Paradis, ordet kommer fra persisk eller gammel-iransk. Det betyr innhegning, og er et begrep som er knyttet til anleggene rundt kongelige palass og menangeri. Det var et sted for refleksjon, harmoni og avslapping.
Havene som var anlagt i tilknytning til templene var ofte sirkulære. Her vokste blomster rundt offerplassen, og på festdager pyntet de statuene med kranser.
Den egyptiske haven
Mens de fattige egypterne dyrket nyttevekster i haven, anla de rike haver også med blomster for fornøyelsens skyld. Havene hadde pergola for vindruene til å klatre i, de hadde små nisjer med skulpturer og dammer med gullfisk i.
De vanligste blomstene var iris, krysantemum, liljer, ridderspore, blå lotus Nymphaea caerula, hvit lotus, tistler Cartamus Tinctorius, ildtopp calanchoe, valmuer Papaver Rhoeas, stokkroser Alcea ficifolia, alrune Mandragora officinarum, smørblomster, kløver, tusenfryd , kornblomster og granatepler.
http://www.philae.nu/akhet/Garden.html
Nobleman's house and garden
Source: James Henry Breasted, Survey of the Ancient World 1919
http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/timelines/topics/housing.htm
De eldste bildene vi har av planter og dyr arrangert for enten nytte eller opplevelse, finner vi på Britisk Museum.
Fresco fra Nebamuns grav, Theben, 1400 f. Kr.De egyptiske havene var inngjerdet som et rektangel delt inn i fire kvadrater. Stier eller kanaler formet et kors med et springvann eller en sisterne i midten.
Haven i gamle Hellas
Første gang ordet have/ὄρχατος ble skrevet, så langt vi vet, er i Odyssen av Homer i 113.
Ordet tilsvarer det engelske orchard.
Han nevner at i haven til nymphen Calypso vokste det fioler og persille!
Det var ellers vanlig å ha trær som ga søte frukter som fersken, granatepler, pærer, fikner og druer. De var viktige ingredienser i måltidene.
Vi har ellers få kilder om haven i det gamle Hellas. Det vi vet er at det var haveanlegg i tilknytning til de store tempelområdene der det ble dyrket planter til utsmykking og til bruk i seremonier. De private havene var ytterst sjeldne.
Vi vet derimot med stor sikkerhet at befolkningen på Kreta, kalt minoerne, anla haver der i plantet blant annet roser. Veggmalerier viser frodige haver som var viet Moder Jord.
http://www.fjkluth.com/garden.html
http://www.superbherbs.net/design.htm
Fra Caravanserai, en åpen stor forgård, i palasset Knossos på Kreta
http://www.travel-to-crete.com/page.php?page_id=114
Haven i Romerriket
Villane i de større byene var innredet slik at haven, peristylet, var et lukket, privat rektangulært rom. For å komme inn i peristylet måtte man gå gjennom atriet der regnvannet ble samlet opp i et basseng. I taket var det en liten åpning. Dette rommet må ikke forveksles med det vi i dag tenker på atrium. Det likner mer på datidens peristyl. Mellom muren og søylegange var det et skrått steinlagt tak mens selve haven med basseng og springvann lå under åpen himmel. her dyrket familien blant annet koriander, persille, rosmarin, fenikkel og dill.
Forfatteren Varro ( 116-27) skrev om hvordan trær ble formklippet i de toskanske havene. denne typen for beskjæring av trær kalles topiary.
I haven var det også sokler med portrettstatuer av de døde familiemedlemmene. Disse aneportrettene var viktige for romerne fordi de opprettholdt forbindelsen med familiemedlemmene selv etter deres død. På endeveggen var det som regel innredet et alter der husgudene, larene, genius og penatene, ble tilbedt
classics.uc.edu/.../Eksemplet viser Mysterievillaen i Pompeii, 79 år e.Kr.
Keiserne hadde store parkanlegg med praktfulle blomsterbed og steinbelagte gulv. Det mest berømte av dem alle er Hadrians Tivoli utenfor Roma. Svært lite av den opprinnelige haven er bevart, men det er rester etter små lysthus...
