Farvenes språk, kontrastene

Farvenes språk, kontrastene
Farvesirkelen deles inn i fire deler:

Den varme fjerdedelen> fra gult til rødt
Den aktive fjerdedelen> fra rødt til blått
Den kalde fjerdedelen> fra blått til grønt
Den passive delen> fra grønt til gult

Farver innenfor samme kvadrant, kalles medfarver eller beslektede farver. De har samme identitet. Nabofarver er grunnfarver/elementærfarver som ligger ved siden av hverandre i sirkelens senter.

Egenkontrasten
Denne kontrasten utgjøres av forskjellen mellom farvene og vises når farvene brukes uten å være dempet med svart, hvitt eller en annen farve. den sterkeste kontrasten oppnas ved å sette primærfarvene gul, rød og blå opp mot hverandre.

Kald/varmkontrasten
Farver som ligger i de ulike kvadrantene hører til ulike temperatursoner.
Rød som er en varm farve, står i stor temperaturkontrast til den kalde blå farven.
Men farvenes egenskaper avhenger av hvilke farver de kombineres med. Grønne farver virker kalde mot rød bakgrunn, men varme mot blå bakgrunn!
En farve kan med andre ord oppfattes forskjellig i ulike sammenhenger, avhengig av farven som omgir den. Dette fenomenet kalles farveinduksjon.
Varme farver strømmer mot oss i bildeflata. De skaper forgrunn. Kalde farver fjerner seg fra bildeflata. De skaper bakgrunn.
Denne kontrasten er den mest uttrykksterke av alle kontrastene.

Lys/mørkkontrasten
Mørke farver gir inntrykk av nærhet, lyse farver har motsatt virkning. I farvesirkelen er gul den lyseste farven og fiolett den mørkeste. De skaper den største lys/mørke-kontrasten mellomkulørte farver.

Komplimentærkontrasten
Farver som ligger diamentral overfor hverandre er komplimentære, og står i maksimal kontrast til hverandre.
Disse farvene har ulik styrke og for å oppnå balanse, må de opptre i ulik mengde.
Blandinger av komplimentærfarver i pigmenter gir en interessant skala i brunt/grått.
Blandinger av komplimentært farvet lys, gir helt hvitt lys.
To komplimærfarver utgjør et spesielt par. De er hverandres motsetninger, de krever gjensidig hverandre, forøkes til høyeste strålekraft ved siden av hverandre og tilintetgjøres ved blanding. De er som ild og vann!
Komplimentærfarver, brukt i rette mengdeforhold, gir et statisk, fast bilde. Hver enkelt farve beholder uforandret sin strålende kraft.
Farvene framhever hverandre, og hver av dem vil få øyet vårt til å framkalle et behov for den andre. fordi en sterkt markert farvekontrast i lengden vil virke irriterende, settes en tredje nøytral farve inn. Slik oppstår en treklang/harmoni.

Kvalitetskontrasten
Motsetningen mellom rene, mettede, strålende og urene, matte, uklare farver gi denne kontrasten. Når rene farver gjøres mindre mettet, mister de sin farvestyrke. En ren farve blandet med hvitt, svart eller komplimentærfarven, blir mindre ren, og kvaliteten forringes.

Kvantitetskontrasten
Denne kontrasten betegner størrelsesforholdet mellom to eller flere farveflater. Med det menes at størrelsesforholdet mellom flatene er i balanse og at ingen av farvene trer mer fram enn de andre!
Det er to faktorer som bestemmer en farves virkningsgrad.
For det første dens farvestyrke og for det andre dens valør.
Goethe stilte opp en tallskala for farvenes lysverdi.

gul oransje rød fiolett blå grønn
9 8 6 3 4 6

De komplimentære farveparenes verdier er:

gul : fiolett = 9 : 3 = 3 : 1 = 3/4 : 1/4

oransje : blå = 8 : 4 = 2 : 1 = 2/3 : 1/3

rød : grønn = 6 : 6 = 1 : 1 = 1/2 : 1/2


Omsetter vi verdiene til harmoniske flater, skal tallene bytte plass. F.eks. skal den tre ganger så sterke gulfarven ha en flate som er tre ganger mindre enn den komplimentære fiolette farven.
Flateforholdet er slik:

gul oransje rød fiolett blå grønn

3 4 6 9 8 6

De mengdeforholdene som er brukt her, gjelder bare når farvene har sin høyeste farvestyrke.




Suksessiv kontrast
To farver som står ved siden av hverandre vil ha en tendens til å "skyve hverandre fra seg" i hver sin retning av spekteret slik at de får en tone/nyanse som de objektivt sett ikke har.

Simultankontrasten
En farve blir ulikt påvirket av farvene i dens omgivelser.
Med simultankontrasten menes det fenomenet at øyet vårt ved en gitt farve alltid samtidig - alltid simultant - krever denne farvens komplimentærfarve, og at det selvstendig framkaller denne farven hvis den ikke er til stede i nærheten.



Den simultant framkalte farven oppstår som en farvefornemmelse i øyet og eksisterer ikke i virkeligheten, men det er opplevelsen av farven som forandrer seg.
Fenomenet med etterbilde kalles også suksessiv kontrast eller induksjon.
Om vi setter to farver sammen, vil de se forandret ut i forhold til hvordan de så ut hver for seg.
Dersom en ren farve har et grått kvadrat i midten av seg og begge har samme lyshet, vil det grå kvadratet lyse i komplimemtærfarven til hovedfarven.
Det virker som om hovedfarven avtar i intensitet mens fornemmelsen av den simultant framkalte farven blir sterkere.
Virkningen oppstår ikke bare mellom en grå farve og en ren farve, men også mellom rene farver som ikke nøyaktig er komplimentærfarven til hverandre.
Begge forsøker å tvinge den andre til å bli dens komplimentærfarve, og de kan derfor miste sin virkelige karakter og lyser opp i nye effekter.
Det er mulig å øke eller dempe denne virkningen ved bevisst farvesammensetning. Feks. ved å benytte ulik lyshet eller ved å gi en av farvene litt iblanding av den andre farven, vil simultankontrasten bli dempet.








xxx