne), mens tre og nåler kan samles hele året.
Innhold:
Eteriske oljer, bitterstoffer, harpiks, litt garvesyre, inverstukker, flaronglykosider og kalsium.
Som te:
1 ss knuste, tørkede bær ( og/eller tre og nåler) overhelles kokende vann og trekkes i 15 min. Drikkes varm, gjerne to kopper daglig.


Hestehov/Tussilago farfara
Dette "ugresset" har som det latinske navnet tilsier (tussi=hoste), vært brukt mot hoste i lange tider. I Norden har bladene vært anvendt ved sårbehandling, utkokt mot bronkitt og kikhoste.
Hestehov har også vært brukt av leger i folke- og urtemedisinen, og brukes fremdeles mot forskjellige lidelser.
Blomstene samles inn i april-mai, og baldene i mai-juni.
Innhold:
Store mengder slim, dekstrin, litt garvesyre, eggehvitte, sake, salpetersurt salt, kalisalter og en rekke vitaminer.
Tilbereding:
2 ss blomster/blader og 1/2 l vann kokes forsiktig i 10 min.
Drikkes varmt, gjerne søtet med honning. 2 kopper daglig.


Marsfiol/Viola odorata



Denne urten ble i folkemedisinen brikt mot epilepsi og febersykdommer.
Marsfiol dyrkes i haver, men finnes også viltvoksende. Rot, blader og blomst brukes, og samles inn under blomstringeni mars-april.
Innhold:
Saponiner, zyanin, eggehvite, gummi, sukker, slim og eteriske oljer.
Tilbereding:
1 ss til 1/2 l vann. dette gis et oppkok og trekkes i 5 min. 2-3 kopper daglig (Barn tar 1 ss hver time om dagen). For store doser med fører brekninger, og kan derfor brukes som brekkmiddel.


Marianøkleblom/Primula officinalis




Her er flere arter med samme virkning, men mest brukt er narianøkleblom. Den hellige Hildegaard ga planten navnet "himmelnøkkelen" på 1100-tallet og anbefalte den mot melankoli, som styrkemiddel etter langvarig sykdom, som hjertestyrkende middel, mot lammelser og hjerneblødning. Utvortes mot hodepinem hevelser og som grøntomslag på føttene mot podagra.
Fremdeles brukes den i Tyskland mot forskjellige kvegsykdommer.
Planten samles i mars-mai. Rot og blomst brukes.
Innhold:
Glycosidene primverin og primulaverin, zyklamin og saponin.
Tilbereding:
1 ss til 1/2 l kokende vann. Trekkes i 10 min. 2 kopper varm te daglig.
Salat:
De friske, unge vårbladene er veldig næringsrike og kan godt brukes som salat eller grønn pynt til maten.


Ryllik/Achillea millefolium



Ryllik vokser vilt over hele den nordlige halvkule, men stammer egentlig fra Asia og Sørøst-Europa. Den har vært et skattet legemiddel siden oldtiden, og var også knyttet til overtro i det den ble brukt til djelvelsutdrivelse.
Medisinsk brukte oldtidslegene den mot mange sykdommer, menstruasjonssmerter, blødninger, spolorm, kolikk og tannpine. Brukt utvortes skulle den også ha den egenskapen at den fjernet rynker!!!!!
Hele urten brukes, og den samles inn i mai-september.
Innhold:
Flere vitaminer, eteriske oljer, cineol, achillein, litt garvestoff, aske, kalium og klorofyll.
Tilbereding:
1-2 ss til 1/2 l kokende vann. Trekkes i 15 min. 2 kopper daglig.


Grobladkjempe/Platago major
Det finnes mange arter av denne planta, men mest brukt er grobladkjempe og smalkjempe.
Som legeplante er den godt kjent som sårmiddel (noe vikingene blant annet brukte den mye til),
og i antikken og middelalderen ble den ellers brukt mot diaré, hundebitt, vattersott, blære- og nyresykdommer osv. Mot hoggormsbitt skulle man dryppe plantens saft i såret.
Grobladkjempe dyrkes til medisinsk bruk, men vokser også vilt overalt i Norden.
Bladene bør høstes før frøbæring, mens hele planten kan samles inn i tiden juli-august.
Innhold:
Kiselsyre, bitter- og garvestoffer, glycosidet aucubin, slim og svovel.
Tilbereding:
1-2 ss til 1/4 l kokende vann, trekkes i 10 min. 2-4 kopper daglig.
Enkelte påstår at planten er fin som røykeavvenningsmiddel.


