Viser innlegg med etiketten Etymologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Etymologi. Vis alle innlegg

mandag 9. november 2020

Volt


Det har voldt meg stor spenning å få et noenlunde godt svar på ukas utfordring. Til tross for mange volteringer i hjernen har jeg likevel blitt stående med min første idé: Å ta et bilde av skiltet til butikken Volt som den yngste sønnen i sin tid var grafisk designer for. Tror ikke det er han som har lagd denne profileringen på glassveggen inn til butikken.

 

Som de fleste kjenner til er volt en betegnelse for spenning i den elektriske verdenen. Og med ny el-bil i garasjen og ditto strømforsyning, må antall volt i strømmen bilen blir tilført, stemme. Hva som ellers skjer, står det ingenting om i instruksene. Tror jeg lar være å eksperimentere med det!
Verbet voltere betyr å dreie, rulle- det er nettopp dette merkenavnet VOLVO er inspirert av. Den nye bilen vår er for så vidt en Volvo.


Ordet er å finne igjen i betegnelsen volutt som kapitelet eller søylehodet på en jonisk søyle, er utstyrt med.


Og her gjør en av sønnene i et "80 års "-party en volt, litt mislykka sådann...
Og hans onkelbarn er på hesteryggen i en volt i ridehallen ( disse innslagene kom med takket være Dittes innlegg!


søndag 3. mai 2020

Plugg


På google oversettelse står det fra svensk til norsk: støpsel, plugg, kontakt, men jeg vet også at det betyr pugg på norsk i form av å lære noe godt, studere, øve, terpe .... For å få det bekrefta måtte jeg gå veien om engelsk:



Så er spørsmålet, hvorfor har vi "mista" l i ordet, eller hvorfor har svensk fått en l i ordet- for jeg mener at ordet bør ha samme opphav.

PLUGG


Men hvorfor har ordet plukke fått en l på norsk og ikke ordet pugge?
Språkutvikling er ikke til å bli klok på!
Ordet plugge (svensk) og ordet pugge (norsk) betyr å studere, men det svenske ordet har opphav i det tyske middelnedertysk plugge mens det norske ordet har opphav i puken (å plukke) - merkelig, nesten samme ord med samme betydning har opphav i to forskjellige ord...


Her er notatene til min tegnelærer på realskolen. Hans sønn er en venn av oss, og jeg fikk overta noen av lærebøkene til faren hans .... masse fyldige notater fulgte med!


søndag 19. januar 2020

SKUM



Ordet SKUM har vært med i utfordringen de to siste åra. Mine bidrag i 1918 og 1919 rettelse: 2018 og 2019, vises over. Jeg husker også at flere hadde en løsning som på norsk betyr skummelt. Hvordan jeg i år kan få en ny vri på bidraget, er en gåte.


Jeg tenkte at dette etternavnet kanskje kunne ha et opphav i naturbeskrivelser som mitt eget etternavn, men klarer ikke finne ut om det er tilfelle eller ikke.
ETYMOLOGI: trolig en germansk rot med grunnbetydning 'dekke, skjule, innhylle'; jf. skjul
Beslektet med norrønt skúmi «skumring», til hvilket også hører norsk skym, skumre, skumring, skummel og skimte (de Vries, F & T, Hellquist).



Skumringstimen ved Glemmen kirke. Og nå viser det seg at skum betyr skummelt på norsk også! Det var nytt for meg.



Og familiens gravsted ligger rett ved inngangen til kirken, der synes noen det er skummelt å gå!

Husk det er Blogger´s Sunday Walk neste søndag. Mer informasjon får dere på bloggen min i morgen. Alle kan delta ;:OD)
Her er Spot på Blogger´s Sunday Walk, vinter, midt i skummet!





onsdag 18. september 2019

Såga, Sága, Saga



I dag fyller barnebarnet sju år og er blitt for stor til å ønske seg bursdagskrone av Besta. Derfor blir det ingen krone å vise fram. De andre er å se under etiketten Sagas kroner. Men det blir en gave i form av noe til å ha på hodet, nemlig ny sykkelhjelm!

