Hekates planter, barlind og sypress!
Jeg leser som før nevnt i et tidligere innlegg, under etiketten Nærvær, boka Dødens Codex av Gert Nygårdhaug. Der har gudinnen Hekate en sentral rolle, og jeg ble nysgjerrig akkurat som Fredric Drum, bokas rollefigur, på hvilken betydning gudinnen har hatt i antikken.
HEKATE (Hecate) var gudinnen for magi, trolldom, natten, månen, spøkelser og hadde kontakt med de døde Hun var det eneste barnet til Titanes Perses og Asteria. Av Asteria arva ho makt over himmel, jord og hav.
Hekate hjalp Demeter å finne Persefone ved lede Demeter gjennom natten med flammende fakler. Etter mor-dattergjenforening ble hun Persefones veileder og ledsager i Hades.
Tre metamorfosemyter beskriver opprinnelsen til dyrene hennes: den svarte hunhunden og polekaten (et husdyr som ble holdt i tidligere tider for å jakte skadedyr). Hunden var den trojansk dronningen Hekabe (Hecuba) som hoppet i sjøen etter Troyas fall og ble forvandlet til en hund av gudinnen. Polekaten var enten heksen Gale som ble forvandla som straff for sin "inkontinens", eller Galinthias, jordmor til Alkmene (Alcmena), som ble forvandla av den rasende gudinnen Eileithyia, men senere adoptert av den sympatiske Hekate.
Hekate ble vanligvis avbilda i gresk vasemaleri som en kvinne som holdt to fakler. Noen ganger var hun kledd i et knelangt skjørt og jaktstøvler, omtrent som Artemis. Som statue ble Hekate ofte framstilt i tre utgaver som symbol for en gudinne for korsveier eller kryssningspunkter.
Navnet hennes betyr "arbeider langveisfra" fra det greske ordet hekatos. Den maskuline formen til navnet, Hekatos, var en vanlig epitel av guden Apollon. Her vil epitel være en merkelig oversettelse... sees her først og fremst i sammenheng med navn/benevnelse.
Hekate ble identifisert med en rekke andre gudinner inkludert Artemis, Selene (Månen), Despoine, sjøegudinnen Krataeis (Crataeis), gudinnen til den tauriske khersonesen i Skythia, den kolkiske (colchiske) nymfen perseis, heltinnen Iphigeneia (som jeg engang hadde rollen som under dramastudiene), den thrakiske gudinnene Bendis og Kotys (Cotys), den euboiske nymfen Maira (hundestjernen), den Eleusinske nymfen Daeira og den boiotiske nymfen Herkyna (Hercyna).
HE′CATE (Hekatê), var en mystisk guddommelighet som i følge den vanligste tradisjonen var datter av Persaeus eller Perses og Asteria. Det er grunnen til at ho også kalles Perseis. Andre beskriver ho som en datter av Zeus og Demeter, og oppgir at ho ble sendt ut av faren på leting etter Pershone. Andre igjen gjør Hekate til datter av Zeus enten med Pheraea eller Hera som mor. Og andre kilder sier til slutt at ho var en datter av Leto eller Tartarus. Homer nevner henne ikke.
I henhold til de mest ekte tradisjonene ser det ut til at Hekate har vært en gammel thrakisk guddommelighet, og en Titan, som fra Titans tid hersket i himmelen, på jorden og i havet, som skjenket dødelige rikdom, seier, visdom, lykke til sjømenn og jegere, og velstand for ungdom og til storfeene. Alle disse gavene kan samtidig ha blitt holdt tilbake av Hekate hvis dødelige ikke fortjente dem. Ho var den eneste blant titanene som beholdt denne makta under Zeus styre, og ble hedret av alle de udødelige gudene.
Hekate hjalp også gudene i krigen mot Gigantene, og drepte Clytius. Denne omfattende makten som Hekate hadde, var sannsynligvis grunnen til at ho senere ble forveksla og identifisert med flere andre guddommeligheter, og på lang sikt ble en mystisk gudinne med feiringer i Samothrace og på Aegina. Som dronningen over all natur identifiseres Hekate med Demeter, Rhea (Cybele eller Brimo), som jegernes og ungdommens beskytter med Artemis (Curotrophos), og som månens gudinne blir ho sett på som den mystiske Persefonen. Gudinna var videre forbundet med tilbedelsen av andre mystiske guddommeligheter som Cabeiri og Curetes, og også med Apollo og musene.
