tirsdag 31. mai 2011

Et bilde, et motiv, hver måned, ett år; Mai

.
Kom mai du skjønne milde.... slett ikke! Det har vært mye kald vind, og temperaturene kan ikke sammenliknes med temperaturene i april! Mai har vært en grønn vinter. Men nå kommer sol og varme...




Rosene fikk seg en knekk i vinter også, men alle ser ut til å komme - også den til venstre for Louise Odier som er fin og grønn og full av knupper.

Se månedsbildet hos Timjan & Akleja 
mai her
og juni her

Oftograf; Uttrykk

.



Dukker kan også ha uttrykk til tross for at de er dukker, men i marionetteteater blir de spill levende og kan vise et stort reportoar av følelser. Her en indisk danser i full konsentrasjon.


mandag 30. mai 2011

Kalenderbilde; Mai

.



Trafalgar Square rett før et nytt skybrudd!



Ukas vindu; Innramma

.
Heldigvis hadde jeg en go'bit på lager. Huset ligger i Bratislava og er bygd i nyrokokkostil under det som kalles historismen, malt i typisk lys pastellfarve og med hvitt stukkverk i form av rammer, snodde profiler rundt vinduene osv T-postvinduene kom først på slutten av 1800-tallet, og ansiktene kan være et innslag av gryende art nouveau. Her er det fullstendig stilforvirring!




Typiske kjennetegn i ekte rokokkostil

    •    smårutete vinduer.
    •    4-10 vinduer i hver ramme.
    •    svær vanlig med 8 glass i hver ramme.
    •    betydelig ujevnt glass av og til med luftblærer/bobler, men klarere glass enn i barokkperioden.
    •     lik størrelse på glassene.
    •   

I perioden ca 1700 - 1750 var 2 rams vinduer med 3 glass i bredden og 3 -5 glass i høyden vanlig. Utover i rokokkoperioden ble det vanlig med 2 glass i bredden og hengsling i karmen.

I rokokkoperioden kom også tresprossene. Glassmesteren laget vinduskitt av linolje og kritt og monterte glassene i tresprossene.
Rokokkovinduet gikk gradvis over til empirevinduet på begynnelsen av 1800 tallet. På bygdene kunne allikevel rokokkovinduer være vanlige frem mot 1900 -tallet. Det er ikke uvanlig å se en blanding av rokokko og empirevinduer på hus fra 1800 tallet. Vindusstilen ble igjen vanlige på begynnelsen av 1900 tallet, omtalt som nyrokokko-vinduer.

 Dette var ofte kopier av 1700- talls vinduer og forskjellen kan lett sees på hjørnejernene som på 1700 tallet som oftest var hjørnejern og hengseler i et beslag mens på 1900 tallet var hengsler og hjørnejern separate.
Klipp: http://www.gamletrehus.no/articles.php?id=8

Mandagstema; Symboler

.
tid for have, og plantesymboler!




Dette er et utvalg av hva jeg fant i en pose der jeg har samla instruksjoner på hvordan plante ulike planter. Noen har jeg nok ikke fulgt til punkt og prikke, for jeg kan ikke se at plantene finnes i haven min! Egentlig altfor mange av den kategorien...
Det er nå merkelig at så mange ulike symboler skal stå for det samme. Symboler er tegn som alle skal kunne lese uavhengig av språk. Likevel kan nok samme symbol tolkes noe ulikt fra kultur til kultur.

Et symbol var opprinnelig en gjenstand, brukket i to deler som passet helt til hverandre når de ble satt sammen. Den kunne derfor brukes som et pålitelig gjenkjennelsestegn og til å bekrefte en persons identitet. Senere ble ordet symbol også anvendt om andre legitimasjonsbevis, og til slutt kom det til å betegne alle gjenstander som det knyttet seg en idé til.
Det er vanskelig å gi en presis definisjon av begrepet. Symbolet er ofte et tegn som, i motsetning til naturlige tegn som opererer gjennom naturlige eller kausale forbindelser («Mørke skyer er et tegn på regn»), er avhengig av konvensjon («Et rødt skilt er et tegn på fare»). En typisk bruk av symbol er å nevne en gjenstand som assosieres med en aktivitet fremfor å nevne selve aktiviteten, f.eks. «sverd» som symbol på krig. Symboler oppstår ofte også gjennom ytre likhet med det de symboliserer, og de kalles da gjerne ikoner. Symbolet brukes ofte som en overføring av en dypere mening; denne bruken av symbolet er særlig vanlig innen kunstnerisk og religiøs praksis (f.eks. korset som symbol på Kristi offerdød). Som retorisk figur er symbolet nært forbundet med metaforen og metonymien.
Tegn, opprinnelig en figur (tegnet, risset, malt el.l.) eller et merke som tjener til identifisering eller symbol. Forskjellen mellom tegn og symbol er ofte at et tegn er mer vilkårlig, mens det kan være en viss naturlig forbindelse mellom symbolet og det som det betegner. 
Klipp: Store norske leksikon
Jeg har her valgt å bruke symbol som synonymt med tegn eller icon.





Piler er mye brukt tegn, og tolkingen av en pil har jeg nettopp fått erfare, ikke alltid er like lett å gjøre rett. En pil med spissen opp kan egentlig både bety rett fram og oppover. På undergrunnen i London betyr det opp. Koder må knekkes for å få den fulle forståelsen av f.eks. bruken av symboler!



