mandag 31. august 2009

Heartsease

Heartsease
Først kom det en , så kom det en til og enda en - akkurat som på illustrasjonen i den lille engelske blomsterboka, men i haven visnet den første før den andre kom!


På engelsk heter blomsten Heartsease som betyr peace of mind, hvilket nydelig navn!
I teksten står det

Heartsease (Pansy)
Belonging to the violet family, it is usually found in cultivated ground, flowering from early summer to late autumn.

søndag 30. august 2009

Oss samlere i mellom

Oss samlere i mellom
Det er tid for "innsamling"!
Humla samler nektar, og jeg frø fra den skjønne stokkrosa som endelig kom med blomster. Jeg fikk den av Elvy for mange år siden, og den har inntil i år bare kommet med flotte bladrosetter. Nå ser jeg fram i mot mange små frøplanter som etterhvert kan lyse flott opp med mange blomster i medisinurtebedet.

lørdag 29. august 2009

Stiv kuling

Cuthbert Grant


Jeg hadde ventet på at den første blomsten skulle stå i fullt flor til konkurransen Frøken Rose, men den knakk nakken i regnet og endte sine dager i en vase.
Jeg hadde et håp om at hennes tre søstre skulle få en blidere sjebne, men regntunge dager gjorde også disse slitne, og tilslutt, i natt, kom vinden med storm i kastene og tok det som var av vakre kronblader. Bare ett henger igjen.

fredag 28. august 2009

Frøyas smykke


Frøya og smykket hennes Brisingamen.


Hun måtte ligge en natt med hver av dvergene for at hun skulle få smykket av dem! Smykket hadde magisk kraft, og Loke stjal det fra henne en natt.
Tegningen er satt sammen av akvarell, ansiktet og Flash, smykket. Begge er klipp fra en av animasjonssnuttene mine om Frøya.
Brisingamen kan bety flammer eller bølger.
Femstjerna i midten er et symbol på gudinnen.
Dette innlegget er som en slags replikk til Wenches tegning av det samme på trollochcitroner.blogspot.com

"Decorating Freya’s neck is a gold necklace, an emblem of the stars and the earth."
Se redbubble.com

Har jeg glemt å nevne at øyenstikkeren også er et symbol på Frøya?

Blomstrende fredag, Villblomen



Villblomen

Det finst ein villblom som løyser
si spenne når sola brenn.
I skyminga - trøytt av å nyte -
lukkar han auga igjen.

Han elskar den glade konserten
som insekt og fuglar held,
men ser ikkje ut til å sanse
den lågmælte susing av kveld.

Sin ange git han til lufta
som dirrar av farge og fest.
Men alt som er ømt og varleg
må vente til hjarta brest.

Og aldi han lyfter si panne
mot himmelens nattelin.
Ein elskar av lyset og dagen -
men søvnig i månens skin.

Eit hjarta eg kjenner er også
ein villblom open for lyst
og vaken for verdens gleder -
men meg har han aldri kyst.

Josefa Murillo,
oversatt av Åse-Marie Nesse


I dag tidlig da jeg gikk til jobb, la jeg merke til at den flotte lysende krona var lukket, ennå langt fra åpen.
Hjem fra jobb da lyset var i ferd med å bryte litt gjennom skydekket, strålte de som små soler langt veikanten. Så kom gråværet med regn, og blomsten lukket seg straks igjen.

Det er slike små undere i hverdagen vi vanligvis ikke legger merke til før vi blir gjort oppmerksomme på det!

Det er flere typer av de små gule hodene i grøftekanten som folder seg sammen i regn og gråvær. Vanlig følblom, kystgriseøre og geiteskjegg.

I Norges planter av Knut Færgri står det: Linne´var svært opptatt av dette med blomstenes åpnings- og lukketid, og han snakket om å lage et blomsterur basert på forskjellige arter med forskjellige tider.
Ikke minst innen denne delen av kurvblomstfamilien finnes det mange slike "klokkeplanter".
Det viser seg slett ikke å være enkelt å konsturere en slik klokke. Klokka går i stå i styggvær, og det ser ikke ut til at plantene oppfører seg fullt så regelmessig som et urverk helst bør være.
Men det er forhold folk har lagt merke til, og som gjenspeiler seg i en rekke folkenavn.
Bildet viser en vanlig følblom!

torsdag 27. august 2009

Klaring over myra

Klaring over myra, vannfarger

Klaring over myra, vannfarger

onsdag 26. august 2009

Sjelden opplevelse

Øyenstikker



Nå nettopp i sola og varmen som kom etter morgenregnet, satte det seg en øyenstikker på foten min. Det har jeg aldri opplevd før. Den lettet da jeg leet litt på armen og fløy videre med sine underlige bevegelser, hit og dit i krykk og napp!

