lørdag 31. oktober 2009

Allehelgensdag

Allehelgensdag

. I Den norske kirke er allehelgensdag en bevegelig helligedag som feires første søndag i november.
Allehelgensdag har sin opprinnelse helt tilbake til 300-tallet, da man begynte å feire Alle martyrers dag, etter de store kristendomsforfølgelsene. Etter hvert ble denne feiring vanlig under navnet Alle helgeners dag, og ble, på 800-tallet, en felles feiringsdag for alle de helgener som ikke hadde noen egen dag. Dagen ble feiret 1. november. Merkelig nok overlevde Allehelgensdagen reformasjonen.

En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirkene, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse» at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var ham eller henne som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne. Det betydde at det egentlig var Kristus man æret i helgenen.

Klipt fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Helgen


Frem til kirkeåret 2006/07 var Allehelgensdag i Den katolske kirke i Norge en bevegelig helligdag som ble feiret første søndag i november, i likhet med i Statskirken. Men da bestemte biskopene at dagen igjen skulle feires på sin riktige dag 1. november. Dermed ble kronologien i forhold til Allesjelersdag også endelig gjenskapt.

Klipt fra: http://www.katolsk.no/biografi/nov01.htm



Allehelgensdag er avmerket på primstaven med et kors eller et omvendt skip.
xxx

Ett motiv, en bild - sex månader: dammen 31.oktober

Foto oktober


Heisann alle dere andre.
Dette er motivet mitt for fotoutmaningen i seks måneder hos NUMO.
Jeg har valgt å fotografere tomta vår fra verandaen i annen etasje. Egentlig er det tre etasjers høyde der fordi fjellet skrår.
Til venstre ser dere stien ned til Eiriks plass der det store rosebedet er. Til høyre er Ingers lund med fioler om våren. Nærmest er det stedet jeg kaller Oasen med magnoliatrær, skjærsmin og syrinhortensia. Den står i flott høstskrud nå. Under vokser det masse breiner. Drivhuset skimtes såvidt over gelendret på verandaen. Her kan jeg stå tørrskodd og fotografere selv om det skulle falle like mye snø kommende vinter som sist vinter.
Sentralt i bildet er dammen. Vannliljene er visnet, og endene fløyet. Det har i tidligere tider vært isuttak her. Det var før frysere ble allemannseie.



Verandaen er utenfor "Det grønne rommet" som er et allrom for skrivearbeid, musikk, lesing, gjester, vinterplass for planter og mere til. Det er det største rommet i hele huset. Det gamle skrivebordet og stolen er kjært arvegods fra farfaren min.
Det var varslet stor sol i dag, men den har ingen foreløpig sett. Oktober har totalt sett vært vekslende med sol, stille, grått, vind og litt regn. Temperaturen har steget og sunket mellom 15 plussgrader og fem minusgrader, litt varm, litt surt vær.

Se flere oktobermotiv:
xxx

Kunstneren Bendik Riis

Bendik Riis


25 malerier av Bendik Riis stilles ut i dag på Galleri F15 på Jeløya sammen med mange andre kunstnere som til en viss grad har vært påvirket av han.



Sitat fra artikkelen i avisa: Tor Andreas Gitlesen seniorrådgiver og prosjektleder for utstillingen sier at han mener Riis kunstnerskap er et av de mest betydningsdulle i norsk kunst.

Jeg husker godt første gang jeg som lita jente, traff Bendik Riis. Det var på en utstilling i bibilotekets eventyrsal. Han gjorde et sterkt inntrykk på meg fordi han var en veldig liten mann med en stor tversover sløyfe i halsen. Han så beskjeden og snill ut.
Utstillingen viste hans framtidvisjoner for byplanlegging. Det var tegninger av futuristiske bygninger som blant annet offentlig svømmehall, teater og kino. Alt som seksåring hadde jeg bestemt meg for å bli arkitekt (ombestemte meg da jeg ble nitten), og de fantastiske tegningene av monumentale bygg imponerte meg virkelig. De står som spikra fast på netthinna mi en dag i dag.






Jeg reagerte imidlertid på at mange av tegningene hans var gjort på linje- og ruteark. Noe jeg alltid har avskydd. Til tross for det har jeg funnet en som jeg selv har tegna - i 1964 (den er flekkete og fæl, også) ! Trodde ikke det var sant! Kanskje ble jeg påvirket der og da?