Såga, norrønt Sága, «hun som ser alt», er en av de mange gudinnene eller åsynjer som er nevnt i Den yngre Edda og hvor hun står nest etter Frigg. Hennes hus er Søkkvabekk (fra søkkr eller søkkvi, «en tilstand av tungsinn» som i talemåten liggja í søkk eller í søkkva, skjønt som stedsnavn peker nok navnet på vann eller bekk under bakken). Svalende bølger stryker over hennes hus. Etter sigende, slik det er nevnt i Eddakvadet Grimnismål skal hun bo der sammen med Odin, og tilfreds drikke av gullbegre. Søkkvabekk nevnes også som et annet navn på Friggs bolig Fensal (eller i flertall Fensaler, «myrsalene») noe som kan tyde på at Såga opprinnelig er Frigg selv. Som selvstendig gudinne er Såga dog ubetydelig i kildene og det er heller ingen egen myte knyttet til hennes navn.
Akrobatjenta


Etter mitt vitende skal Odin og Frigg være Sagas foreldre. 
Etymologi: En illustrasjon som henspiller på misforståelse at Såga (som Saga) er historieskrivningens gudinne; «Såga skriver mens Odin dikterer», tegning ved Robert Engels (1919). På 1800-tallet ble Såga oppfattet Saga og derav oppfattet som en gudinne for historieskrivningen, se sagalitteratur, men det er nå sikkert at hennes navn er Såga (Sága) med en lang vokal. Navnet kan være dannet fra et rotord som er funnet i sjá, urgermansk saihwan, og således har meningen «den som ser» – og vet – alle ting. Det er således et fellestrekk med Odin. Navnet kan likeledes bety at hun ble oppfattet som en form for profet, «seersken», og ettersom Frigg blir omtalt som en seerske i diktet Loketretten har denne etymologien også understøttet teorien at Såga er identisk med Frigg. I skriftlige kilder som Grimnismål i Den eldre Edda, er Søkkvabekk presentert blant en rekke av vers som beskriver boligene til ulike guder. I diktet forteller Odin (forkledd som Grimne) til den unge Agnar at Odin og Såga drakk lykkelig fra gullbegre her mens svale bårer bruste over: Søkkvabekk heiter den fjorde, og der dei svalebåror brusar over; der Odin og Sågadrikk alle dagarglade or gullkjeri. Grimnismål. Det første kvadet om Helge Hundingsbane, som også finnes i Den eldre Edda, viser helten Sinfjotle til Såga i et stedsnavn funnet i et vers hvor Sinfjotle flyter med Gudmund. Stedsnavnet har blitt ulikt oversatt som «Sågas odde», «Sågas nes». Deler av verset mangler, og på grunn av det har en del redaktører slått det sammen med verset som kom foran. Såga er nevnt en gang i Gylvaginning og Skaldskaparmål, også finnes i Den eldre Edda, mens Søkkvabekk er nevnt kun en gang mer i Gylvaginning. I kapittelet om «Åsynjene» forteller Den høye (Odin) til Ganglere (kong Gylve i forkledning) om åssynjene. Den høye følger en beskrivelse av Frigg og hennes bolig Fensal med «Den andre er Såga. Ho bur på Søkkvabekk; det er óg ein stor gard». I Skaldskaparmål er Såga i enkelte utgaver nevnt i en liste på 27 åsynjer, men det finnes ingen ytterligere informasjon om henne.
Teorier Britt-Mari Näsström har grublet på om «Friggs rolle som fruktbarhetsgudinne er avslørt i navnet på hennes bolig, Fensal [...]», at Frigg er identisk med Såga, og at begge navnene Fensal og Søkkvabekk «innebærer en gudinne som lever i vann og er et minne om fruktbarhetsgudinnen Nerthus». Näsström legger til at «Søkkvabekk, underjordiske vann, gir hentydninger til Urdarbrønnen», «Skjebnebrønnen» som ligger skjult under røttene til Yggdrasil og har en ktonisk funksjon, «er et manifestasjon av Frøyas karakter».Rudolf Simek mener at Såga bør bli betraktet som «en av de ikke nærmere definerte åsynjer» sammen med Lin, Sjovn, Vår og Vor, og at de «burde bli betraktet som kvinnelige skytsgudinner». Simek legger til at «disse gudinnene var alle ansvarlige for særskilte områder i den private sfære og likevel ble det skilt klart mellom dem.