Ti bud for en naturvennlig have


Ingen regel uten unntak, er også en regel, men de 10 budene under er verdt å minnes!


Krypjonsokkoll (ajuga reptans) har fått vokse litt vilt!

1.Du skal lære av naturen.
Grav ikke unødvendig i jords, men tilfør løvkompost på jordverflaten. La den ligge urørt slik at den sakte blir omdannet til god jord ved hjelp av meitemark og mikroorganismer.

2. Du skal ikke ha åpen jord.
I naturen ser vi sjelden eller aldri partier med åpen jord. Bunnsdekkende planter beskytter jorda og de levende organismene mot brennende sol, vind og trampende føtter.

3. Du skal studere skaperverket.
I naturen ligger ikke jevnstore steiner på rekke og rad, men har ulike former og ulike størrelser og er ujevnt fordelt. Vi bør la naturen være forbildet når vi arbeider med stein i haven.

4. Du skal ikke begjære din nestes plen.
En prydplen er vakker, men arbeidskrevende og dessuten unaturlig og fattig på opplevelser. I en blomstereng danser sommerfuglene og humler over et utall av vakre blomsterplanter og gresstrå. I dagens intensive landbruk er det ikke lenger rom for villblomstfloraen, la oss derfor forsøke å ta vare på noe av den i haven.

5. Du skal verne om mangfoldet.
I naturen vokser løv- og bartrær, gress og urter sammen. Planter, dyr, fugler, insekter og småkryp – alle livsformene er avhengige av hverandre, og er derfor like viktige for den store sammenhengen.

6. Du skal forstå plantene dine.
Liljekonvalen vil aldri trives i stekende sol, og den ville kattefoten vokser aldri i dyp skygge. Ønsker vi oss sunne, friske planter som trives i haven, må vi plassere dem akkurat i det miljøet de vil ha for å kunne yte sitt beste.

7. Du skal ikke slå i hjel.
Naturen spavender aldri jorda, der skal mikroorganismer og meitemarker få fred og ro til sitt viktige arbeid. Vi bør derfor bruke redskap som hakke og spade med stor omtanke.

8. Du skal ikke rake løv overalt.
I naturen blir ingenting fjernet. Føler vi behov for å få vekk en del av høstløvet, må vi gjøre det med største forsiktighet slik at vi ikke skader plantene. Løvet legger vi i komposten, havens hjerte og gullgruve. En investering her gir en have som øker i verdi.

9. Du skal hedre trærne.
De gir oss le’ og skygge, tømmer og ved. Vi får klatre i greiner og søke ly under trekronene. De er naturens eget renholdsverk, renser luften for støv og forurensing. En stor hestekastanje kan rense luften for utslipp fra ti personbiler!

10. Du skal ikke forfølge mosen.
I en have utkjempes mange slad både på kort og lang sikt mellom oss som havedyrkere og naturen selv. Naturen – og mosen har evne til å ta tilbake tapt terreng så fort vi snur ryggen til. Det skal vi være glade for og heller oppmuntre til. Med litt hjelp gir det oss et lettstelt og vakker haveparti.

Kilde: Drømmehagen, slik blir den virkelighet, oversatt og tilrettelagt av Mona Lande

Og jeg som alltid har brukt hakka flittig. Synes det er så greit å fjerne uønsket vekst raskt ved å legge det i biter tilbake til jorda! Hakka har til nå vært mitt kjæreste redskap i havestellet. Det gjelder vanligvis - og først og fremst under rosene.