"... an exedra, with a pillared hall in front used as an entrance; the pillars were probably in two stories, to allow of the height. In front of the hall lies a flat piece of ground with two round basins, no doubt complete with fountains and flower-beds. On the opposite side this ground rises in steps like an amphitheatre; and very probably this was a waterway, and the stream flowed down into a basin that extends the whole way across. To anyone who entered by way of the exedra, this rushing waterfall, with fountain, flowers, and greenery, must have shown a very charming picture...."
http://www.gardenvisit.com/history_theory/library_online_ebooks/ml_gothein_history_garden_art_design/hadrians_villa_tivoli
Haven i middelalderen
Vær stolte dere som arbeider i hagen!
Dere er Adam og Evas sanne arvinger
og et ledd i en mange tusen år gammel tradisjon:
en søken etter Edens tapte hage.
Dette sitatet er fra Knut Langeland.
Han skrev i Hagen for alle i 1-2001 en artikkel kalt Drømmen om Edens lystgård som jeg har hentet litt kunnskap om havehistorien fra. Jeg har også brukt boka The Herb Garden, A complete guide to growing scented, culinary and medicinal .herbs, av Sahah Garland.
Maleriet er fra 1410-20, og det er mulig å kjenne igjen liljekonvall, peon, stokkrose, fiol, jordbær, gyllenlakk, yusenfryd, agurkurt, iris og kirsebærtre. dette bildet er dessverre beskjært.
".... Det er ikke bare i Det gamle testamentet
det fortelles om Edens have. Det finnes flere gamle fortellinger
og myter i midtøsten som har det til felles
at de kombinerer Gud og have, mennesker og havedyrking....
Likevel, den såkalte Edens have med fire hjørner, rennende vann og frukttrær, har vært et forbilde opp gjennom tidene for europeisk havekunst.
.... Havebruket oppsto først da menneskene ble bofaste
og begynte å holde husdyr og dyrke jorda.
Innsamling av naturprodukter ble gradvis erstattet
og supplert med dyrking av planter i nærheten av bosettingen....
Inntil for ca. 300 år siden ble alle planter dyrket for mat eller medisin - eller brukt symbolsk som en beskyttelse mot skremmende makter. Selve blomstenes skjønnhet tolket de til å ha en betydning for generell helse ved å styrke ånden og gi støtte og velvære for sjelen.
I hedensk tid har plantene blitt brukt i enhver religiøs sammenheng og feiringer som pynt, dekorasjon, rensing og røkelse, og de forsatte å ha samme rolle i tidlig kristen tid.
.... De botaniske havene ble opprettet
som en konsekvens av
at noen teologer mente
at hvis alle skapninger fra Edens have
kunne samles igjen i en have,
ville kanskje 1000 års riket oppstå....
Padova, Pisa og Venezia i 1545,
Leyden i 1587, København i 1600,
Oxford i 1621, Paris i 1626 og Uppsala i 1655.
I følge signaturlæren har alle planter medisinsk virkning.
På 1500-1600-tallet fikk læren virkelig gjennomslag.
Formen og farvene på røttene, bladene, fruktene osv ga uttrykk for hva de kunne kurere.
Valnøtter kunne f.eks.være bra mot hjernesykdommer, gule blomster hjalp mot gulsott osv.
I Spania drev samtidig legen og botanikeren Monardes vitenskapelige undersøkelser på hva plantene virkelig kunne utrette medisinsk.
Den helt private haven
I de gamle havene var vann en selvfølge i form av en dam eller brønn. Se brønnen lengst vekk i haven foran tverrmuren!
Bildet er funnet på BBCs side :
www.bbc.co.uk/.../
".... Min søster og min brud er en lukket have,
en lukket have med forseilet kilde...."
Salomos høysang vers 4.10
tranquillandscapes.co.uk/
....Hortus conclusus ble den lukkede haven kalt i middelalderen.
Den ble symbol på både Marias renhet og på Jesus.