mandag 3. september 2018

Lykke


Mitt første innlegg om Lykke ble publisert fredag 12. april 2013 da jeg fant fram fra glemselen Lykkeboka mi fra ungdomstida. Etter hvert har det blitt over 100 innlegg om dette så kontroversielle temaet på bloggen min. 
Jeg har lenge hatt planer om å avslutte serien, men det dukker stadig vekk opp nytt innhold som det er verdt å ofre plass på. Jeg har faktisk det siste innlegget liggende klart i utkastboksen! Aner ikke når det måtte bli lagt ut.
Så mitt bidrag til denne ukas utfordring er hele serien med poster under etiketten Lykke!
Der er det til nå hele 137 innlegg!


Det finnes i forskjellige kulturer forskjellige symboler for lykke: Farven fiolett, lotusblomsten, lykkens blå fugl, kirsebær, flaggermus og vin. Kinesisk drage i Østen. Lykkens gudinne Fortuna i Vesten. Kaba blant muslimer. Kilde



Derfor er kanskje det nynorske ordet lukka et bedre beskrivende ord!




mandag 9. juli 2018

Bygge


Nå er legosekken og eksene henta ned fra loftet til glede for en ny generasjon, 
bare starte å bygge...

ordet er en sideform av å bo, har jeg forstått.
Jeg vil så gjerne prøve å finne ut om det er noen forbindelse mellom ordene bygge, bo og by og borg ... og dermed navnet mitt, Bjørg, og navnet til barnebarnet mitt, Birk.

Noe gransking må til:
byggabygge
Gammelnorsk
Fra proto-germansk *bugjaną (“å kjøpe"), gammelengelsk bycgan, gammelsaksisk buggian, gotisk (bugjan).
Her fornemmer jeg en sammenheng med ordet å budgi som betyr å foreslå en pris.

bygge (bygger,  bygdebygd/bygt, passiv infinitiv byggast, presens partisipp byggande, imperative bygg)
Alternativ form 
byggja (bygðibygðubygðr)

Fra proto-germansk *būwijaną (“å bygge, konstruere”).
Alternativ form 
byggja ( bygðibygðubygðr)

Litt språklig slektskap:
Ordet «by» er opprinnelig en betegnelse for en klynge bebodde hus, jfr. bø, 'bosted'.  Det engelske town eller -ton finner vi på norsk som 'tun'. 
Det russiske gorod er opprinnelig samme ord som vårt 'gård', som i sin tur er avledet av norrønt garðr, gjerde. Novgorod er altså 'ny gård'. Ordet grad (i for eksempel Leningrad) er en annen form av gorod. Kilde
Korrespondanser mellom de forskjellige slaviske språk kan kan skjenes i ordet for 'by, borg' (oppr. *gordŭ, beslektet med vårt gard): russisk gorod (jfr. Novgorod, mens grad i f.eks. Leningrad er lånt fra kirkeslavisk), polsk gród, tsjekkisk hrad, sørslavisk grad. Kilde



Her står det at bo og bygge begge har den indoeuropeiske rota "bbu", altså er det  et slektskap.
Videre står det at verbet verge har en forbindelse til det germanske ordet bayrere, innbygger. Navnet Bjørg har sitt opphav i å verne som er det samme som verge, passe på, derav borg.
Birk er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være:
* en opprinnelig tysk kortform av mannsnavnet Burkhard, som er dannet av gammelhøytyske burg, «hjelp, redning, beskyttelse», og harti, «hard, sterk».   
* en variant av mannsnavnet Burke, som er dannet av gammelengelske burh, «festning». Kilde

Det virker litt innfløkt, men det er mulig å skimte en sammenheng.