Nå skal Galium odoratum (myske) få lov til å spre seg skikkelig som et bunndekkende teppe i hele rosebedet. De er på god vei...

tirsdag 25. august 2009

Sommerfuglhave

Sommerfuglhave
Det finnes en del blomster som sommerfuglene tiltrekkes spesielt av i tillegg til busken som sommerfuglen har gitt navnet til, Buddleja.
Jeg har samlet på disse navnene i en liste, og den har blitt lenger og lenger med årene.

Blant disse plantene trives sommerfuglene:

Lavendel (Lavendula angustifolia), nikkesyrin, asters, nellik, salvie (Salvia officinalis), anisisop (Agastache foeniculum), isop (Hyssopus officinalis), agurkurt (Borago officinalis),
liguster, hjortesumak, rødblomstrede tistler, knoppurt,
hvitkløver, kattemynte, timian (Thymus vulgaris), bergmynte (Origanum vulgare), temynte (Mondara), vintersar (Satureja montana), oktobersedum,
elecampane (Inula helenium), kaukasusskabiosa og solhatt.

og som bildet mitt på "Før - og etter i medisinurtebedet": Telekia speciosa

Denne uka er sommerfugl/fjäril tema på Jennys hageblogg: http://imittgronahjarta.blogspot.com/


Sommerfugler liker best blomster som er gule, oransje eller røde - og de må være nektarrike. Oregano, salvie og rød solhatt er gode ”sommerfuglblomster”. http://www.bogront.no/tema/hagen/august.html

Sommerfuglbusk (Buddleja) er blitt en populær plante de siste årene. Det er fantastisk hvordan de tiltrekker seg sommefugler.
Lange sarte grener svaier i vinden, og ytterst på de lange blomstene trives sommerfuglene. Her har de god tilgang til nektar fra et vell av små blomster.http://www.hageglede.no/Hagemagasinet/Busker/Sommerfuglbusk det finnes også en busk som kalles jonsoksommerfuglbusk!
Fluer og sommerfugler liker best gult
og blått; bier blått, fiolett og rødtoner (egentlig alle farger som reflekterer ultrafiolett);
og møll og nattfly tiltrekkes av hvitt. http://www.vulkaner.no/n/bcflora.html
Rhus typhina, Syringa reflexa, Lavandula officinalis, Sedum spurium, Echinopsis ritro, Asters amellus, Thumus drucei, Dianthus plumarius, Buddleia davidii, Liatris spicata, Solidago x arendsii, Scabiosa caucasica, Ligustrum vulgare, Salvia x superba, Nepeta x faasenii, centaurea, og Sorbaria arborea.http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=2582
PS jeg har navn på flere planter, men finner dem ikke i farta!DS

Her er en plante til, oktobersedum. Se hvilken effekt:
http://hagenpagranheim.blogspot.com/2009/08/sommerfugler-pa-oktobersedum.html
og sommerfugler....
http://hagenpagranheim.blogspot.com/2010/01/januarsysler.html


mandag 24. august 2009

Blåkoll, Prunella vulgaris

Blåkoll

Nå har jobben for alvor startet, og gresset skal få gro til glede for blomster og bier. Det er alltid noen ekstra hektiske dager i starten av skoleåret tilsvarende slutten da tveskjeggveronika prydet plenen med nyanser i blått.

Blåkoll er ikke bare "ugress"! Den er også en gammel medisinplante. Den er særlig brukt mot halsesyke som på tysk heter Braume, og det er visstnok derfra også det latinske navnet er avledet.
Linne´skrev Brunella, men det er nok Prunella han skulle ha skrevet.
På gammelt norsk het det: "Afsød i fordums Tid har tient til at læge Saar i Munden og Halsen".
Kilde: Knut Fægri, Norges planter

søndag 23. august 2009

Lyngen blomster

Lyng

Lyng

Er så funderlig glad i kveld,
at jeg går her og nynner med dempet røst.
For jeg er lyng på uryddig fjell,
som flammer hetest mot regn og høst.

Det er mig som blomstrer.

I rakket mig til.
Mén om mig, I venner, hvad helst I vil!
Det er mig, som blomstrer.
Av blod, der vælder fra dypet opp,
rødmer det nu i lyngens topp...
Forunderlige hvor jeg er glad i kveld!
Så bærende lett. Ikke vet jeg selv,
hvorfor jeg blomstrer.

