Tut Ankh Amons grav

Dette innlegget er skrevet en dag i slutten av juni.

Se utgangspunktet for dette innlegget her i "Å jobbe på en gård"

Det er en del år siden jeg var i Egypt, i Kongenes dal, og besøkte graven til Tut Ankh Amon.
Tankene går naturlig dit i disse dager for jeg har nettopp fått behandling for aggressive bakterier i et sår på innersiden av leggen, noe det er antyda også faraoen hadde. I tillegg ble det rapportert at en av de som støtta utgravingen økonomisk, døde på grunn av streptokokkinfeksjon i huden og underliggende mykvev forårsaka av en rift i kinnet etter barbering. Hvor kom disse bakteriene fra?

Grunnet flere av dødsfallene til en del av de som gravde ut Tutankhamons grav, har populærlitteraturen spunnet en myte om en påstått «faraos forbannelse». Kilde

Undersøkelser av kroppen til Tutankhamon avslørte også deformasjoner i hans venstre fot, forsaket av nekrose i beinvevet. Denne lidelsen kan ha tvunget Tutankhamon til å gå eller hinke ved hjelp av en krykke eller stokk, flere av disse ble funnet i grava.

En datamaskintomografi som ble tatt i 2005 viste at han led av en skade i venstre fot kort tid før han døde, og at foten hadde blitt infisert.

Tutankhamons forbannelse

I mange år var det rykter om en «Tutankhamons forbannelse» eller «mumiens forbannelse», antagelig drevet fram av løssalgsaviser som søkte sensasjoner for å fremme salget på den tida da graven ble oppdaga. Disse fokuserte på at en del av de som var inne i graven, tilfeldig døde noe senere. Den mest framtredende George Herbert, 5. jarl av Carnarvon som hadde finansiert utgravningen, døde den 5. april 1923, fem måneder etter oppdagelsen av trappene (den 4. november 1922) som ledet ned til graven . Noen mener han døde av et infisert kutt fra barberhøvelen, andre et myggestikk .....

En undersøkelse av dokumenter og akademiske kilder ledet av The Lancet, konkluderte med at det var usannsynlig at Carnarvons død hadde noe som helst å gjøre med Tutankhamons grav, enten det var grunnet eksponering av giftig muggsopp (mykotosikose) eller en eller annen form for «forbannelse». Den faktiske årsaken til Carnarvons død var en streptokokkinfeksjon i huden og underliggende mykvev. Lungebetennelse var antatt å være den eneste av flere komplikasjoner, oppstått fra progressiv invasiv infeksjon som til sist førte til at flere organer brøt sammen. Jarlen hadde vært «utsatt for jevnlige og alvorlige lungeinfeksjoner» og det var «generell tro… at et akutt angrep av bronkitt kunne ha drept ham. I en slik svekket tilstand var jarlens immunitetssystem lett overmannet av erysipelas.» 

En studie viste at av 58 mennesker som var til stede da graven og sarkofagen ble åpnet, døde kun åtte av dem innen et dusin år. Alle andre var fortsatt i live, inkludert Howard Carter som først døde i 1939, 64 år gammel, av lymfekreft. Den siste overlevende av de som gikk inn i graven ved dens oppdagelse i november 1922, var Evelyn Herbert, lord Carnarvons datter. Hun levde i ytterligere 57 år og døde først i 1980. Kilde

King Tut’s sudden death remains a mystery, despite the countless theories put forth. Was he a victim of malaria? Or gangrene from a broken leg?Kilde

While many are adamant that the string of deaths and misfortunes that befell those who entered Tutankhamen’s tomb were attributed to a curse, scientists and researchers have searched for a more rational explanation.  For example, some have speculated that those who died of a mysterious illness, such as Lord Carnarvon who died 6 weeks after visiting the tomb, may have been exposed to a deadly fungus or toxic bacteria inside the burial chamber.Kilde

Det var ikke mulig å ta bilder inne i Kairos museum. Derfor kjøpte jeg en serie med lysbilder. Nå er det avlegs i undervisningen, og vi kaster an mass til skapet er tomt, men jeg tar vare på disse for minnenes skyld!

https://www.nationalgeographic.com/science/2005/05/news-tutankhamun-carnarvon-mold-bacteria-toxins/
https://www.express.co.uk/news/weird/1087328/egypt-curse-22-archaeologist-died-tutankhamun-tomb-spt
https://www.seas.harvard.edu/news/2011/06/tut-tut-microbial-growth-pharaohs-tomb-suggests-burial-was-rush-job
https://www.pbs.org/newshour/health/discovery-king-tuts-tomb
https://www.klikk.no/side3/slik-dode-tutankhamon-4065620
https://www.history.com/topics/ancient-history/tutankhamen
https://www.historyextra.com/period/ancient-egypt/8-things-you-probably-didnt-know-about-tutankhamun/
2013. https://www.ancient-origins.net/myths-legends-africa/curse-tutankhamen-s-tomb-part-1-00745