Det er mange former for det å bygge, f.eks. å bygge luftslott, å bygge korthus, å bygge pepperkakeby, å bygge et land, å bygge muskler, å bygge kultur, å bygge karriere, bygge ledere, å bygge lag, å bygge land, å bygge funksjoner, å bygge selvfølelse, å bygge tillit... 
hva i all verden er det man ikke kan bygge?
De tidligste bosettingene finner vi på toppen av berg. Vi kaller med bygdeborger. Borgen hadde et primitivt forsvar i form av steinmurer med spisse trestokker kilt inn. Se innlegget mitt om Ravneberget.
Flere bilder

Om å bygge på steingrunn, ett viktig råd henta fra Bibelen.
Evangeliet etter Matteus 7. 24-28
Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» 
Det er mulig dette blir det første og siste sitatet fra Bibelen på bloggen min, men sant skal sies, det er et klokt råd både i overført betydning og i ordenes rette betydning.
Huset vårt står støtt på fjell, vi trenger ikke bekymre oss for verken flom eller ras. og i dag kom endelig regnet til gangs.




Jeg trodde det bare var snakk om en byge, men hunden og jeg ble "værfaste" under tak på jernbanestasjonen der vi hadde søkt ly for lyn og torden på vei til byggevarehuset Maxbo, i over tre kvarter.
Vannrennene på perrongen holdt ikke unna for regnvannet som flomma ned.
Dette var bomtur, for byggevarehuset stengte klokka tre, sommertid. Da satt vi på jernbanestasjonen i regnet!
Ny tur i morra...




torsdag 24. mai 2018

24 Action for Happiness






Dette måtte jeg ha hjelp til å svare på, og under medarbeidersamtalen i går, fikk jeg anledning til å finne ut hvilke egenskaper andre dvs sjefen, verdsetter hos meg. Raus, åpen og nysgjerrig var blant dem som ble trukket fram.

Ordet nysgjerrig har alltid vakt nysgjerrighet hos meg. Hva betyr det egentlig?
Det kommer fra neugierig (pron: noi gearick) 




Neugierig består egentlig av 3 deler ... neu-gier-ig ...

Først er det ordet neu. Dette betyr nytt, enkelt og greit

Den andre delen av neugierig er gier som betyr grådighet. 

Den siste delen, -ig, er ikke et ekte ord. Endinga -ig gjør et substantiv til adverb.
Gier er grådigheten, gierig grådig.
Og dermed kan vi si at en person er "grådig på nye ting".
Meningen med ordet neugierig er .... nysgjerrig som å være interessert.

Ich bin ein sehr neugieriger Mensch.
Jeg er en nysgjerrig person.


Gríðr, «grådighet»på norrøn, mor til Odins sønn Vidar. Hun hjalp Tor da han skulle drepe jotnen Geirrød.

Til tross for at Gier er veldig negativt lada, anses neugierig generelt for å være et positiv karaktertrekk, og det føles ikke negativt i det hele tatt. Kilde
På norsk vil det være naturlig å forbinde delen gjerrig med å være gjerrig på noe, men så viser det seg altså å bety det motsatte!


Noen flere som kunne tenke seg å følge oppfordringen i dag?




søndag 3. desember 2017

Capriccio




Denne papegøya satt i treet ved uteplassen til lodgen der vi bodde ved Saltørkenen, Uyuni, Potosi, Bolivia. Tidlig på morgenen hadde vi en fantastisk samtale...


Young women with a Macaw
av Giovanni Battista Tiepolo i 1760, 
Ca'Rezzonico i Venezia, oljemaleri på et lerret, 111,8cm x 85.1cm.