Og gravet med tanken jeg titt min grav,
nu skyller derover et blomsterhav.
For lyngen den gror på fjellet.

Nils Collet Vogt



Lyngen står fantastisk nå og farver skjærgården lilla. Disse bildene er tatt i dag på en av holmene ut mot havet.





Det var under Yggrdasil, det kjempestore asketreet, gudene samlet seg til ting. Fra treets krone falt rik honningdugg og ble til mat for biene. Der hvor skogen vokste tett og stor, falt den ikke ned på marka, men ble hengende igjen på trærne. Der hvor det var åpne heier og marker, drysset honningen ned over plantene. Ingen plante fikk så mye som røsslyngen for den vokste utover de store, øde strekningene. Derfor er røsslyngen blitt den mest verdifulle honningplanta.
Røsslyng betyr hestelyng. Det kan godt hende at den har fått det navnet på Vestlandet hvor de slo den med ljå om vinteren for å skaffe fór til hestene. Noen steder kalles den også kulyng, bulyng, beitelyng eller bustelyng.
I det skotske høylandet og på de store hedene i Nord-Tyskland fikk sauene mesteparten av fóret sitt fra røsslyngen. Det het at når dyrene spiste lyngtopper, ble det ekstra god smak på kjøttet.
I disse strøkene bygde de fattige i gamle dager hyttene sine av lyng, kalk og leire. Toppene av planten brukte de til underlag i sengene.
Lyngen ble også nyttet til å garve tynne skinn med og til å farve ulla gul med.
Og selvsagt er lyng blitt brukt til brensel.
I folkemedisinen er blomstene lenge vært anvendt mot nyre- og blæresykdommer. Noen lager te av røsslyngblomstene, og denne teen virker søvndyssende.
Røsslyngen hører til en vedlig gammel planteslekt. Den er blitt funnet i maven på mammuten og elefanten som levde på samme tid som de eldste steinaldermenneskene.
Jo magrere jorden er, jo bedre trives lyngen. Den gjør jorda ufruktbar ved å danne et skjold som fremmede frø ikke klarer å trenge gjennom.
Røsslyngen har ikke vanløige blader, men butte, nålformede som holder godt på fuktigheten i stekende sol. I skikkelig varmt vær reiser den bladene sine for da treffer ikke solstrålene noe annet enn bladspissen.
Av og til kan røsslyngen ha hvite blomster.
I Ål skal det være funnet en stamme som var 2-3 cm tjukk og over 50 år gammel. Det er sjelden vare!
I blomsterspråker er røsslyngen symbol på ensomheten.
Den hvite symboliserer trofast kjærlighet og beskytter mot farer, så det er ikke rart at det betyr lykke å finne den!

I gamle dager spådde man været ved hjelp av lyng - blomstret lyngkvistene rikt helt ut u toppene, ville vinteren bli streng!

xxx

lørdag 22. august 2009

Tid for tujaklipping og luking

Dagen i dag blir nok mest brukt til fortsatt tuja-klipping og luking, og kanskje gjøre ferdig Frøyabedet/fontena.

Startet på å klippe de tre store tujane i går. Det har jeg aldri gjort før. Den store elektriske hekksaksa var ikke like lett å håndtere i høyden som på midten, så jeg stoppet i hevet armhøyde. Jeg skal absolutt ikke vise noe - "etter"-bilde her!
Det blir sikkert ok når det får vokst seg til igjen. Jeg hadde bestemt meg for ikke å ta mer enn at vi beholdt skjermingen fra gata. Nå er innsynet et faktum. Herren i haven avrundet toppene. Så til slutt ble resultet så bra det kunne bli.

Greit å bruke nettet når det er noe jeg lurer på:
Innsendt av: Arne Gåskjenn
Tuja klippes bare på sidene hver sommer til den har nådd ønsket høyde. Deretter må den klippes hver sommer både på sidene og i toppen.

Til slutt en liten hyllest til Amandas nydelige rosa blomster på Blommande fredag denne uka.
Dette er min sukkertopp som får stå etter luking også!