Endelig ...

.
Vannfallene i forrige innlegg ga inspirasjon til å prøve Frøyas fontene. Løyntnanthjerter, kattefot, forglem meg ei, vendelrot, akeleie, timian, maria nøklebånd, marikåpe, valmue, ryllik, malva, gravmyrt, svarthyll, fioler, erteblomster, dagfiol, nyperose og markjordbærer på plass. Ny salvie, tusenfryd og bjørnebær må skaffes i tillegg til mange andre.






Bedet nærmer seg ferdigstilling, og jeg klarte ikke å la være å se om fontena fungerte. Det viser seg at strålen må være lavere, for mye vann faller på utsiden av bøtta og forsvinner ned i bedet.
Jeg klarte ikke å montere den tuten som gir lavere stråle!
Plassen rundt skal ha singel i løpet av juli!






Forhåpentligvis vil plantene vokse seg store, og noen av dem som gravmyrt og markjordbær,  falle utover steinene sånn at bare små flater av dem vil være synlige.






Øyenstikkerne ble kjøpt på Chelsea Flower Show!






Denne valmuen er kommet fra frø som sannsynligvis var med på sukkulentlasset fra Mias hage i fjor.

Se Gudinnes blomster
og Frøyas blomster

Haver på Chelsea Flower Show

.
Flere av havene hadde vegger med planter. Noen hadde arrangert plantene i mønster ved hjelp av farvenenpå bladene.





Til og med som skjerm for et stillas ved Trafalgar square var det laget en plantevegg!







Mer inspirert fra østens haver der vann har en beroligende virkning.






Denne kjøkkenhaven i grønt og rødlilla var en fryd å se.






Klassisk have med hvite vegger og søyler, og plantene har kjølige farver.







Det var mange fine haver med steinbed som her på toppen av en mur. Sjekk byggematerialet!





Mot et mørkeblått plankegjerde var det planta lilla salvie, en nydelig kombinasjon!

søndag 29. mai 2011

Chelsea Flower Show 2011

.



Allerede på undergrunnen ble alle reisende møtt med et lite blomsterarrangement, en smakebit på hva som var i vente!






Kort oppsummert er tendensene i havedesign for sommeren den enkle haven der ville blomster få rå uten for mye påvirkninger. Hvite lupiner, revebjeller, og stjerneblomstene astrantia i variasjon fra hvitt til rosa er de store høydepunktene sammen med dyp røde tistler, knappblomster, løkkuler og iris. Hos oss er ikke iris ville, men vi skal ikke langt sørover før vi kan se dem vokse ved veikanten. Og bjerketrærne skal være et dektorativt innslag med sine flotte, hvite trestammer.



Flere av havene hadde egne sortslister



En motsetning til det ville og vakre er innflytelsen fra japan med enkle, stramme linjer, vannfall og steiner i haven - og vegger av planter med spennende bladverk.Sukkulenter og steinbed var det mye av, tydeligvis veldig attraktivt!
Dette betyr med andre ord at haven i Bjerkestien er helt i tråd med tida. Her er det bare å fortsette i samme stil. Det hadde jeg gjort også, helt uavhengig av trender og mote!






Vi var ikke akkurat alene i Chelsea!





Nå klør jeg i fingrene for å komme i gang etter regn og sterk vind!

.

Himmelsk Skywatch; London





London last night - clair, dark blue sky after thunder and lightening the day before!
The bridge from one house to the other is an awesome sight.


fredag 27. mai 2011

Småfluer, en plage

.
Klipp fra lokalavisa:
Her er et middel til å bli kvitt småflueplagene i blomsterpottene.
Skjær noen små biter av rå potet og legg dem på jorda i blomsterpottene. Etter et par dager i fluene borte!
Og et tips fra et gammelt Hagen for alle:

De små svarte fluene som surrer rundt i blomsterpottene, er enten sorgmygg eller vannfluer. De gjør som regel ingen skade på potteplantene.
De har jeg erfaring med at ikke helt stemmer. I åras løp har jeg mistanke til at noen av plantene har dødd fordi fluelarvene har spist seg inn i røttene deres!
Vannfluenes larver lever av sopp og alger som finnes i fuktige potter.
For å bli kvitt dem, må jorda tørke opp skikkelig mellom hver vanning.

Og fra Hagepraten:
 Hærmygg


Et svært effektivt middel mot småfluer er å sette ut skåler med like deler zalo og epleeddik. Fluene tiltrekkes av eddiken, men blir sittende fast i zaloen og drukner.
.

torsdag 26. mai 2011

Blomstrende fredag; Chelsea Flower Show

.
mens jeg er i London og lar meg inspirere av blomster i alle fasonger og i alle farver, blomstrer den røde magnoliaen hjemme!



onsdag 25. mai 2011

Himmelsk; Ingen askesky

.
Vindretningen snur, og det som måtte være igjen av askesky over Sørvestnorge trekker utover Nordsjøen. Det betyr at luftlinja fra Rygge til London er klar, og flyet vil lette med to forventningsfulle blomsterentusiaster!





Og det er fullstendig vindstille over Glomma! Det lover godt for dagen!