Blomstenes matematikk

Blomstenes matematikk


Hele verden er bygd opp av systemer. Noen er lettere å få øye på en andre. Det er forbausende å se hvilken streng orden det er som rår i naturen. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Å oppdage at hver enkelt lille blomst er matematisk satt sammen med nøyaktig presisjon, gjør meg ydmyk. Jeg erkjenner at noe er større enn jeg kan fatte...

Både blomstene og bladenes sammensetning følger et tallsystem som har fått navnet etter Leonardo Fibonacci som levde i Pisa mellom 1170 og 1250. Egentlig var det den indiske matematikeren Pingala, født ca. år 500 f. Kr. som oppdaget fenomenet og la grunnlaget for arbeidet med tallrekken. Da var det bronsealder her oppe i nord!




BLOMSTERBLADENE

Planter kan systematiseres etter antall kronblad. Svært få blomster har 4 kronblad som fuschia.
Rekken av antall ser slik ut:

3, liljer og iris
5, nellik, villrose, akeleie, smørblomst, ridderspore (larkspur)
8, riderspore (delphinium)
13, landøyda (Senecio jacobaea), okseøye (Chrysanthemum segetum),
strandkål, tusenfryd
21, asters, solhatt (Rudbeckia hirta), sikori
34, groblad, krysantemum (pyrethrum)
55, høstasters
89, hvem gidder å telle?

Det gir følgende tallrekke der neste tall blir summen av de to foranstående!

F.eks. har pasjonsblomsten 13 blomsterblader tilsammen hvorav 3 er støtteblader, 5 er dekkblader og 5 er kronblader.

FRØHODENE

Valmuene har 13 ribber på frøhodet.
De oransje små bladene hos solhatt danner flotte spiraler inn mot sentret. Det er i alt 55 store spiraler og 34 små satt sammen i et sinnrikt system. Antall par av spiraler som buer mot venstre og som buer mot høyre, er naboer i tallrekken.
Store solsikker kan ha 89 0g 55 par spiraler!
På store blomster ser vi flere store spiraler ut mot kanten i forhold til nær sentret.
Denne måten å arrangere frøene på er den mest plassbesparende og mest gunstige for blomsten.
Alle frøene er like store og har like stor plass ... det er kun i starten og i sentret de vokser!





KONGLENE

Skjellene her danner tilsvarende spiraler ut fra sentret som er stilken der konglen er festet til greinen.



BLADFESTENE

Ofte er bladene festet slik at de ikke skygger for hverandre.
Tallrekka oppstår når vi teller bladfestene ved å vri på stilken og stoppe når vi kommer til bladet rett over der tellingen startet. Hvis vi teller den andre retningen, vil vi få et annet antall bladfester ved å vrir like langt!
Antallet vriinger i hver retning og antall bladfester er tre følgende tall i tallrekka!
F.eks. i toppen av en plante må vi vri tre ganger med klokka før vi første og siste blad kommer over hverandre. Vrir vi motsatt, trenger vi bare 2 omdreininger før bladene dekker hverandre.
Det blir denne tallrekka: 2, 3 og 5.

Antall blad: 3, 5, 8, 13 osv
Antall dreiinger: 1, 2, 3, 5 osv


http://www.computing.surrey.ac.uk/personal/ext/R.Knott/Fibonacci/fibnat.html#petals
http://plants.usda.gov/
http://kronbladet.no/plantar/?lang=norsk

I dag har det vært et fantastisk vær med sol og over 10 varmegrader i skyggen.


Les mer: http://www.bio.uio.no/plfys/haa/anatomi/spiral.htm
http://www.essaouira.nu/art_symbols.htm
xxx