Etterskrift:
Herren i haven syntes det ble litt glissent mellom tujaene, så han dro og kjøpte "noe småtteri" til å sette mellom dem. Furubuskene som opprinnelig sto der, hadde fullført jobben, men jeg hadde ikke hjerte til å kaste dem på dynga. Derfor fikk en av dem ny plass ved komposten.
Det resulterte i at den sterkt savnede saksa mi dukket opp under et spatak. Vips så er den tilbake igjen hos en fornøyd eier.

Skjoldbærer tv , ? th

Resultatet av dagens luking ble at disse plantene ble tatt ekstra godt vare på. Den ene for at jeg ikke skulle røske bort alt og den andre for at jeg ville gi den bedre vilkår.
En god dags jobbing premieres med rett der mesteparten er fra egen odling. Man tar det man har: mange grønne, gule, rød tomater, agurk, squash, persilleselleri osv

fredag 21. august 2009

Syrinhortensia

Syrinhortensia

Syrinhortensiatreet har stått i "oasen" helt siden huset var nytt. Det er en av de få vekstene som er etter den forrige eieren. Den blomstrer praktfullt på denne tiden. Bildene er tatt klokka tre på ettermiddagen. Hvem skulle tro det?

Blomstrende fredag

Leppeblomst

Små barn store gleder, store barn små gleder.
Dette er min lille glede!
Denne skjøre leppeblomsten fant jeg for noen år siden i en grøftekant da vi syklet til Glufsa for å bade en ettermiddag. Den har vokst seg litt fyldigere, men det går sakte, og jeg er like spent hver sensommer om den kommer igjen.
Jeg har ennå ikke klart å finne ut hva sen heter!

Havestien

Stien

Her har jeg gjennom flere år sett for meg en natursteintrapp der stien ned til drivhuset nå er, tittet i bøker og havemagasiner osv for å hente ideer, så viser jammen Mia en sånn trapp i bloggen sin, og "Herren i haven" sier: Ja, det kan vel seg gjøre å lage en nesten lik trapp hos oss også!"


Tre store, flate steiner som stammer fra haven, har jeg spart på, og de ligger klare til å bli trappetrinn!

Denne fantastiske høsttrappa er i Arashiyama Monkey park i Kyoto, Japan! Bare til å la seg inspirere!



torsdag 20. august 2009

Herlige sensommer

Mild vind med varme drag. Hva mer kan man ønske seg midt i august?
Og jeg gjør som ekornet, leter etter saker og ting jeg har gjemt på et lurt sted.
Hvor i all verden kan jeg ha lagt "vaskeseddelen" til planta jeg fikk i fødselsdagsgave fra nevøen min og hans familie i fjor?
Jeg har en rosa papirpose dekorert med rosebilder i et glasskap på verandaen jeg vanligvis putter navnlapper, planteinformasjon og tilsvarende i, men der er den ikke.


Jeg husker at jeg måtte la den stå mye i sola, aldri la den tørke ut, ta den inn vinterstid, klippe av tørre skudd, gjødsle den jevnlig osv- jeg slo til og med opp på nettet for å få mer informasjon om vekstforhold og behandling. Nå husker jeg ikke hva den heter eller hvor lappen med navnet er gjemt.
Godt å få blogg som kan holde styr på all informasjon heretter.





Planta har holdt seg temmelig bra i vinterhaven. Den mistet bladene under mørketida, jeg klipte av tørre greiner etterhvert. Utpå våren kom nye skudd med nye blader, og jeg plasserte den ut på terrassen da sjansen for nattefrost var over. Der har den stått siden. En' knopp kom, og nå har blomsten sprunget ut. Da jeg fikk den, var den overøst med flotte blomster.
Kunne nesten ikke se bladverket for ildrøde trompeter.
Jeg gleder meg over den ene som trosset seg fram for å sette litt farve på slutten av sommeren!

onsdag 19. august 2009

Spør en biolog!

Nyttig!
Jeg har meldt meg inn på siden Spør en biolog. Fikk svar med en gang! Det er å anbefale alle å gjøre som stadig lurer på noe som jeg!
Se: http://www.bio.no/enbiolog/default.asp

Druestokkene

Zilga

Her i gården blir det ingen hyllest til vindruehøsten bortsett fra å heve det daglige glasset rødvin!

