Klippeblåvinge

.

Sjelden dagsommerfugl

Bildet er lånt

Naturarven, rødlista, finnes bare ved Halden, sørøst i Norge.
http://www.naturarv.no/klippeblaavinge.314724-31978.html

Området rundt Torpbukta i Halden kommune er den eneste kjente, gjenværende lokaliteten for klippeblåvinge i Norge. En forringelse av klippeblåvingens leveområde på dette stedet vil kunne bidra til å utrydde arten her i landet. Bygging i området er derfor svært problematisk. Heter det i Miljøverndepartementets uttalelse i saken.

Klippeblåvinge (Scolitantides orion)

Artens status
Klippeblåvinge er klassifisert som sterkt truet på Norsk Rødliste 2006. Arten er videre rødlistet som sterkt truet i Sverige og som sårbar i Finland. Den er totalfredet både i Norge, jf. forskrift 21.12.2001 nr. 1525 om fredning av truede arter, og i Finland.
Klippeblåvinge er en av Norges aller mest sjeldne dagsommerfugler og tilhører familien glansvinger (Lycaenidae). Den nordiske underarten skiller seg markert i utseende seg fra andre populasjoner i Europa. Klippeblåvinge er varmekjær og finnes fortrinnsvis i sørvendte åpne klipper og på svaberg med høy solinnstråling, og hvor man i tillegg til nektarplanter også finner vertsplanten smørbukk. Klippeblåvinge fantes tidligere i et belte fra Aust-Agder via Oslo til Østfold. I dag er den
bare kjent fra to kommuner i landet, henholdsvis Halden og Tvedestrand. Arten har i Norge vært kjent fra 16 lokaliteter, men forekomstene er kraftig redusert siden. Den samme situasjonen ser man i hele Norden og i store deler av Europa. Det er iverksatt ettersøk etter arten, og med unntak av ett område har resultatet vært negativt. Flere kystnære områder kan likevel fremdeles være aktuelle som habitat for klippeblåvingen.
Selv om kartleggingen fremdeles ikke er fullstendig er det likevel klart at denne arten som krever helt spesielle leveområder er svært sårbar både nasjonalt og der hvor den forekommer ellers i Norden, og at det er en reell fare for at den kan dø ut fra lokaliteter hvor den finnes i dag.
Trusler
Det komplette trusselbildet er sammensatt. På kort sikt er det arealendring og
fragmentering som er den største trussel. Dette skjer som følge av både økte menneskelige inngrep og gjengroing. I tillegg kan det være en rekke andre faktorer som kan medvirke til artens tilbakegang, som for eksempel forurensing, tråkk/slitasje, innavl og klimaendringer.

Klipp fra 'Østfolds arter skal vernes bedre'