Bendik Riis har siden da fascinert meg. Ikke bare fordi han er en av de få store kunstnerne byen vår har fostret, men fordi han som person var så annerledes, så veldig seg sjøl - og mild.
Han var ingen aggitator eller høyrøstet mann.
Han ble født i 20. november Fredrikstad i 1911.
Maleriene han har skapt, viser også en person som er opptatt av det skjønne og estetikken i et naivistisk, surrealistisk, grafisk uttrykk. Maleriene hans skriker av smerte. Den smerten er hans egen.
Som ung gutt ble familien hans kastet ut fra hjemmet sitt. For han var det svært traumatisk at to store politifolk kom og nærmest hev dem ut av døra.
Det synet fulgte Bendik hele livet. Utkastelsen i 1928 malte han i 1954.

Han ble en maler som hyllet kulturarven vår gjennom å illustrere dikt fra middelalderen, og kjærligheten hans til den norske naturen åpenbares i den måten han gjenskaper den på lerretet.
Kraftfull og heslig, men likvel sårbar...og vakker...
Et av hans blomstermotiv heter Rosa og hvite roser i aftenstemning.

Det spesielle ved kunsten hans er i tillegg til det jeg har nevnt, at han skriver en kommentar eller passende tekst på maleriene sine med store løkkeskrift. Det samme gjelder signaturen. Den vekker oppmerksomhet!
Bendik Riis var Norges representant ved den internasjonale biennalen i Venezia i 1984.
Han døde 20. januar 1988 i Halden.





Bendik og Aarolilja uå

Han var kje i konungsgarde
meir hell månar tvo,
han vitja kongjens dotter
med så stor elskog.


Coveret på CDroom fra 2001 med malerier og tegninger

Les mer:
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080509/OKULTUR/449260368/-1/KULTUR


Siste nytt 10. nov.




Dette fant jeg på tråden-siden litt senere:



 
xxx

fredag 30. oktober 2009

Halloween

Halloween
Snart senker mørket seg...





Elevene har pyntet skolen til fest. I ateriet henger katter, flaggermus, eddekopper og gresskar i trærne, på veggene i kantina har de festet store sjabloner av flaggermus og på bordene står det utskjærte gresskar. Her skal det feires halloween.
Flere av oss lærere har ikke det samme forholdet til feringen som elevene. Likevel, det er fint å se at de gleder seg.
Selv har bare jeg vonde minner knyttet til denne natten. For ni år siden mistet sønnene mine en kamerat -og en venninne av meg, en sønn. Det vil alltid prege feiringen for meg.




I avisa står det at skikken er irsk og kan spores tilbake til den keltiske mytologien og festen for dødsguden Samhain, "summerend", altså en dag som markerte slutten på sommeren.. Feiringen var preget av glede og død. Folket feiret den siste dagen i året som da var natt til første november, med at bøndene tente bål for å skremme vekk onde ånder. De ventet på gjenferd. På den tida mente folk det var troll, svarte katter, feer og monstre var overalt.
Den sterke dødssymbolikken i amerikansk Halloween-feiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og blod, er nok ikke hentet fra de keltiske høstfestene, men er inspirert av den katolske allehelgensdagen i Mexico, Los días de los Muertos, "de dødes dag".
Så andre mener opprinnelsen til Halloween er faktisk veldig kristen og ganske amerikansk. Halloween feires den 31. oktober på grunn av en pave, og festens elementer er resultatet av katolsk fromhetsliv i middelalderen.

Det sies at Donald har skylda for at Halloween er blitt så populært. Det ligger nok et blad på loftet et sted med historien om hvordan Ole, Dole og Doffen ordner opp i nabolaget under "trick or treat", knask eller knep, gi eller få svi! Dersom utelampa er tent, regner barna med at de kan ringe på og få snop! Av unger som kommer til oss forventer vi en sang, dans eller tryllekunst for snopet!
Sort og oransje er blitt typiske Halloweenfarger og står for henholdsvis natt og mørke makter samt gresskar og markens grøde.