Ask

 

Yggdrasil-asken bæres av tre lange røtter. Disse går gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot ligger en brønn. Den ene roten er hos æsene. Her ligger brønnen Urdarbrunn, hvor nornene holder til, og hvor æsene daglig holder ting. Den andre roten er hos rimtussene. Her ligger Mimesbrunn, som er kilde til vett og visdom, og som eies av den kloke Mime. Den tredje roten er i Nivheim, og her ligger brønnen Kvergjelme. I Kvergjelme ligger en mengde ormer, anført av den fryktelige Nidhogg, og gnager på roten. De truer slik med å ødelegge treet.

En rekke forskjellige skapninger holder til i grenene til Yggdrasil: fire hjorter beiter i trekronen, disse heter Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro. Det sitter en ørn Vidofnir (Vidofnir er gullfarget og oftest skildret som en hane, falk eller en ørn) i toppen av treet, og mellom øynene på den sitter hauken Vërfolne. Ekornet Ratatosk løper opp og ned stammen og bærer sladder og vondord mellom ørnen Vidofnir og ormen Nidhogg.

Her er en illustrasjon av nornene. Det er et foto av de løse, bevegelige cut-out- delene 

som er satt sammen i animasjonsfilmen Spor. En sekvens av filmen er i Stop-motion-teknikk. 

Navnet Yggdrasil betyr «Odins hest» og er dannet av leddene Yggr («den skrekkelige») som er et av mange kallenavn på guden Odin, og drasill som betyr «hest». Det er knyttet uhygge til dette navnet; «Odins hest» er en poetisk omskrivning av uttrykket «å ri galgen», det vil si lide døden ved henging, og den som henges, rir symbolsk sett treet. I Håvamål gjengis myten, som er vesentlig i Odindyrkelsen, om at Odin hengte seg selv, ofret seg selv for seg selv. Det er et symbol på liv og orden fordi Odin gjør dette for å få kunnskap om å skrive og tyde runer. Kilde

Ask er et blomstrende løvtre. Fruktene er små nøtter. Barken er gråaktig. Bladsammenstillingen er lik, men noe større enn hos rogn. Hver bladsamling består av 9 eller flere enkeltblad, oddetall, sammensatt parvis på en egen stilk. Treet blir 20-30 meter høyt. Kilde

Vi har flere ask på tomta vår, det dukker stadig opp små trær. De får dessverre ikke like vakre høstfarver som ospa, de bare "gulner hen"!

Ask er et guttenavn av norrøn opprinnelse. Ask var på sitt mest populære i 2006 og er for tida på 131. plass på lista over brukte guttenavn i Norge. Betydningen er norrøn, treet ask, mytologisk. De to første menneskene var Ask og Embla. De ble skapt av Odin ut av trærne ask og alm.

Jeg har hatt én elev med navnet Ask i min 45 år lange karriere som lærer. Her er han sammen med kjæresten Mathilde og hunden vår Spot i klasserommet. Det var i 2015. Det er noen elever som gjør sterke inntrykk, og Ask er en av dem.

Denne filmen har de laga for Visit Fredrikstad og Hvaler - og jammen er det nok en elev med i filmen... eleven heter ikke Embla, men Marielle om jeg ikke husker feil!

På benken finnes en eske eller ask som dere sier på svensk!

Frøya

Akvarell av Arijana, 1KDAB

Som før nevnt er Frøya en gudinne for kjærlighet og fruktbarhet, og den vakreste og mest vellykkede av gudinnene. Ho er beskytter avlinger, graviditet og fødsler, ho er symbolet på sensualitet og ble etterspurt i spørsmål om kjærlighet. Ho er søster til den mannlige fruktbarhetsguden Frøy. Ho elsker musikk, vår og blomster, og er spesielt glad i alvene (feene). 

Frøya bistår i kamp og er den mest ettertrakta av de hvite væpnede kvinnene. Ho har en spesiell avtale med Odin, for de deler de heltedøde seg imellom på slagmarken. Halvparten bor evig i Odins sal, og halvparten i Frøyas hall Sessrumnir- og Frøya er den første av de to til å velge.Ho er krigsgudinne så vel som -  dødsgudinne.
Dermed regnes Frøya til å være en av de fremste gudinnene blant vanene. Frøya var den vakreste av åsynjene, tatt opp blant æsene under fredspakten etter Vanekrigen.