Dette maleriet tilhører sannsynligvis en serie capriccio-portretter av kvinner Tiepolo malte mens han oppholdt seg i Russland sent 1760. Den portretterte er Elizabeth Petrovna, keiserinne av Russland. Disse opplysningene ga en elev i en besvarelse i Kunst -og formkultur.... Det var noe kjent med denne betegnelsen....
Javisst, det er jo kaprisiøst... som en annen elev brukte i sin oppgave for å beskrive maleriet, Venus fødsel av Botticelli for ett år siden!
I min lange historie som kunstlærer er dette de to eneste gangene jeg har vært bort i beskrivelsen, ingen andre  av kollegaene hadde heller kjennskap til det. Elever har!
I kunsten betyr det overdimensjonert, fantasifullt, sammensatt, konstruert, overveldende osv




Se tidligere tilsvarende innlegg: Kaprisiøst - hva menes med det?


lørdag 12. juli 2014

Ordet bryllup en etymologisk forklaring




Fra oldnorsk brúdlaup med aprostrof over u´en og en "lespe đ" med skråstrek over stammen. Betyr sannsynligvis hjemførelsen av bruden i raskt trav. Ordet har sammenheng med brûtleite, den gamle skikken med bruderov.

Bildet er fra SPOR, den uferdige filmen min!

fredag 11. juli 2014

Hva betyr forstavelsen sviger?




Dette utklippet har jeg tatt vare på lenge, og det andre punktet ble et poeng i talen min til brudeparet på dagen deres. Slett ikke lett å etterleve disse rådene sjøl om vilja er til stede!
Prefikset er sammenheng med det norrøne sværa.
I tidligere tider var det bare "faren til mannen" og "mora til mannen" som fikk betegnelsen. Bruden ble som regel boende hos dem.
Kan det bety at ordet står for svære, mektige sml. storfolk? En jevnføring med grand på engelsk er rimelig, men der har det en annen betydning.
Eller er de bare høye på pæra??: 
Svære: Flink, tøff, kjekk.
Eg har ikkje sitt på makjin i ver'ene te en svære fyr'e.
Eg har ikkje sett på maken til en flink fyr. Kilde


...og så en liten svigermorvits:
 Du forteller gjestene at du har hørt at nygifte kan oppleve svigermor som en belastning i parforholdet. Du rister uforstående på hodet og sier: – Nei, den slags skjønner jeg ikke, for jeg har aldri hatt problemer med min kones svigermor….
og nok en:
Den lille dreng til sin far : "Far, hvad hed Adams svigermor egentlig ?" 
Far: Han havde ingen svigermor min dreng, husk på, han boede jo i paradis !
Alle går til fordel for mannens mor...det er da ikke rettferdig!
Fortellinger om svigermor i folklore og populærkultur viser at kvinner og menn bruker ulike genre når de uttrykker seg om dette temaet. I folkediktingen er svigermor alltid kvinnens svigermor. Det er også kvinnens svigermor som debatteres i samlivsreportasjer, virkelighetsfortellinger og leserinnlegg i ukepressen, og i disse genrene fremstilles og debatteres svigermor som en trussel mot samlivet. Mannens svigermor er fraværende i disse genrene. Mannens svigermor fremstilles i vitser og tegneserier – og her florerer det et vell av varianter. Denne forskjellen i hvilke genre som fremstiller kvinners og menns svigermødre er påfallende konsekvent. Men vil det si det samme som at kvinners svigermødre er farlige og menns svigermødre latterlige?Kilde
Jeg håper ikke jeg er en trussel for samlivet - da må jeg få høre det før det er for sent!




