Bergarter, mineraler og steiner - Charoite

 Charoite

For å gjøre det helt klart, dette bildet er ikke mitt, men lånt av http://webmineral.com/specimens/picshow.php?id=2731 inntil jeg får mitt eget. Jeg har skjønt at mange deler lidenskapen for stein med meg, og har som alle dem, plukka med meg steiner fra fjern og nær. Koffertene og sekkene og veskene har vært fulle av store steiner,  små steiner,  grå steiner og blå steiner.

 

Det har vært overvekt og sprengte glidelåser og underlige formasjoner i bagasjen på kontrollørenes skanneskjermer, og flere ganger har jeg gått nesten skjelven gjennom tollen, for tenk om jeg ville få  beskjed om å tømme lommene!!!

Jeg har steiner fra toppen av Galdhøpiggen, fra under Eifeltårnet, fra standa på Chios, fra Korfu, fra ørkenen i Wadi Rom og Tenerife. Men hva som er hva, er jeg ikke lenger sikker på, for i sommer la jeg dem alle sammen i en haug for å mure dem inn i Frøyas stjerne (et blomsterbed jeg ikke ble ferdig med før høsten kom).

 

Noen av steinene har blitt halskjeder, og noen har blitt duftsteiner. Jeg gnir dem inn med eteriske oljer, og det siver godlukt rundt i hele huset. Og steinene får sin dype, klare farve tilbake...

For en stund siden begynte jeg også å kjøpe steinkjeder som suvenir. Det ble en samlemani uten sidestykke. Og smykkeskrinet ble overfylt. Men klarer jeg å besinne meg, nei!

Lenge har jeg hatt charoite på ønskelista. Det er en utrolig vakker stein -og dyr fordi gruvene i Sibir der den tas ut av fjellet, bare er åpen i sommermånedene når tela er ute av jorda. Så enn så lenge må jeg nøye meg med alle de andre vakre steinene jeg er så heldig å ha. Jeg har dem for skjønnhetens skyld. Den helende virkningen de måtte ha, er bare en bonus!

I fjor lagde jeg en bildeserie over hvilke steinarter jeg har kjeder av. Den ligger fremdeles godt bevart i en harddisk som sa takk for seg. Derfor tar jeg opp tråden og samler sammen steinene en gang til.

Jeg starter i dag med en stein jeg IKKE har!

Farvene i hvert stykke charoite spenner fra lys lavendel, fiolett og til mørk lilla med både hvit, grå og svart veining. Det danner et virvlende mønster av krystaller.

Betegnelsen for charoite er (Ca, K, Na) 3Si4O10 (OH, F) H2O. Det er et uvanlig og sjeldent mineral.

Utgangspunktet for bergarten er kalkstein som befinner seg i et alkali-rikholdig lag i fjellet og som konstant er under påvirking av varme, trykk og enda viktigere, tilførsel av unike kjemikalier. Disse forholdene danner kalkstein om til charoite.

Russerne oppdaget først charoite i 1947 i Murun fjellene i Yakutia, men det ble ikke kjent i Vesten før i 1978. Charoite finnes bare ett sted - langs Charo elva som har gitt bergarten navn. Denne delen av Russland er kjent for sitt avskrekkende klima og terreng.

Hvorfor charoite ikke er funnet andre steder, er ikke fullt ut forstått. 

Charoite brukes som en dekorativ stein og som en edelsten.  Den skal ha evne til å virke beroligende fordi den renser energi...

Ikke rart at charoite er uimotståelig! 

Noen steiner befinner seg fremdeles inne, samlet i en bolle laget på tradisjonselt vis oppe i fjellet ved Teide. Steinen til venstre er egentlig ingen stein, men salt fra en gruve i Polen. Der er en hel katedral hogd ut i fjellet. Den lå ute tidligere, og under et styrtregn skrumpet den inn til det halve! Litt synd at jeg ikke tenkte på at det var salt!

Nederst er glimmer fra svigermors barndomsgård Øvretveit i Telemark. Der er det også amasonit-brudd.

Steiner kjøpt inn på studiereiser i Moskva og Harrare (Herren i huset har vært i Zimbabwe- ikke jeg).

 

Bøkene mine, et par av dem er helt fra barne- og ungdomstida!

*