Slik det passer en gudinne, eier Frøya kraftig magisk utstyr. I likhet med Frigg har ho en falkeham som når den blir trukket over skuldrene hennes, tar Frøya formen av en rovfugl. Dette gir også en nyttig forkledning når det er nødvendig - viktig for en gudinne som umiddelbart blir gjenkjent.
Dette fikk jeg ikke med meg i tegnefilmen min om Frøya:

Kilde

Frøyas mest fantastiske smykke er et halskjede (eller muligens et juvelbelte), kalt Brisingamen. Det ble laget av fire dverger, og er utrolig vakkert. Frøya ønska seg smykket så veldig at ho gikk med på å tilbringe en natt i armene på hver av dvergene som betaling. Dette var en rettferdig kompensasjon i gudinnenes øyne, for ettersom halskjedet var det fineste av alle ting dvergene kunne smi, det absolutte beviset på hvor dyktige de var. Så hvorfor ikke betale dem tilbake med like dyrebar og guddommelig kjærlighetkunst?

Frøya ønsket alltid å gi kjærlighet fordomsfritt. Hennes skjønnhet og yndighet vakte også ofte oppmerksomheten til dem ho ikke hadde noe til overs for, for eksempel kjempen som tilbød seg å bygge en ugjennomtrengelig forsvarsmur rundt Asgard, gudenes bolig, i bytte mot å få Frøya til kone. Gudinnen visste opprinnelig ingenting om denne avtalen, men etter en stund kom det henne for øre, og jo mer rasende Frøya ble over å være en brikke i et spill, jo høyere vokste muren. Gudene ble redde for å miste Frøya, og de ble mer og mer urolige inntil Loke som hadde oppfordra til avtalen, ble tvunget til å utnytte sine magiske evner til det fulle.

Tre dyr er assosiert med Frøya. Ho blir dratt rundt i en vogn av to katter. Kattenes vakre utseende og hang til kjæling, minner om den ene siden av gudinnens personlighet.
De to andre dyrene er direkte symboler på seksualitet og styrke. Hennes gullbustede villsvin heter Hildisvini, og minner om hennes rolle som mottaker av de heroiske døde. Villsvinens ville og listige natur var ansett. Det andre dyret er hoppa, assosiert med natta, uhemmet seksualitet og farlig magisk kraft. Å "ri på nattmergen" betydde da, som nå, å ha dårlige drømmer.

Se 

https://www.wikiwand.com/no/Fr%C3%B8ya_(gudinne)
https://www.crystalinks.com/norsegods.html

Såga, Sága, Saga

I dag fyller barnebarnet sju år og er blitt for stor til å ønske seg bursdagskrone av Besta. Derfor blir det ingen krone å vise fram. De andre er å se under etiketten Sagas kroner. Men det blir en gave i form av noe til å ha på hodet, nemlig ny sykkelhjelm!

Såga, norrønt Sága, «hun som ser alt», er en av de mange gudinnene eller åsynjer som er nevnt i Den yngre Edda og hvor hun står nest etter Frigg. Hennes hus er Søkkvabekk (fra søkkr eller søkkvi, «en tilstand av tungsinn» som i talemåten liggja í søkk eller í søkkva, skjønt som stedsnavn peker nok navnet på vann eller bekk under bakken). Svalende bølger stryker over hennes hus. Etter sigende, slik det er nevnt i Eddakvadet Grimnismål skal hun bo der sammen med Odin, og tilfreds drikke av gullbegre. Søkkvabekk nevnes også som et annet navn på Friggs bolig Fensal (eller i flertall Fensaler, «myrsalene») noe som kan tyde på at Såga opprinnelig er Frigg selv. Som selvstendig gudinne er Såga dog ubetydelig i kildene og det er heller ingen egen myte knyttet til hennes navn.

Akrobatjenta

Etter mitt vitende skal Odin og Frigg være Sagas foreldre. 

