Såga, Sága, Saga

I dag fyller barnebarnet sju år og er blitt for stor til å ønske seg bursdagskrone av Besta. Derfor blir det ingen krone å vise fram. De andre er å se under etiketten Sagas kroner. Men det blir en gave i form av noe til å ha på hodet, nemlig ny sykkelhjelm!

Såga, norrønt Sága, «hun som ser alt», er en av de mange gudinnene eller åsynjer som er nevnt i Den yngre Edda og hvor hun står nest etter Frigg. Hennes hus er Søkkvabekk (fra søkkr eller søkkvi, «en tilstand av tungsinn» som i talemåten liggja í søkk eller í søkkva, skjønt som stedsnavn peker nok navnet på vann eller bekk under bakken). Svalende bølger stryker over hennes hus. Etter sigende, slik det er nevnt i Eddakvadet Grimnismål skal hun bo der sammen med Odin, og tilfreds drikke av gullbegre. Søkkvabekk nevnes også som et annet navn på Friggs bolig Fensal (eller i flertall Fensaler, «myrsalene») noe som kan tyde på at Såga opprinnelig er Frigg selv. Som selvstendig gudinne er Såga dog ubetydelig i kildene og det er heller ingen egen myte knyttet til hennes navn.

Akrobatjenta

Etter mitt vitende skal Odin og Frigg være Sagas foreldre. 

Etymologi: En illustrasjon som henspiller på misforståelse at Såga (som Saga) er historieskrivningens gudinne; «Såga skriver mens Odin dikterer», tegning ved Robert Engels (1919). På 1800-tallet ble Såga oppfattet Saga og derav oppfattet som en gudinne for historieskrivningen, se sagalitteratur, men det er nå sikkert at hennes navn er Såga (Sága) med en lang vokal. Navnet kan være dannet fra et rotord som er funnet i sjá, urgermansk saihwan, og således har meningen «den som ser» – og vet – alle ting. Det er således et fellestrekk med Odin. Navnet kan likeledes bety at hun ble oppfattet som en form for profet, «seersken», og ettersom Frigg blir omtalt som en seerske i diktet Loketretten har denne etymologien også understøttet teorien at Såga er identisk med Frigg. I skriftlige kilder som Grimnismål i Den eldre Edda, er Søkkvabekk presentert blant en rekke av vers som beskriver boligene til ulike guder. I diktet forteller Odin (forkledd som Grimne) til den unge Agnar at Odin og Såga drakk lykkelig fra gullbegre her mens svale bårer bruste over: Søkkvabekk heiter den fjorde, og der dei svalebåror brusar over; der Odin og Sågadrikk alle dagarglade or gullkjeri. Grimnismål. I Det første kvadet om Helge Hundingsbane, som også finnes i Den eldre Edda, viser helten Sinfjotle til Såga i et stedsnavn funnet i et vers hvor Sinfjotle flyter med Gudmund. Stedsnavnet har blitt ulikt oversatt som «Sågas odde», «Sågas nes». Deler av verset mangler, og på grunn av det har en del redaktører slått det sammen med verset som kom foran. Såga er nevnt en gang i Gylvaginning og Skaldskaparmål, også finnes i Den eldre Edda, mens Søkkvabekk er nevnt kun en gang mer i Gylvaginning. I kapittelet om «Åsynjene» forteller Den høye (Odin) til Ganglere (kong Gylve i forkledning) om åssynjene. Den høye følger en beskrivelse av Frigg og hennes bolig Fensal med «Den andre er Såga. Ho bur på Søkkvabekk; det er óg ein stor gard». I Skaldskaparmål er Såga i enkelte utgaver nevnt i en liste på 27 åsynjer, men det finnes ingen ytterligere informasjon om henne.
Teorier Britt-Mari Näsström har grublet på om «Friggs rolle som fruktbarhetsgudinne er avslørt i navnet på hennes bolig, Fensal [...]», at Frigg er identisk med Såga, og at begge navnene Fensal og Søkkvabekk «innebærer en gudinne som lever i vann og er et minne om fruktbarhetsgudinnen Nerthus». Näsström legger til at «Søkkvabekk, underjordiske vann, gir hentydninger til Urdarbrønnen», «Skjebnebrønnen» som ligger skjult under røttene til Yggdrasil og har en ktonisk funksjon, «er et manifestasjon av Frøyas karakter».Rudolf Simek mener at Såga bør bli betraktet som «en av de ikke nærmere definerte åsynjer» sammen med Lin, Sjovn, Vår og Vor, og at de «burde bli betraktet som kvinnelige skytsgudinner». Simek legger til at «disse gudinnene var alle ansvarlige for særskilte områder i den private sfære og likevel ble det skilt klart mellom dem.