Grunnarbeidet til disse forvirringene og ulike identifikasjonene, spesielt med Demeter og Pershone, kommer til syne i den homeriske salmen til Demeter. I følge denne salmen var Hekate, foruten Helios, den eneste guddommen som fra hulen sin observerte bortføringen av Persefone. Med en fakkel i hånden fulgte hun Demeter i søket etter Persefone; og da sistnevnte ble funnet, ble Hekate hos henne som sin ledsager. Hekate ble dermed en guddom av de dødes verden, men denne forestillingen var ikke vanlig før de greske tragedienes tid. Hekate beskrives i denne sammenhengen som en mektig og ansett guddom som herska over de dødes sjeler, ho var gudinna for renselse og helbredelse, ledsaga av hunden Stygian. Hekate fødte Scylla. Faren var Phorcos. Kilder viser også til at Hekate var barnløs.
Et annet veldig viktig trekk som oppsto er at hun var en infernalsk guddommelighet, nemlig at hun ble sett på som et spektralt vesen som om natta sendte alle slags demoner og forferdelige fantomer fra underverdenen, som lærte bort trolldom, som bodde på steder der to veier kryssa hverandre, på graver og i nærheten av blodet til de drapssiktede. Sjøl vandra ho rundt med de dødes sjeler. Ankomsten ble fulgt av sutring og hyl fra hunder.
Et antall epiteletter gitt av dikterne inneholder hentydninger til disse trekkene ved folketroen.
Hekate beskrives med et forferdelig utseende, enten med tre kropper eller tre hoder, den ene hest, den andre hund og den tredje løve eller orm. I andre framstillinger også som ku og villsvin!
I kunstverk ble ho noen ganger representert som et enkelt vesen, men noen ganger også som et trehodet monster. Foruten Samothrace og Aegina, finner vi omfattende omtale av Hekates tilbedelse på Argos og i Athen, der ho hadde et fristed under navnet Epipurgidia, på Akropolis, ikke langt fra tempelet i Nike. Små statuer eller symboliske framstillinger av Hekate (hekataia) var svært mange, spesielt i Athen, der de sto foran eller i hus, og på steder der to veier kryssa hverandre. Det ser ut til at folk ba Hekate om råd. Ved slutten av hver måned ble det satt fram fat med mat der to veier kryssa hverandre, og denne maten ble spist av fattige mennesker. Ofringene besto av hunder, honning og svarte hunnlam.
Kilde: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology.
Klipp:
Hellige planter
Hecate var nært assosiert med planteundersøkelser og sammenblanding av medisiner og giftstoffer . Spesielt ble hun antatt å gi instruksjon i disse nært beslektede kunstene. Apollonius fra Rhodos nevner i Argonautica at Medea ble lært av Hecate, "Jeg har nevnt for deg før en viss ung jente som Hecate, datter av Perses, har lært å jobbe med legemidler."
Gudinnen beskrives som ikledd eik i fragmenter av Sophocles 'tapte skuespill The Root Diggers (eller The Root Cutters ), og en gammel kommentar til Apollonius fra Rhodos' Argonautica (3.1214) beskriver henne som å ha et hode omgitt av slanger, tvinnende gjennom grener av eik.
Grekere holdt barlinden for å være hellig for Hecate ... De fremmøtte draperte krans av barlind rundt nakken på svarte okser som de slaktet for hennes ære, og barlindbukkene ble brent på begravelsesbålene. Barlinden ble assosiert med alfabetet og det vitenskapelige navnet på barlind i dag, taxus, var sannsynligvis avledet fra det greske ordet for barlind, toksos, som likner giftstoff, deres ord for bue og toksikon, deres ord for gift. Det antas at sistnevnte ble oppkalt etter treet på grunn av dets overlegenhet for både buer og gift.
Hecate ble sagt å favorisere tilbud av hvitløk, som var nært forbundet med hennes kult. Hun er også noen ganger assosiert med sypress, et tre symbolsk for død og underverden, og dermed hellig for en rekke kthoniske guddommer.
En rekke andre planter (ofte giftige, medisinske og / eller psykoaktive) er assosiert med Hecate.
Disse inkluderer akonitt (også kalt hecateis, belladonna, dittany og mandrake. Det er antydet at bruken av hunder for å grave opp mandrake er ytterligere bekreftelse av forbindelsen til denne planten med Hecate; Siden før 1000-tallet f.Kr., er det en rekke attesteringer til den tilsynelatende utbredte praksisen med å bruke hunder til å grave opp planter assosiert med magi.