Etymologi: En illustrasjon som henspiller på misforståelse at Såga (som Saga) er historieskrivningens gudinne; «Såga skriver mens Odin dikterer», tegning ved Robert Engels (1919). På 1800-tallet ble Såga oppfattet Saga og derav oppfattet som en gudinne for historieskrivningen, se sagalitteratur, men det er nå sikkert at hennes navn er Såga (Sága) med en lang vokal. Navnet kan være dannet fra et rotord som er funnet i sjá, urgermansk saihwan, og således har meningen «den som ser» – og vet – alle ting. Det er således et fellestrekk med Odin. Navnet kan likeledes bety at hun ble oppfattet som en form for profet, «seersken», og ettersom Frigg blir omtalt som en seerske i diktet Loketretten har denne etymologien også understøttet teorien at Såga er identisk med Frigg. I skriftlige kilder som Grimnismål i Den eldre Edda, er Søkkvabekk presentert blant en rekke av vers som beskriver boligene til ulike guder. I diktet forteller Odin (forkledd som Grimne) til den unge Agnar at Odin og Såga drakk lykkelig fra gullbegre her mens svale bårer bruste over: Søkkvabekk heiter den fjorde, og der dei svalebåror brusar over; der Odin og Sågadrikk alle dagarglade or gullkjeri. Grimnismål. I Det første kvadet om Helge Hundingsbane, som også finnes i Den eldre Edda, viser helten Sinfjotle til Såga i et stedsnavn funnet i et vers hvor Sinfjotle flyter med Gudmund. Stedsnavnet har blitt ulikt oversatt som «Sågas odde», «Sågas nes». Deler av verset mangler, og på grunn av det har en del redaktører slått det sammen med verset som kom foran. Såga er nevnt en gang i Gylvaginning og Skaldskaparmål, også finnes i Den eldre Edda, mens Søkkvabekk er nevnt kun en gang mer i Gylvaginning. I kapittelet om «Åsynjene» forteller Den høye (Odin) til Ganglere (kong Gylve i forkledning) om åssynjene. Den høye følger en beskrivelse av Frigg og hennes bolig Fensal med «Den andre er Såga. Ho bur på Søkkvabekk; det er óg ein stor gard». I Skaldskaparmål er Såga i enkelte utgaver nevnt i en liste på 27 åsynjer, men det finnes ingen ytterligere informasjon om henne.
Teorier Britt-Mari Näsström har grublet på om «Friggs rolle som fruktbarhetsgudinne er avslørt i navnet på hennes bolig, Fensal [...]», at Frigg er identisk med Såga, og at begge navnene Fensal og Søkkvabekk «innebærer en gudinne som lever i vann og er et minne om fruktbarhetsgudinnen Nerthus». Näsström legger til at «Søkkvabekk, underjordiske vann, gir hentydninger til Urdarbrønnen», «Skjebnebrønnen» som ligger skjult under røttene til Yggdrasil og har en ktonisk funksjon, «er et manifestasjon av Frøyas karakter».Rudolf Simek mener at Såga bør bli betraktet som «en av de ikke nærmere definerte åsynjer» sammen med Lin, Sjovn, Vår og Vor, og at de «burde bli betraktet som kvinnelige skytsgudinner». Simek legger til at «disse gudinnene var alle ansvarlige for særskilte områder i den private sfære og likevel ble det skilt klart mellom dem.

En gammelrosa blogg har sett dagens lys.

Thulitt, Norges nasjonalstein

La meg begynne med etterskriften:

Dette innlegget ble forberedt i fjor, og jo mer jeg har tenkt på det, jo mer har jeg tenkt at jeg, når jeg blir 66, så gjør jeg som jeg vil.... og nå er jeg 66 og litt betenkt på hva jeg begir meg ut på, er blitt litt skeptisk - og jeg er ikke den som vanligvis gjør ting halvhjerta. 

Derfor vil det nok ikke bli noen pangstart på den nye bloggen nå. Jeg er absolutt ikke klar for nye bloggutfordringer. 
"Fullverdig åpning" er utsatt på ubestemt tid. Når tida er inne, vil det bli mer meningsfylt og engasjerende å holde på med. Kanskje kommer det et innlegg eller to før året er omme hvis jeg har noe fornuftig å fare med. Det skal være godt gjennomtenkt!

Det går muligens med min som med de andre gammelrosa bloggene, innholdet i dem lar vente på seg. Vi ansvarlige er muligens for aktive på andre arenaer til å kunne drifte enda en blogg. Sånn er livet i alle fall for meg!

Kom gjerne med noen innspill i kommentarfeltet ;:OD)

"The First Lady Blog" i korthet First Lady!
Navnet på bloggen er bestemt ut fra navnet på gammelrosafarven* En forklaring kan leses lenger ned i teksten. 
Hvordan headingen ble til...

Thulitt

Thulitt er en manganrik rødrosa variant av mineralet zoisitt. Typelokaliteten ligger mellom gårdene Kleppen og Øvstebø i Sauland, Hjartdal, Telemark, der den ble oppdaget for nesten 200 år siden. Steinen fikk navnet sitt fra svensken A.G. Ekeberg etter Ultima Thule som var ansett som den ytterste del av den bebodde verden, og som flere på den tiden, og også i dag mener kan ha referert til det vi i dag kaller Norge. Kilde

Begrepet Thulian rosa refererer til Thules land.