I haven var det plantet blomster som var forbundet med Maria som roser og madonnaliljen.
havebruk ble forbundet med renhet og sedelighet. Når folk dyrket sine haver, var det en form for gudstjeneste, og selv englene kunne føle seg hjemme der. Folk måtte passe på hvordan de oppførte seg i haven! Derfor fikk alle aktiviteter innenfor havemurene et skjær av uslyld!
Maleri fra 1465 av Bartolomeus van Eyck, se utfyllende data på:
http://galatea.univ-tlse2.fr/pictura/UtpicturaServeur/GenerateurNotice.php?numnotice=A6176det fortelles om Edens have. Det finnes flere gamle fortellinger
og myter i midtøsten som har det til felles
at de kombinerer Gud og have, mennesker og havedyrking....
Likevel, den såkalte Edens have med fire hjørner, rennende vann og frukttrær, har vært et forbilde opp gjennom tidene for europeisk havekunst.
.... Havebruket oppsto først da menneskene ble bofaste
og begynte å holde husdyr og dyrke jorda.
Innsamling av naturprodukter ble gradvis erstattet
og supplert med dyrking av planter i nærheten av bosettingen....
Inntil for ca. 300 år siden ble alle planter dyrket for mat eller medisin - eller brukt symbolsk som en beskyttelse mot skremmende makter. Selve blomstenes skjønnhet tolket de til å ha en betydning for generell helse ved å styrke ånden og gi støtte og velvære for sjelen.
I hedensk tid har plantene blitt brukt i enhver religiøs sammenheng og feiringer som pynt, dekorasjon, rensing og røkelse, og de forsatte å ha samme rolle i tidlig kristen tid.
.... De botaniske havene ble opprettet
som en konsekvens av
at noen teologer mente
at hvis alle skapninger fra Edens have
kunne samles igjen i en have,
ville kanskje 1000 års riket oppstå....
Padova, Pisa og Venezia i 1545,
Leyden i 1587, København i 1600,
Oxford i 1621, Paris i 1626 og Uppsala i 1655.
I følge signaturlæren har alle planter medisinsk virkning.
På 1500-1600-tallet fikk læren virkelig gjennomslag.
Formen og farvene på røttene, bladene, fruktene osv ga uttrykk for hva de kunne kurere.
Valnøtter kunne f.eks.være bra mot hjernesykdommer, gule blomster hjalp mot gulsott osv.
I Spania drev samtidig legen og botanikeren Monardes vitenskapelige undersøkelser på hva plantene virkelig kunne utrette medisinsk.
Den helt private haven
I de gamle havene var vann en selvfølge i form av en dam eller brønn. Se brønnen lengst vekk i haven foran tverrmuren!
Bildet er funnet på BBCs side :
www.bbc.co.uk/.../
".... Min søster og min brud er en lukket have,
en lukket have med forseilet kilde...."
Salomos høysang vers 4.10
tranquillandscapes.co.uk/....Hortus conclusus ble den lukkede haven kalt i middelalderen.
Den ble symbol på både Marias renhet og på Jesus.
I haven var det plantet blomster som var forbundet med Maria som roser og madonnaliljen.
havebruk ble forbundet med renhet og sedelighet. Når folk dyrket sine haver, var det en form for gudstjeneste, og selv englene kunne føle seg hjemme der. Folk måtte passe på hvordan de oppførte seg i haven! Derfor fikk alle aktiviteter innenfor havemurene et skjær av uslyld!
Maleri fra 1465 av Bartolomeus van Eyck, se utfyllende data på:
På slottene hørte det egne haver til hvert av oppholdsrommene. Trapper førte rett ned i haven, og utgangen hadde som regel et buet nettverk, "baldakin", av kvister der roser eller vinbladplanter kunne klatre. Et alternativ var alleer med formklipte busker og trær.
Murene som ringet inn den private haven var høye, helst murt av stein, men like ofte var det gjerder flettet av tynne trestokker eller pasisader av trestammer. Inngangen var en solid port som ble låst og barrikert med jernbolter.
Når folk først hadde gått ut i haven, ble de der lenge. Derfor trengte de benker til å sitte på, en pergola til å oppholde seg under i sterk sol og kanskje et lysthus til beskyttelse for både sol og regn. Midt i haven skulle det stå et frukttre, helst et epletre.