Svigermor i folklore og popkultur.
Svigermor er beskrevet på godt og vondt i folkediktningen helt fra middelalderen, i eventyr og i folkeviser. I folkevisa om Olav og Kari der konflikten mellom svigerdatter og svigermor er tydelig, det samme gjelder i eventyret om Snevit og Rosenrød. I eventyret om de tolv villendene er både svigermormotiv og stemormotiv beskrevet. Eventyrene har en fast fortellerteknikk og der er ingen tvetydighet. Svigermor er alltid skildret som ond og må ta sin straff, mens  svigerdatteren alltid er heltinnen ifg Gjertrud Sæter, sosiolog, kulturhistoriker  og førstekonservator ved Folkemuseet i Oslo, med doktorgrad på svigermor.
I popkulturen tok Sæter for seg ukebladene med "fortellinger fra virkeligheten". Alle disse historiene har et eget mønster.  De er korte, de er "sanne" og de er skrevet av kvinner. De aller fleste historiene handler om svigermors dominerende rolle og sønnene blir ofte fremstilt som mammadalter med sterke bindinger til sin mor og hvor svigerdøtrene føler seg tråkket på. Slike leserbrev fra "virkeligheten"  skal oppfattes av leserne som sanne. I ukebladene kan en også lese svigermødres "egne" fortellinger, blant annet om hvor sårt det er bare å være farmor.  
I humorkulturen behandles temaet svigermor i tegneserier og vitser, der svigermor alltid er til stede. Hun skildres som dominerende, herskesyk, ond og manipulerende. Sønnen skildres også her ofte som svake med sterke bindinger til sin mor. Svigermorforholdet er annerledes ved alliansen mor - datter, hvor svigersønner opplever dem som et erteris.  Svigermorrollen er også tema i en rekke filmer. I  Amadeus, er det Mozarts svigermor Constance Weber som får gjennomgå. I Mozarts opera Tryllefløyten er rollen Nattens dronning inspirert av svigermor.

Gjertrud Sæter fortalte at det få forfattere som skriver positivt om svigermor. Dette er likt over hele verden. Hun mente nok også at det er viktig å komme på godfot med svigermor - det går nemlig an. Spreke svigerforeldre er en enorm ressurs for travle småbarnsforeldre. Kilde

5 tips for å gjøre svigermor fornøyd
1. Unngå ”tankelesning” og anklager. Beskriv i stedet hva du opplever, og hvorfor du opplever dette som vanskelig.

2. Vis svigermor at hun er viktig, at du setter pris på henne, er glad i henne osv. Dette skaper også et godt klima for å ta opp ting som er vanskelig.

3. Vis en stor porsjon raushet og toleranse, og strekk deg noe mer enn det du kanskje ville gjort med andre mennesker.

4. Vis interesse ved av og til å spørre svigermor om råd, eller ta en telefon, eller send en sms for å høre hvordan det står til med henne.

5. Godta for deg selv at svigermor fortsatt er svært viktig for partneren din, og at partneren fortsatt ønsker å ta mye hensyn til sin mor. Den som lider mest under et dårlig svigermor-svigerdatter forhold, er sønnen/ektemannen.

(Kilde: Kjetil Johnsen, psykologspesialist, Unicare Psykolog)



Ikke mange gode striper å oppdrive på nettet! Jeg får nok lage en sjøl.....


10 tips til svigermor

1. Vær positivt engasjert i svigerdatteren.

2. Vær forsiktig med negativ kritikk og råd om hva svigerdatteren eller paret bør gjøre annerledes.

3. Vis interesse for svigerdatteren også utover det som direkte dreier seg som sønnen. Ta for eksempel en telefon til henne, send en hyggelig melding, og pass på at du av og til gir en privat gave i stedet for bare praktiske fellesgaver til paret.

4. Vis respekt for parets grenser. Mange kan oppleve at man blir invadert hvis svigermor for eksempel ofte kommer uanmeldt. En del kan synes det bare er hyggelig, men for andre kan det oppleves invaderende. Da bør det sies fra om, og svigermor bør akseptere dette uten å bli krenket.

5. Være positivt engasjert i eventuelle barnebarn, og vær på tilbudssiden i forhold til avlastning, i form av å sitte barnevakt og lignende, dersom det lar seg gjøre.

6. Se på svigerdatteren din som en venn og en del av familien, ikke som en trussel eller rival.

7. Se på svigerdatterens inntreden i livet som et tilskudd og en utvidelse av egen familie, ved at hun tar med seg nye personer (sin familie) og nye erfaringer inn i din sønns liv.

8. Forsone deg med og vær glad for at sønnen din har funnet seg en partner som blir hans viktigste nære person i mange år fremover, også etter man selv har gått bort.

9. Minn deg selv på at du fortsatt er følelsesmessig viktig for sin sønn, og fortsatt betyr mye, selv om du kanskje mister noe av posisjonen du har hatt før.


10. Godta at svigerdatteren din gjør ting på andre måter enn deg selv. Svelg noen kameler.