Gammelrosa farve: En lysebrun som er litt gul, sterkere og litt mørkere enn rødme og rødder, sterkere og litt lettere enn kork.
https://en.wikipedia.org/wiki/Shades_of_pink
https://en.wikipedia.org/wiki/Rose_(color)#Thulian_pink

Over vises farven Thulian/Thulite rosa. Den første registrerte bruken av Thulite rosa som farvenavn på engelsk var i 1912.
Eksempel på Thulian rosa: ISCC-NBS Dictionary of Color Name (1955). 
* Et annet navn for denne farven er First Lady. Først brukt som farvenavn på engelsk i 1948 da Plochere Color System (et farvesystem som ofte brukes av interiørdesignere) kom på markedet. Se facebook 

Hexakoden (er en måte å spesifisere farve ved hjelp av hexadesimale verdier. Koden i seg selv er en hex-triplett, som representerer tre separate verdier som angir nivåene av komponentfarger. Koden starter med # og følges av seks hex-verdier eller tre hex-verdipar (for eksempel # DE6FA1). Thulian-rosa er identisk med kinesisk rosa og Liseran lilla. Brukes ved RGB (skjermfarver) - klikk

Forbindelsen mellom bloggens navn og mytologi:

Det etruskiske navnet Turan er antatt å være av en førgresk rot av Turannos, «enehersker», således forstått som «herskerinne». En lignende tolkning foreslår at navnet er avleda fra det etruskiske verbet turan, «å styre». 

She was seen as the equivalent to the Roman Venus and the Greek Aphrodite. Her name is the pre-Hellenic root of "Turannos" (absolute ruler), so Turan can be viewed as “Mistress".Frøya har opprinnelse i norrøne Freyja, en feminin form av mannsnavnet Freyr, som er danna av det norrøne *frauja, «mester, herre», eller norrøne *freyrog urnordiske *fraiwia, «fruktbar».

Hva er en gammelrosa blogger?
Min definisjon er neppe inspirert av Moens definisjon på hva en rosa blogger er.

”En dame i relativt høy alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker, samt hvor kjedelig pensjonstilværelsen kan være, da kun dette og ingenting annet.”

Inspirert av denne Kilden

Hovedfokuset ligger som regel på hva de foretar seg, utseende og mote. Rosabloggere kan også reflektere over andre tema, men hovedfokus er hvordan hverdagen kan bli vakrere med sminke og klær.... sitat slutt

Produktplassering

Mange rosabloggere har blitt svært populære, og de tiltrekker seg derfor produsenter som ønsker å plassere produktene sine i bloggen. Rosabloggere har fått kritikk i media fordi de ikke presiserer at de får betalt av ulike produsenter av klær, sminke og pleieprodukter for å skrive positivt om produktene (det skal jeg) Skjult markedsføring er brudd på markedsføringsloven. (samme kilde).

Ifølge en Aftenposten-artikkel var det blogger Thomas Moen som fant på ordet «rosablogging», som har blitt et utbredt begrep siden 2009.

Men en gammelrosa blogg skal ikke være overfladisk og triviell som de rosa bloggene kritiseres for å være.

En gammelrosablogg skal derimot være en blogg med kritisk blikk på reklamebransjen og med fokus på det naturlige.

Jeg har som nevnt, ikke vært den første ute med denne idéen:

Klippet er en lenke

Men ingen er aktive... hva kommer det av?

Svaret for min del er alt avgitt!

En konkurrent?
Ett år før ute... et sammentreff?
Og det som kanskje er enda mer treffende; det første innlegget handler om First Lego League, og jeg har vært for noen år tilbake, dommer for First Lego League lokalt!

Og enda en:

Rosa kan dempe angst og stress... sies det!

OK, da skal jeg verken engste meg for eller stresse med å prestere på First Lady- bloggen!

En lenke til den finnes her.

Ask

Ask er et blomstrende løvtre. Fruktene er små nøtter. Barken er gråaktig. Bladsammenstillingen er lik, men noe større enn hos rogn. Hver bladsamling består av 9 eller flere enkeltblad, oddetall, sammensatt parvis på en egen stilk. Treet blir 20-30 meter høyt. Kilde

Vi hadde en stor ask i haven som skygga for sola i mange timer. Nå er det bare en stubbe igjen, og vi har lys i stua og sol på verandaen hele våren og sommeren. Nei, det er bare halve sannheten. Vi har nå et buskas som må holdes nede med stram hånd.

Ask i tro og sagn

• Plinius hevder at ask har fått sin berømmelse fordi Akilles’ spyd var laget av askeved. Han forteller videre om at en slange heller løper inn i ilden enn i en sprekk i et asketre. Derfor skulle askeblader være virksomme mot ormebitt.

• Tidligere tiders sommervær-spådom: Eik før ask gir plask, ask før eik gir steik.

• I norrøn mytologi er treet ask (Ask) stamfar og alm (Embla) stammor til alle mennesker (se Ask og Embla).

• Gamle oversettelser av nordiske sagn forteller at Yggdrasil, verdenstreet som strakte kronen sin ut over hele jorden, var en ask. Nyere forskning framsetter at dette er en feiloversettelse: man har kommet fram til at Yggdrasil trolig var en barlind.

•  Den første mannen Askr ble skapt av Odin av en grein fra et asketre.

På norsk er ikke ask et ord for boks, kasse eller eske!
Jeg tok visst feil, ask kan brukes om det på norsk også...