Festivalen for Pomona, den romerske gudinnen for frukt, frukttrær, frukthaver og blomsterhaver, kan også ha påvirket dagens festligheter. Hun var først ikke knyttet til selve høstingen, men blomstringen av frukttrærne. Navnet hennes kommer fra pomum som betyr frukt. Atributtet hennes er en sigd. En hellig lund kalt Pomonalis, nær Ostia, havnebyen til Roma, var tilegnet gudinnen.
I følge Ovid var hun opprinnelig en ung skognymfe som tilslutt giftet seg med Vertumnus, ikke fordi hun elsket han, men fordi han utkledd som en gammel dame, rådet henne til å gifte seg med han. Vertumnus viste seg å være ganske lystig og vital, og paret påvirket epletrærne til å bære bøttevis av herlige frukter.
I antikken ble deres dag 13. august feiret med store fester. I kunsten framstilles hun vanligvis med et fat med blomster eller et overflødighetshorn.





Malt av Nicolas Fouché på 1700-tallet.

Les mer om historien bak: http://www.albee.org/halloween/history.htm
En halloweenblogg av de store: http://gardenjoy4.blogspot.com/
Her er neste års dekorasjonstips: http://karilonning.blogspot.com/2009/10/after-attending-brain-challenging.html

Blomstrende fredag: En hyggelig overaskelse

Blomstrende fredag
Se hva som blomstrer i haven fremdeles!



Potterosene, bildet nest sist, må jeg få planta i bed i helga før det blir for sent!
Her er flere blomstrende fredager:




http://www.oslorose.com/21128366?cp=1xxx

torsdag 29. oktober 2009

Utfordringen? Oppfordringen?

Utfordringen?
Mens Herren i Huset spiller Ordspill på data, kan jeg fordrive den siste timen før sengetid med å ta utfordringen!

1. Vad heter du: Bjørg Nina, etter moren min Ingebjørg og mormor Mina
2. Ett ord på fyra bokstäver: Bunt (f.eks. bananer)
3. Flicknamn: Birte
4. Pojknamn: Bjarte
5. Yrke: Bonde og birøkter
6. Färg: Burgunder
7. Klädesplagg: Bunad
8. Mat: Bacalao
9. Sak i badrummet: Balsam og Bvlgari parfyme





10. Plats/stad: Barcelona og Bilbao, ja takk, begge deler, og absolutt ingen byer i Belgia!
11. En orsak att vara sen: Brukket bein
12. Något man skriker: Buh..... nei, det blir for negativt, bra-bravissimo eller bingo!
13. Film: Bienes hemmelige liv
14. Något man dricker: Brus, men aller helst boblevann!
15. Band: Beatles, selvsagt!
16. Djur: Bamse
17. Gatunamn: Bjerkestien
18. Bil: Bentley
19. Sång: Bendik og Årolilja med Gåte
20. Blomma: Bergmynte




Ferdag 30.10.
I dag sto noen elever fast i manusskrivingen til teaterstykket de skal framføre i januar.
Med utfordringen over i tankene, sa jeg at de skulle klippe en lapp for hver bokstav i alfabetet, skrive på bokstaven, trekke en lapp hver etterhvert, og finne på ord med den som forbokstav.
Det skulle være utgangspunkt for neste replikk i stykket. Lurer på hvordan det har gått! Og ikke minst hva replikken og drivet framover blir....

Torsdagsfoto: "Stillhet och Tystnad"

Torsdagsfoto, stillhet




Her hersker absolutt stillhet, en påfallende stillhet. Det er mulig å høre en knappenål falle!
I klasserommet skulle det ha vært full aktivitet på dette tidspunktet, men elevene er opptatt med Operasjon Dagsverk i dag. De fleste er ute og jobber for å tjene penger til utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne i Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda. Årets samarbeidsorganisasjon er Atlas-Alliansen.

Les mer om OD her: http://www.od.no/OD_2009/_rets_kampanje/index.html

Se flere stillhetmotiv hos Birgitta: http://torsdagsfoto.blogg.se/
Premien er gitt av: www.tvspelsweb.se
xxx

Frøyas trær, bøka

Frøyas trær, bøk


Fagus sylvatica

I Vestfold blir treet kalt bók. Ordet stammer fra det gotikse bokos som betyr brev. Brev på den tida var en bøkekubbe med runeskrift
som har koblinger til runetegnet perthro, dvs skjebnen som er synonymt med brønnen til nornen Urdr, skjebnegudinnen som ble forbundet med fortiden, og Frøyas rolle som seerske.
Artsnavnet sylvatica betyr rett og slett det som vokser i skogen.
Bøk har vært brukt i barneleiker, penal, linjaler, matbokser, ski og trådsneller.