SCYLLA (SKYLLA) Noen ganger ble Hekate identifisert med Krataeis (Crataeis), moren til sjømonsteret Skylla Hun fikk også tittelen Skylakagetis (Leader of the Dogs), og koblet henne til monsterets navn.
Apollonius Rhodius, Argonautica 4. 827 ff (trans. Rieu) (gresk episk C3rd B.C.):"[Kirke henvender sin niese Medea:]` La dem heller ikke [argonautene] gå for nær den hatefulle hulen Ausonian Skylla (Scylla), det onde monsteret som ble båret til Phorkys (Phorcys) om natten vandrende Hekate, som menn ring Kratais (Cratais). '"
KIRKE og MEDEADiodorus Siculus identifiserte Hekate med de kolkiske (kolchianske) nymferne Perseis og Eidyia (moren og kona til kong Aeetes), og også med gudinnen til nabolandet Tauric Khersonese (Chersonese).
Diodorus Siculus, Library of History 4. 45. 1 (trans. Oldfather) (gresk historiker C1st B.C.):"Vi blir fortalt at Helios (Solen) hadde to sønner, Aeetes og Perses, Aeetes var kongen av Kolkhis (Colchis) og den andre kongen av Tauric Chersonese (Chersonese), ... Perser hadde en datter Hekate som giftet seg med Aeetes og fødte to døtre, Kirke (Circe) og Medea, og en sønn Aigialeus. "
HEKTE, TITANENES KRIGHekate var en av Titan-gudene som allierte seg med Zevs.
Hesiod, Theogony "Hekate, som Zevs, sønn av Kronos (Cronus) hedret fremfor alt. Han ga henne fantastiske gaver, for å ha en del av jorden og det ufruktbare havet. Hun mottok ære også i stjernehimmelen, og blir æret i stor grad av de udødelige gudene. ... For så mange som ble født av Gaia (Gaea, Jorden) og Ouranos (Uranus, himmelen) [Titanene] blant alle disse hun har sin skyldige del. Sønnen til Kronos [Zeus] gjorde henne ikke galt eller tok noe bort av alt det som var hennes del blant de tidligere Titan-gudene: men hun har, som splittelsen først var fra begynnelsen, privilegium både på jorden og i himmelen og i havet. Også fordi hun er et eneste barn, gudinnen får ikke mindre ære, men mye mer fremdeles, for Zeus hedrer henne. "
Hekate dukker opp i en rekke gamle vasemalerier som kjemper mot en gigant med tvillingfakklene.
Homeric Hymn 2 to Demeter:"Da ropte hun [Persefone] skikkelig [da hun ble grepet av guden Hades] med sin stemme, og ba hennes far, sønn av Kronos (Cronus) [Zeus], som er mest høy og utmerket. Men ingen, verken av de udødelige guder eller dødelige menn, hørte stemmen hennes, og heller ikke oliventrærne som bar rik frukt: bare ømhjertet Hekate (Hecate), lettkledd, datteren til Persaios (Persaeus), hørte jenta fra hennes hule, og herren Helios (Solen).Deretter vandret dronning Deo [Demeter] i ni dager over jorden med flammende fakler i hendene, så full av sorg at hun aldri smakte ambrosia og det søte trekket av nektar (nektaros), og heller ikke vætet kroppen sin med vann. Men da den tiende opplysende daggry hadde kommet, møtte Hekate, med en fakkel i hendene, henne og snakket til henne og fortalte henne nyheter: 'Dronningens Demeter, årstidens mester og gir gode gaver, hvilken himmelens gud eller hvilken dødelig mannen har røvet bort Persefone og gjennomboret med sorg ditt kjære hjerte? For jeg hørte stemmen hennes, men så ikke med øynene mine hvem den var. Men jeg forteller deg virkelig og snart alt jeg vet. 'Så da, sa Hekate. Og datteren til den hårfagre Rheia svarte henne ikke, men speidet raskt med henne og holdt flammende fakler i hendene. Så de kom til Helios (Solen), som er vakt for både guder og mennesker, og sto foran hestene sine, og den lyse gudinnen spurte ham. "Homeric Hymn 2 to Demeter:"[Etter at Persefone ble returnert fra underverdenen til Demeter:] Da kom den lyskaffe Hekate nær dem, og ofte omfavnet hun datteren til den hellige Demeter: og fra den tiden var damen Hekate minister og følgesvenn til Persefone."
Ho har tre ansikter: en jomfru, en kvinna i midten av sitt liv og den eldre vise kvinnen.
.JPG)