Fra Kryssordboka

Julenissen fra norrøn tid

Lånt bilde

Julebukker, granbar, einer, julenek, lys og fester med fet mat og alkoholholdig drikke – alle disse juletradisjonene stammer fra vikingene, sier vikinghøvding Terje Bøe på Lofotr vikingmuseum på Borg i Lofoten.

Jól er en gammel germansk betegnelse på månefasen i den mørkeste tiden på året. Kilde

Julenissen har røtter i førkristen fedredyrkelse, og det er Odin som skjuler seg bak julenissemasken, og  "Jolnir" (Julenir) er et av navnene til Allfader Odin. 

Odin kom fra det kalde nord. Han red over himmelen midtvinters på sin hvite 8-beinte hest Sleipner, og han hadde stor kappe og langt hvitt skjegg.. . Han fikk også rapporter om hvem som var slemme og snille blant menneskene.

Det var vanlig at barna satte ut et nek (julenek) på jordet til Odins hest. Det hendte seg også at barna satte ut ting som gulrøtter i skoene sine som de satt ved bålet/skorsteinen da kunne Odin gå ned pipen/ildstedet og hente maten for å fore Sleipner, og deretter legg igjen en liten godbit til barna.

Tor, ble også sterkt tilbedt under Yule. Han skal visstnok ha ridd flyvende i sin røde drakt, mens han stod i sleden sin, trukket av to geiter.

Opprinnelig var det Odin, Tor og alle de andre æsene som hvert år red gjennom mørket. De nordiske gudene skulle ikke dele ut gaver, men gjennomføre «den ville jakten», som Odin ledet.

Klikk

Mennesker måtte være forsiktige hvis de gikk utendørs på julaften. Hørte de en voldsom støy i det fjerne, gjorde de klokt i å kaste seg på bakken og lukke øynene.

Ellers risikerte de ulykkelige å bli virvlet med av jaktselskapet og forsvinne for evig inn i dødsriket. 

Odin, også kalt Woðanaz, Wodan, Woden, Wóden, Woutan eller Wotan, en av de viktigste gudene i norsk mytologi. Hans eksakte natur og rolle er imidlertid vanskelig å bestemme på grunn av det komplekse bildet av ham vi har fått via arkeologiske og litterære kilder. Den romerske historikeren Tacitus uttalte at teutonene tilbad Merkur; og fordi dies Mercurii ("Merkurets dag") ble identifisert med onsdag ("Woden's day"), er det liten tvil om at guden Woden (den tidligere formen av Odin) var ment. Selv om Woden ble tilbedt, er det ikke tilstrekkelig bevis på at hans kult viser om det ble praktisert av alle de teutoniske stammene eller for å muliggjøre konklusjoner om guds natur. Senere litterære kilder indikerer imidlertid at ved slutten av den prekristne perioden var Odin hovedguden i Skandinavia. Kilde

Er det noen forskjell på Woden og  Odin ?

https://historienet.no/jul/nissens-historie-stjal-fra-vikingene-og-la-pa-seg-i-usa

https://www.side3.no/sannheten-om-julenissen-4150632

https://norse-mythology.org/gods-and-creatures/the-aesir-gods-and-goddesses/odin/

Vimmel/vrimmel

Hvilket språk har en r for mye eller en r for lite, vimmel eller vrimmel? Det er i utgangspunktet det samme ordet, men på et eller annet tidspunkt har en r forsvunnet eller blitt lagt til. Slike språklige fenomener er snodige....
Fra dansk ordbok:

Innlegget mitt for denne uka handler om ornithomancy som er kunsten å lese omenser ut fra fuglens flukt i mange gamle kulturer. Fugler opptrer som regel i vrimler. De flyr i formasjoner som kan minne om hvordan fisker svømmer i stim. Å tolke disse er en av de eldgamle formene for spådom som er kjent for å ha vært brukt i det antikke Hellas, Etruria, Roma, Det Keltiske riket og Det gamle Egypt.

Ordet "inauguration (innvielse)" er henta fra det latinske substantivet inauguratio som er avleda fra verbet invigning  "spå i fuglenes i flukt." Siden romerske Augurs hovedsakelig så tegn på framtida i fuglenes flukt, ble de også kalt auspex ("fuglekikker", i flertall auspices), men de tolket også torden, lyn, oppførsel av bestemte dyr og merkelige hendelser. 

Romerne kalte det augury, grekerne kalte det ornithomancy, men det var i det vesentlige det samme - det gikk ut på å tyde flymønsteret, antallet og oppførselen til  fuglene for å kunne forstå budskapet til gudene eller åndene. De som utøvde kunsten, ble betrakta som hellige, åndelige ledere, og folk søkte for råd hos dem for alle viktige saker. 

Retningen, mønsteret og til og med tidspunktet for fugleflukten brukte de etruskiske prestene til å avkode de guddommelige ønskene til gudene og se inn i framtida.