Det er svært holdbart i vann og derfor godt egna til båtkjøler.
Hjulene til prosesjonsvogna i Osebergskipet, gravlagt i 834, var laga av bøk.
Kilde: Trær, røtter i kulturhistorien, Olav Skard, 2002



Bøkenøttene er feite, næringsrike og spiselige.
Er det noen som har en oppskrift?




Stammen likner på elefanthud!
xxx

onsdag 28. oktober 2009

Jubileum hos" Hverdagen vår"

Jubileum hos" Hverdagen vår"
Det feires med brask og bram - og med konkurranse at 200 innlegg er nådd.
Ta en titt på den hjertevarme bloggen her. Gi hjertet et ømt trykk:



Hjertet er helt "naturlig", funnet i fjæra på tur en gang i tida...
xxx

Frøyas trær, bjørka

Bjørk

Betulia var romernes navn på bjørk.
Navnet bjørk kan ha sammenheng med det norønne navnet bjart som betyr lys og skinnende blank, med det greske ordet phorkós som betyr hvit og med sanskrit bherac som betyr stråle, funkle. Sanskrit ordet bhurja kan oversettes slik: "Det lyse tre eller tre med bark en kan skrive på".
I Norden er både bjørk, bjerk og birk fornavn og slektsnavn på treet.
Kilde: Trær, røtter i kulturhistorien, Olav Skard, 2002

Bjørkeriset hadde en rekke funksjoner og bruksområder både som gjenstand og symbol. Det var et fruktbarhetssymbol og ble brukt til å rise kvinner på dyna i senga!
Bjørkeriset ble drevet fram som fastelavensris til påske. Bjørkeknopper og løvsprett skulle overføre potenskraft til folk og fe.

Bruken av never er kjent fra 7000s gamle egyptiske funn bl a til surring av pilskaft. Hos oss i nord ble det brukt til taktekking i tillegg til flettearbeid i konter, ransler, kurver, tøfler og skrivepapir - og den norske luren.
Helleristninger fra bronsealderen viser båter som er pyntet med bjørkekvister.
De lange kvistfrie skuddene ble brukt til lås, tau, heste- og kjøreredskaper.
Bjørkesevje, byrkja, er et av våre eldste naturprodukter. Ofte drakk folk den direkte.





Bjørka, Ásatrúar, er det treet som de fleste forbinder med Frija/Frøya. I norønn folketro sto treet som symbol på ei lys, ung jente.
Det renset både korpp og sjel for veden ble brukt til å varme opp badstua med.
Det er også skrevet at slemme barn i Nederland fikk risk på blanke messingen av "St. Nick". Staven hans var laget av bjørk, og bjørkeløv ble hengt opp over døra til de nygifte for å velsigne hjemmet deres med fruktbarhet.

Hvis man varmer opp bjørka, renner det ut tjære, den er antiseptisk, og derfor et fint sårmiddel.

På bjørka hender det at det vokser utvekster, en bunt av utallige svarte kvister. De gamle mente at det var Mara som hadde sittet på kvisten. Mara var en vette som ga folk onde drømmer. Hun satte seg på ryggen til folk når de sov, og red dem i søvne, såkalt mareritt.
Hun kunne ri på dyrene også. Da sto de svette i fjøset om morgenen.
Marekvisten på bjørka ble brukt som verneråd. Den stoppet Mara. Folk hang den opp i stua og i fjøset.
Kilde: Nyttige planter av Bjørn Våde

Norges mest kjente tre: Slindrebjørka,
malt av Thomas Fearnley, 1839.
Kjempetreet var rekna som heilagt, og vart heilt fram på 1800-talet ofra til av bøndene ikring.






Les mer: www.nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Slindebjørka
Bjørkeskogen er malt av Bendik Riis
xxx

tirsdag 27. oktober 2009

Lokalhistorie, Tuneskipet

Tuneskipet


Det foregår nå en viktig debatt om hvor vikingskipene skal plasseres i framtida. Blir det på Bygdøy eller i Bjørvika? Mye tider på at skipene forblir der de er nå, men siste ordet er neppe sagt før Stortinget tar avgjørelsen.
Bygningen på Bygdøy er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg. Fløyen der Tuneskipet står, ble ferdig i 1932.




Tuneskipet er det minst bevarte av de tre vikigskipene på museet. Det hadde fått store skader fordi det ble gravlagt i gråleire. Det er også det minst dekorerte, men har en elegant form som vekker beundring. Skipet ble sannsynligvis bygd for å være et flott bruksfartøy. Det har klinkerbygd karv dvs at underkanten av de overliggende plankene stikker ut over kanten av de underliggende plankene, og består hovedsakelig av eik.




