onsdag 28. oktober 2009

Frøyas trær, bjørka

Bjørk

Betulia var romernes navn på bjørk.
Navnet bjørk kan ha sammenheng med det norønne navnet bjart som betyr lys og skinnende blank, med det greske ordet phorkós som betyr hvit og med sanskrit bherac som betyr stråle, funkle. Sanskrit ordet bhurja kan oversettes slik: "Det lyse tre eller tre med bark en kan skrive på".
I Norden er både bjørk, bjerk og birk fornavn og slektsnavn på treet.
Kilde: Trær, røtter i kulturhistorien, Olav Skard, 2002

Bjørkeriset hadde en rekke funksjoner og bruksområder både som gjenstand og symbol. Det var et fruktbarhetssymbol og ble brukt til å rise kvinner på dyna i senga!
Bjørkeriset ble drevet fram som fastelavensris til påske. Bjørkeknopper og løvsprett skulle overføre potenskraft til folk og fe.

Bruken av never er kjent fra 7000s gamle egyptiske funn bl a til surring av pilskaft. Hos oss i nord ble det brukt til taktekking i tillegg til flettearbeid i konter, ransler, kurver, tøfler og skrivepapir - og den norske luren.
Helleristninger fra bronsealderen viser båter som er pyntet med bjørkekvister.
De lange kvistfrie skuddene ble brukt til lås, tau, heste- og kjøreredskaper.
Bjørkesevje, byrkja, er et av våre eldste naturprodukter. Ofte drakk folk den direkte.





Bjørka, Ásatrúar, er det treet som de fleste forbinder med Frija/Frøya. I norønn folketro sto treet som symbol på ei lys, ung jente.
Det renset både korpp og sjel for veden ble brukt til å varme opp badstua med.
Det er også skrevet at slemme barn i Nederland fikk risk på blanke messingen av "St. Nick". Staven hans var laget av bjørk, og bjørkeløv ble hengt opp over døra til de nygifte for å velsigne hjemmet deres med fruktbarhet.

Hvis man varmer opp bjørka, renner det ut tjære, den er antiseptisk, og derfor et fint sårmiddel.

På bjørka hender det at det vokser utvekster, en bunt av utallige svarte kvister. De gamle mente at det var Mara som hadde sittet på kvisten. Mara var en vette som ga folk onde drømmer. Hun satte seg på ryggen til folk når de sov, og red dem i søvne, såkalt mareritt.
Hun kunne ri på dyrene også. Da sto de svette i fjøset om morgenen.
Marekvisten på bjørka ble brukt som verneråd. Den stoppet Mara. Folk hang den opp i stua og i fjøset.
Kilde: Nyttige planter av Bjørn Våde

Norges mest kjente tre: Slindrebjørka,
malt av Thomas Fearnley, 1839.
Kjempetreet var rekna som heilagt, og vart heilt fram på 1800-talet ofra til av bøndene ikring.






Les mer: www.nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Slindebjørka
Bjørkeskogen er malt av Bendik Riis
xxx

4 kommentarer:

  1. Ja, her var det mye bra i bloggen din:) For den som leser norrøn mytologi er dette kjent.
    Begge mine barn(jente og gutt) har navn etter guder fra norrøn mytologi. Spennede lesning. Flott bilde og.
    Ha en fin dag!

    :)

    SvarSlett
  2. Hej! Vad roligt att du vill vara med i utmaningen! Blir spännande att se dina bilder. Må så gott!

    SvarSlett
  3. Hei :)

    Jeg søkte på Bendik Riis, og kom da over bloggen din :)
    Og det er jeg glad for :)
    Legger meg til som følger:)

    Klem fra Anett :)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!