Hyrdetaske/Capsella burs pastoris
Hyrdetaske er en ganske vanlig "ugressplante" som har vært flittig brukt siden oldtiden mot blødninger etter fødsler. ellers er den blitt brukt mot vattersott (vann i kroppen), innvendige byller, eksem, skrofulose (tuberkulose i lymfekjertlene hos barn) og kaldfeber. Det hevdes av enkelte i dag at planten fremmer tarmaktiviteten og virker urindrivende.
Både stilk, blomst og belg brukes, og planten samles inn vår og høst.
Innhold:
Mye kalium, kalsium, natriumsalter og sitronsyre.
Tilbereding:
2 ss til 1/2 l kokende vann, trekkes i 10 min. 1 kopp morgen og kveld.
Noen mener at ved sterk menstruasjon kan det være bra å drikke 1 kopp daglig i åtte dager før perioden begynner, og under menstruasjonen 1 ss hver 1/2 time, helst avkjølt!


Kjerringrokk/åkersnell/Equisetum arvense
Uttrekk av kjerringrokk var allerede for over to tusen år siden anbefalt mot en rekke lidelser, mot tuberkulose, vann i kroppen, urinveislidelser, lungebetennelse, til å stoppe neseblødninger og ved forkjølelesesykdommer. Planten skulle også være et godt slankemiddel. Dampen innåndes med slimløsende virkning ved forkjølelse og influensa.
Innhold:
Den er spesielt rik på kiselsyre, og inneholder ellers bitterstoffer, pektinsyre, kalsium, kalium, natrium, jern, mangan, svovel, magnesium og vitaminer.
Tilbereding:
3 ss til 1/2 l vann, kokes forsiktig i 1/2 time. 1-2 kopper på "fastende hjerte".


Skjørbuksurt/Cochlearia officinalis
Som en kan se av navnet, ble denne planten først og fremst brukt mot skjørbuk, en sykdom som tidligere var mye utbredt, særlig hos sjøfolk, blant fattige og i fengseler. Takket være høynet levestandard med kostholdsopplysning og sunn og vitaminrik kost, er den nesten utryddet her.
I Norge "syltet" man planten i tønnevis for vinterbruk mot sykdommen. Den ble populært kalt finnmarkskål.
Hele urten kan brukes, og den kan samles inn hele året.
Innhold:
C-vitamin, natron, svovelholdig olje, eggehvitte og alkaiske safter.
Tilbereding:
1-2 ss til 1/2 l kokende vann. Trekkes i 10 min, 2 kopper daglig.


Prikkperikum/Hyperikum perforatum
Denne urten har vært tilknyttet mye overtro, og det skyldes vel sagnene om hvordan den oppsto.
Ett sier at den vokste fram av Kristus blod da han ble korsfestet. Et annet at den vokste fram av døperen Johannes blod da hans hode ble båret fram på et fat etter at Salome hadde danset for Herodes.
prikkperikum hevdes å være urin/vanndrivende.
Planten vokser vilt nesten over hele landet, og høstes i juli-august. Både blomsten og bladene brukes.
Innhold:
Garvestoffer, bitterstoff, pektinsyre, eteriske oljer og farvestoffer.
Tilbereding:
1 ss til 1/4 l vann, gis et kort, forsiktig oppkok ( 5 min). 1 koppdaglig på "fastende hjerte"!


Blåbær/Vaccinium myrtillus
I generasjoner har blåbær og plantens blader vært anvendt mot diaré, skjørbuk, forkjølelse og sukkersjuke. Det hevdes at bladene virker lett desinfiserende ved blærelidelser.
Bærene virker stoppende, og er gode mot diaré. Et avkok kan brukes til munnskyllinger ved snue og forkjølelse. Bær og blader samles inn om høsten.
Innhold:
Mineraler og vitaminer, spesielt C
Tilberedning:
Bærene gis et lite oppkok, 2-5 min mens bladene trekkes i kokende vann 10-15 min, ca 4 ss til 1/2 l vann. 1 kopp slurkvis i løpet av dagen!!!!

Kilde: Norsk Ukeblad nr. 23-80

xxx