Druestokken jeg planta står flott blant bergmynte, revebjellerosetter, tyttebærlyng, breiner, bringebærris, forsythia, forvillete hekkplanter, hønsegress, syrer, mose og masse annet. Det er tydelig at den trives i andres selskap, men gildet kan ikke vare evig. Det som er på menyen og tilberedt, rekker ikke til alle gjestene.
Zilga klatrer helt til toppen av gittergjerdet og strekker seg utover i bredden. Den klamrer seg fast til ståltrådene med elegante spiralgripere. Bladene er kraftige og strutter av energi. De er også tilholdsted for mange små kryp. Edderkoppen har anrettet matfatet sitt der og bestilt " bord for to med utsikt" mot rosebedet.


Enn så lenge er det ingen antydning til blomsteranlegg på druestokken. Det er bare å glede seg på vegne (les: misunne) av en kollega som høstet 20 kg druer i forrige uke, og se fram til neste sommer...
Det blir med andre ord ingen Vinalia urbana 23. april heller på oss! Vi får skåle i italienskprodusert vin på pappkartong nok en gang...

Den andre druestokken har ikke sett dagens lys verken på utsiden eller innsiden av drivhuset. Hvor har den tatt veien? Ned til Hades i Underverdenen? Han dyrker kanskje også druer til vin!


tirsdag 18. august 2009

Vinalia Rustica

venusSovende Venus, oljemaleri på lerret av Giorgione fra
ca.1510, 108x175 cm, og det henger i Gemaeldegallerei Alte Meister,
Dresden, Tyskland


Feiringen av Venus startet i Ardea og Lavinium, Latium. 15. august (293) 295 f. Kr. ble hennes hittil kjente, eldste tempel, Templet til Venus Obsequens, den yndefulle Venus, innviet av Q. Fabius Gurges på Cirkus Maximus, og på 18. august tok festivalen kalt Vinalia Rustica til. Festivalen ble arrangert av romerne til ære for både Jupiter og Venus. 19. august ble alle havene i Roma tilkjent Venus som gudinnen for fruktbarhet, og alle de som dyrket grønnsaker, kanskje i form av en kooperativ forening, tok fri.

En tilsvarende vinfestival Vinalia urbana, om våren, ble holdt 23.april og en ny Vinalia Rustica 1.mai. Opprinnelig ble urbanafesten holdt innenfor bymurene mens rustikafesten ble holdt utenfor murene, på landet.
Begge festivalene inneholdt seremonier der avlingene og god vekst ble hyllet. For romerne var Vinalis-feiringene en av de tre viktigste romerske tradisjonene knyttet til helligdager.
Romerne viste sin begeistring ved å drikke mye vin, danse, spille musikk og spise god mat. Venus ble også forbundet med vindrue- og olivendyrking, og på 23. april helte de den nye "årets vin" utover gulvet i templet. I templet Venus Erucina utenfor bymuren ofret de prostituerte til gudinnen mens de såkalt respekterte kvinnene tilba henne i templet ved Colline-porten på Kapitolhøyden.
Den 25. april feiret romerne Venus´ tempel på Kapitolhøyen, spesielt. De så nok sitt snitt til å feire ved hver minste anledning!
Neste Venus feiring er 26. september og 9.oktober.

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Venus_%28mythology%29
Se også: http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/calendar/vinalia.html

Svalestjert og strandkvann

Svalestjert Her var det engang fullt av strandkvann!


Sommeren for to år siden tok jeg bilder av en stor og praktfull sommerfugl på noen øyer som heter Flatskjær. Det bildet som jeg var mest fornøyd med, lagret jeg på datamaskina mi som nå skal vurderes om lar seg reparere eller ikke.
Jeg fant aldri noe mer ut om sommerfuglen. I lokalavisa i går var det et bilde av tilsvarende sommerfugl med spørsmål om noen kjenner til arten. I dag kom svaret: svalestjert!


Skandinavias største sommerfugl.


Det viser seg at larvene lever av strandkvann... og jeg som nettopp har røska alle kvannplantene som hadde spredd seg utover i medisinurtebedet, opp med spett og spade. Ikke en rot skulle stå igjen!
Altså, ingen føde for larver som kunne ha blitt til skjønne sommerfugler i haven.




Disse bildene tok jeg sommeren 2003 på Flatskjær.





xxx