Ingen forretningsavtale, ingen krig eller ekteskap ble gjennomført med mindre fuglenes flukt ga tegn på at det var bra i guds øyne.

Det antas at de gamle keltiske prester, druidene, også kunne lese fuglenes flymønstre.

Det er 3 nøkkelelementer i augury: observasjon, intuisjon og symbolikk.

Først observerte de hvilken type fugl som presenterte seg. De ulike fugleartene representerte ulike åpenbaringer.

Så observerte de antall fugler. En grunnleggende forståelse av numerologi var nyttig.

Det var viktig å kunne lese fuglens flymønstre, men kanskje det viktigste, var å observere fuglens oppførsel.

De gamle romerne hadde en veldig spesifikk måte å lese fuglens flymønstre på. De lagde et system hvor himmelen var delt inn i visse seksjoner. Hvilken seksjon fuglene kom inn eller ut av, ga spesifikke meldinger til auguret. I dette skjemaet som de arva fra etruskerne, spilte de fire retningene (nord, sør, øst, vest) en viktig rolle. 

I tillegg til hvor fuglene fløy, var det viktig å observere måten de fløy på. Dette kunne bety en hvilken som helst form eller symbol som de kunne danne underveis, for eksempel en sirkel, en V-form, linjer eller spiraler etc. Hver form og symbol betydde noe spesielt.

Vanligvis var bevegelser mot høyre tolka positivt mens bevegelser mot venstre ga negative signaler.

Les mer

Kilde

Se hva som dukka opp da jeg gjorde research for innlegget Anvendbar:

Er virkelig å vrimle det samme som å kravle, det kan ikke jeg fatte!

Tidligere somre har det vrimla av sommerfugler rundt sommerfuglbusken vår, men denne sommeren har det ikke vært så mange, dessverre. Det har kanskje hatt noe med varmen å gjøre!

Elecampane, alanrot

Historie --- Elecampane var kjent for de gamle forfatterne, de som skrev om jordbruk og naturhistorie, og de romerske poetene var kjent med den, og nevner Inula som har en rot brukt både til medisin og krydder. Horace, i åttende satir, forteller hvordan Fundanius først lærte å lage en delikat saus ved å koke den bitre Inula, og hvordan romerne, etter å ha spist for mette, ba bedende om turnips og den appetittvekkende Enulas acidas:

'Quum rapula plenus

Atque acidas mavult inulas. '

Inula, det latinske klassiske navnet på planta, regnes for å være en sammenblanding av det greske ordet Helenion, som i sin latinske form, Helenium, også nå er brukt på samme plante. Det er mange fabler om opprinnelsen til dette navnet. Gerard forteller oss: «Det tok navnet Helenium av Helena, kona til Menelaus, som hadde hendene sine fulle av det da Paris bortførte henne i Phrygia." 
En annen legende sier at planta vokste opp fra tårene hennes, en tredje om at Helena først brukte den mot giftige bitt, og en fjerde at planta fikk navnet fra øya Helena hvor de beste plantene vokste.

Vegetius Renatus fra begynnelsen av det femte århundre, kaller planta Inula campana, og St. Isidore, fra begynnelsen av det syvende, kaller den Inula, og legger til "quam Alam rustici vocant." Av de middelalderske forfatterne ble den ofte kalt Enula. Elecampane er en sammenslåing av det ante-Linnaeanske navnet Enula campana, fordi den vokste vilt på slettene, Campanien.

Urten har et gammel medisinsk rykte. Den ble tidlig beskrevet av Dioscorides og Pliny. Et gammelt latinsk ordtak berømmer urtens egenskaper: Enula campana reddit praecordia sana (Elecampane vil åndene opprettholde). "Julia Augustus," sa Plinius, "la ingen dag passere uten å spise noen av røttene til Enula, for det vil hjelpe fordøyelsen og føre til glede." Munkene likte det like hjertelig. Plinius anbefalte at roten skulle "tygges fastende, det gjorde også godt for tennene", og Galen at "Det er godt for lidelsen som kalles isjias."

Dioscorides som skriver om Castusrot, og kommenterer at den ofte er forveksla med Elecampane. De er bemerkelsesverdig like både i utseende og struktur, begge er et viktig krydder, røkelse og medisin.

I England nevnes Elecampane ofte i de angelsaksiske skriftene om medisin før Normannernes erobring, i 1066 mener jeg å vite. Den er også nevnt i 'Marchalan' skriftene til de walisiske legene fra 1200-tallet, og var generelt kjent i middelalderen.

Den ble dyrka i alle private urtehager som en kulinarisk- og medisinsk plante i middelalderen, og den kan  fortsatt bli funnet i gamle haver. Ikke bare var roten mye ansett som et legemiddel, men den ble også kandisert og spist som en søtsak. Dr. Fernie forteller oss i Herbal Simples:

For noen femti år siden ble søtsaker vanligvis solgt i London som flate, runde kaker som hovedsakelig besto av sukker farga med cochenille. Et stykke ble spist hver natt og morgen for astmatiske plager. Det var vanlig når man seilte, å suge litt av roten for å unngå sjøsjuke.. 