Funnstedet er en høyde på Rolvsøy med utsikt over Visterflo som er et sideløp til Glomma.
Navnet «Tuneskipet» kommer av at Rolvsøy var en del av daværende Tune kommune.
Bonden på Nedre Haugen gård hadde nå og da tatt ut jord fra vollen, og en dag kom deler av skipet til syne. Mye av skipet var allrede gravd fram før funnet ble rapportert til Universitetets Oldsakssamling, og arkeologer fikk gravingen stoppet umiddelbart.





Båthaugen er muligens den største i Norge med sine 80 meter. Tuneskipet var det første vikingskipet som ble gravd ut, og arbeidet som ble ledet av Oluf Rygh, tok fjorten dager i slutten av september i 1867.

Personen som ble gravlagt sammen med hesten sin, må ha vært en høyt aktet mann.
Det ble også funnet et par ski, personlig våpenutstyr, noe bearbeidet trevirke, deler av et stoff og en terning.
Vi regner med at det ble bygget en gang på 900-tallet.




Skipet kan ha vært 22 m langt. Det er 4,35 m bredt og kan ha hatt 11 eller 12 par årer. Kjølens lengde er rundt 14 m. Det er solid bygd med et kraftig kjølssvin.

mandag 26. oktober 2009

Lokalhistorie, Kråkerøymannen





Skjelettet av Kråkerøymannen ble grav ut i 1945 og ble funnet 4 meter under en tidligere havbunn, i ren blåleire da flere boplasser var i ferd med å bli registrert ved Rødsmyra på Kråkerøy. Mannen lå omtrent 90 meter fra de nærmeste to hustuftene.

Det som er bevart av mannen er skalletaket, underkjeven, alle de store beina i armer, hender, bein og føtter, og deler av bekkenet. Overkjeven var spadd bort før funnet ble oppdaget.
Mannen kan ha vært over 170 høy, og var i sekstiåra da han døde.
Han har mange likhetstrekk med Cro Magnon-mennesket som levde i sentrale deler av Europa rett etter istiden.
Like ved mannen lå det knokkelrester av ku og okse. Disse husdyrene ble først vanlig for litt over seks tusen år siden.




Undersøkelser på 1980-tallet tyder på at mannen var blitt tatt livet av. Kråkerøymannen hadde et kutt i hodeskallen og en tilsvarende skade i brystet, kanskje etter et sverdhogg.
Det viste seg også at han til tross for bosettingen nær kysten, ikke hadde spist sjømat. Det kan hende han var en tilreisende, fange, slave eller rett og slett var allergisk for den type mat. Det har også vært spekulert i om han hadde levd på diett fordi han var plukket ut til å ofres.
Hvorfor sultefore en mann og vente i over seksti år med å ofre han? Merkelig at han ikke da var blitt ofret tidligere, i yngre alder! (min kommentar).
Uansett viste skjelett-undersøkelsene at han hadde hatt en vanskelig oppvekst preget av matmangel, sykdom og underernæring.

Rundt boplasene er det funnet avtrykk av hvetekorn i tillegg til skår av leirekar, pilspisser og hulslipte flintøkser. Menneskene som bodde her fast, livnærte seg hovedsakelig av fangst, fiske og korndyrking samtidig som de samlet det som naturen ga dem av urter. Restene av husdyr viser også til at de hadde en liten buskap.
Kilde: Kråkerøy, en østnorsk kystbygd, skrevet av flere forfattere




Les mer om ofring av mennesker i Østfold:
www.aftenposten.no/.../iriks/article2860000.ece

Andre myrlik:
Windebypiken, 1-100 e.Kr., Holsten
Lindow-mannen, 1-100 e.Kr., Machester
Tollund-mannen, ca. 220 f.Kr., Silkeborg
Osterby-mannen, 2-100 f.Kr., Slesvig
Elling-kvinnen, 300-100 f.Kr., Silkeborg
Grauballe-mannen, 300-100 f.Kr., Moesgaard
Huldremosekvinnen, 1-50 e. Kr., København
Roter Franz, 200-400 e. Kr., Bremen
Wederingen-paret, 200 e.Kr., Assen




Interessant blogg: http://intothehermitage.blogspot.com/
xxx