Kunstnere og havene deres

Camille Pissarro


Malerens hage i Eragny malt i 1898
Se: www.artinthepicture.com/.../

Claude Monet

Gangen opp til huset malt i 1902, Giverny

Jeg besøkte Monets have i Giverny i july 1994.

August Renoir


Dame med parasol i en have, 1876

store.encore-editions.com/Artists/Pierre_Augu..

Haven til Renoir ligger i Les Collettes ved Cagnes nær den franske rivieraen.

Jeg har en bok om Renoirs have på norsk. På denne siden finnes en engelsk utgave:
http://books.google.no/books?id=W9Aw3FK_Yr4C&pg=PA14&lpg=PA14&dq=renoir+les+collettes+garden&source=bl&ots=822RBnfzUB&sig=ynYAELevKvwE0BibDq9ULbuMh6E&hl=no&ei=OAB3Suu4GsPt-Abw9qTMBw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q=renoir%20les%20collettes%20garden&f=false

William Morris


Kelmscott House, 1859
Haven ble anlagt med tanke på avslapping og hygge ulikt den strenge viktorianske stilen som var banebrytende på den tiden.
www.gardenvisit.com/history_theory/library_on...

http://gouk.about.com/od/englandtravel/ss/Morrishouse_2.htm

Torden i haven

dikt av William Morris

www.artmagick.com/poetry/poem.aspx?id=11875...

Paul Cezanne



Haven ved Les Lauves, 1906, 65,4x80,9, oljemaleri, The Philips Collection, Washington DC

Cezanne satte opp stafeliet på terrassen foran atelieet sitt. Derfra hadde han utsikt over en lav mur til haven under, og mot et panorama over landskapet på den andre siden av Aix-en-Provence. Han forklarte om abstraksjonen som er så karakteristisk for hans seneste arbeider:

Nå, nærmere 70 år gammel, er opplevelsen av farver
som skaper lyset, årsaken til denne abstraksjonen
som ikke tillater meg å dekke over lerretet fullstendig
eller å fokusere på kantene til hvert objekt
der hvor kontaktpunktene
er fine og delikate
og som resulterer i at mitt bilde eller maleri ikke er fullført.

Paul Cezanne, 1906

Cezannes have ligger i Aix-en-Provence."En have uten for mye arbeid fylt med evigvarende innslag fra naturen som jeg finner langs stiene jeg går på i fjellene i nærheten - avleggere av skogstrær som einer og lind, stiklinger av urter som rosmarin og timian - sammen med biter av kalkstein som tjener som sokler. Kunst må gjøre naturen evig i vår fantasi! " sa Cezanne!

Paul Moro


Artist's Garden, Webers' house i Peekskill, malt tidlig på 1900-tallet

Se: http://www.rkingfinearts.com/_webapp_918343/Moro,_Paul

James Abbott McNeill Whistler

The Garden, etsing fra 1880, 30.8 x 23.9 cm, henger i Saint Louis Art Museum

Nicolai Astrup


Astruptunet i Jølster, 1912


Gustave Klimt


Frukthave med roser, 1912

Emil Nolde

Rot,rot,rot, akvarell på papir malt i 1942

Teksten under har jeg plukket og oversatt fritt fra
http://panathinaeos.wordpress.com/category/germany/
en side det er verdt å besøke!
og Hagen for Alle, nr.12-03

I sine siste år skapte Nolde haver fylt med mengder av eksotiske planter fra hele verden på tomtene til husene han hadde i Utenwarf og i Seebüll nord i Tyskland.
Høy oppe i åsen bygde han et borgliknende hus med atelier, og en stor have ble anlagt på flaten nedenfor. For han var haven like viktig som huset, og det gikk med store mengder sand og matjord for at det overhodet skulle gå an å dyrke noe i den harde og stive blåleira.


For Nolde var blomster et levende eksempel på den evige syklusen fra fødsel til liv og død i naturen. De var for han skjønne skapelser som et kunstverk. Begge, mente han, var produkter av naturlig kraft og dermed underlagt de samme lover og uunngålige forfall: de skyter opp, blomstrer, stråler, vaier, gløder, sprer glede, henger ned, visner og tilslutt ubønnhørlig kastet for så å dø. Vår skjebne er absolutt ikke alltid så logsik eller så vakker! (Emil Nolde. Jahre de Kämpfe 1902-1914, Berlin, 1934, p.228.).
Haven var faktisk en del av hans kunstneriske uttrykk. Som ly for blomsterbedene plantet han almer, popler og hasselbusker. Mot vest bygget han dessuten høye trevegger som ble dekket med eføy, for å skjerme for vinden.
Innenfor disse "murene" av tett bladverk befinner det seg en have som gløder av farver og intensitet. Haven har en hemmelighet som først kommer til syne når man studerer Noldes planskisse: den er bygd opp av bed og gangveier som danner bokstavebe A for Ada som han var gidt med, og E for Emil, forbundet av en liten springbrønn. Dette var noe som bare de to visste om, og de fortalte det ikke til noen, ikke en gang til sine nærmeste venner.

Blomsterbedene er store og generøse. Gule, røde og hvite roser, praktfulle purpurrøde og lysrosa revebjeller, klargul solrose, solbrud og stokkrose, mørkere gul praktlysing, stolte riddersporer og stormhatt, alle sloss om oppmerksomheten ved høysommer med sine djerve og oppfordrende farvetoner.
Men det er inspirerende valmuer av ulike slag som spiller hovedrollen. De var Noldes favorittblomster. Han brukte dem som motiv for atskillige malerier - som virkelig vibrerer av farveprakt!
"Publikum", sier han til en venn "vil si om mine blomstermalerier at farvene er overnaturlige. Det er ikke sant. En gang satte jeg lerretet bort til blomstene og så med en gang hvor mye de bleknet sammenliknet med naturen. Vi har ingen anelse om hvor sløve øynene våre kan bli! " (Emil Nolde i samtale med Hans Fehr i 1908, notert i Hans Fehr, op cit, p. 56).
det aller første bilde han maleri etter at maleforbudet ble opphevet (hans kunst ble oppfattet som "entartet Kunst" og ansett å være degenerert av nazitstpartiet), forestiller kjempestore havevalmuer. Det har tittelen "Rot, rot, rot"