I Danmark blir Elecampane noen ganger kalt Elf-Doc. Her kommer man noen ganger over navnet Elf-Dock lokalt, også Elfwort.

Kilde

Elecampane vokste opprinnelig i Sørøst-Europa og Vest-Asia, og har store blader som har fløyelsaktige undersider og kan vokse til lengder på en og en halv meter. Bladene likner de av mullein (kongelys), mens blomstene ser litt ut som solsikker, derav et av navnene, den ville solsikken. Den er også kjent som hestemedisin fordi den har blitt brukt som en kur for noen sykdommer hester lider av, og scabwort (det engelske navnet) har vært effektiv i behandling av skabb på sauer. På grunn av de fløyelsaktige bladene er den også blitt kalt filtkongelys, sjøl om bladene ikke ser ut som den plantas blader. I Storbritannia regnes den nå å være en innfødt art fordi den har vokst der i sin ville tilstand i lang tid. 

John Gerard skrev på 1700-tallet i Herball om virkningene til  Elecampane, og det bør huskes at det meste av hans informasjon kom fra de gamle klassiske forfattere.

"Det er bra for kortpustethet, og vedvarende hoste, og for de som ikke kan puste, med mindre de holder nakken oppreist. Den var av stor verdi både i form av et preventivt 
legemiddel som skulle slikkes og for behandling av luftveisinfeksjoner og kolikk. Det ble gitt for å rense bryst og lunger. Roten tatt med honning eller sukker gjort til en electurie... 

By definition, an electuary is a powdered herb mixed with honey (preferably raw). The texture can vary from more like a syrup (less herb in proportion to honey) or like a thick paste that can even be rolled into pills or lozenges (more herbs in proportion to honey). Kilde

 Nicholas Culpeper skriver på 1600-tallet:

 "En av de mest fordelaktige røttene naturen har framskaffa. Den har en duftende, veldig behagelig lukt, og en krydra, skarp og litt bitter smak. Det er bra for alle brystsykdommer, og har gode effekter på ondartede febersykdommer, i å styrke magen, og bistå fordøyelsen, ikke som en bitter, men som en varm, forfriskende, animerende medisin, og det har god virkning i helbredelsen av hodehud hos barn når alle andre medisiner svikter. Elecampanes friske røtter som er konservert med sukker, eller lagra i sirup er svært effektive for å varme en kald, oppblåst mave, ubehag forårsaka av sykdom i milten, og for å redusere hoste, kortpustethet og hvesing i lungene. Tørka rot lagra i pulver og blanda med sukker, tjener samme formål. Det er også en god kur for de som har urinstopp, eller kvinner med manglende "mens",  smerter forårsaka av steinener i nyrer eller blære. Det kan brukes som  motgift, og hindrer spredningen av slangens gift, men også søl og pestilensielle feber og pesten sjøl." Han kalte det også" Elfwort "eller alveurt.

Hovedsakelig har elekanan blitt brukt til hoste og respirasjonsproblemer, sjøl om de walisiske legene i Myddfai anbefalte det for brannblandinger blandet med "hvit hvit" (røttene til den hvite Canna-liljen og hvitløk). I walisisk er urteb kalt "Marchlan og Llwyglas." Den brukes fortsatt i urteblandinger sammen med timian, lakrisrot, kongelys og hvit borremynte.

Den har også blitt brukt for å beskytte mot hekser og annet ondskap, hvorav det ene krever ni urter, nemlig: - vinrute, verbena, burot, ryllik, betony, vårkål, hvit kløver, brennesle og elecampane. En europeisk oppskrift på et kjærlighetspulver besto av denne urten kombinert med misteltein og verbena.

Hvis du bruker roten til elecampan pga inulininnholdet, er det best å høste det om høsten og ta en rot fra en to eller tre år gammel plante. Disse sies å ha det høyeste utbyttet av inulin som beroliger fordøyelseskanalen og er nyttig i behandling av hoster hos eldre og barn og også bra for nervøse hoster som det er en rel axant. Den flyktige oljen fra elekampan inneholder kamfer sterolene sitosterol og stigmasterol, alantol, helenin og alantoinsyre blant andre bestanddeler. Oljen har anti-bakterielle og anti-soppegenskaper. Veldig få studier har blitt gjort på elekampan, men da det er medlem av Asteraceae (Compositae) eller tusenfamilie, må du ikke bruke medisiner som inneholder elekampan hvis du er allergisk mot disse plantene.

http://herbs-treatandtaste.blogspot.com/2011/10/elecampane-flower-of-helen-of-troy.html
Urtekilden