I motsetning til i klosterhaven ble det lagt stor vekt på sittekomfort. En benk ble laget rundt hele hagen ved å hyppe opp jord mot murveggen, forsterket med stein eller trebrikker i fronten. Blomstrenede urter ble plantet likt et teppe på toppen. Noen ganger var benkene omringet av rammeverk for klatreplanter. De ble kalt rasteplasser.
Jeg synes å finne en likhet med min egen "rasteplass" ved drivhuset...
Innskriptsjonen til Hampton Court ved London har følgende å fortelle:
My gardens sweet, enclouse with walla strong,
Embanked with benches to sit and take a rest!
På slutten av middelalderen fantes et rikt utvalg av planter i havene:
fenikkel, persille, timian, agurkurt, hagemelde, hvitløk, liljer, kaprifolium, lavendel, kratthumlbånd (geum urbanum), groblad og villrot eller også kalt bulmeurt som kunne forårsake hallusinasjoner eller rastløshet! Portogisiske sjøfarere hadde tatt med seg ukjente planter fra Amerika som via italienske byer spredet seg under renessansen til hele Europa.
Kjøkkenhagen og frukthagen forøverig var anlagt utenfor murene.Embanked with benches to sit and take a rest!
På slutten av middelalderen fantes et rikt utvalg av planter i havene:
fenikkel, persille, timian, agurkurt, hagemelde, hvitløk, liljer, kaprifolium, lavendel, kratthumlbånd (geum urbanum), groblad og villrot eller også kalt bulmeurt som kunne forårsake hallusinasjoner eller rastløshet! Portogisiske sjøfarere hadde tatt med seg ukjente planter fra Amerika som via italienske byer spredet seg under renessansen til hele Europa.
Klosterhavene
Så langt tilbake som vi har kilder å vise til , vet vi at haver var knyttet til religiøse steder. Templene hadde sine hellige lunder, eremittene sine grønne rom, klosterne sine komplekse havesystemer.
Den første klosterhaven ble anlagt ved St. Anthony i El Faiyum nord i Egypt ca. 350.
".... I de mørke århundrene i Europa som etterfulgte det vestromerske rikets fall i 476, var det først og fremst klostervesenet som opprettholdt havekulturen. Munkene hadde to hovedtyper av haver: meditasjonahaven og nyttehaven.
Meditasjonshaven var som en fortsettelse av både Hortus conclusus og havelunden som omga et tempel. Den ble ofte plassert inne i klosteranlegget og omgit av en korsgang, dvs et overdekket galleri rundt haven og i umiddelbar nærhet av klosterkirken. Det måtte være en vannkilde i haven, og ofte var det samlet planter der som hadde en religiøs betydning, bl.a rose, lilje, fiol, akeleie og iris.
Nyttehavene ble som regel plassert utenfor klostermurene, men også innhegnet av hensyn til beitende dyr. Bakken ble planert, og munkene anla regelmessige bed for dyrking av grønnsaker og urter, Frukttrærne hadde en viktig plass i nyttehaven. Munkene var dyktige til både å pode og beskære trærne. Varmekjære planter som fersken og aprikos, ble espaliert mot sørvendte vegger.
Munkene tok seg av syke mennesker, ga dem losji, næringsrik kost og behandling med urtemedisin. Medisinurtehavene var små, nøyaktig inndelt i bed med valmuer, storborre, legestokkrose, muskatsalvie og takløk (sempervivum) . Som regel var de i nærheten av hospiset der de syke ble pleiet.
En klassekamerat, "Fader Dag", tegnet i en kjedelig time på gymnaset!
Mine elever gjør ikke annet enn å tegne i mine timer.... ;:O)
Senere utvidet Benedictermunkene utvalget med sar, rosmarin, bukkehornkløver (trigonella foenum-graecum), salvie, rute, liljer og iris.
Den tyske munken Walafrid Strabo la til i sitt dikt " Hortulus" åkermåne (agrimonia), lege betonie (Stachys officinalis), malurt og hvit marrau, borremynte (marrubium vulgare).
Blomsterenger
Blomsterenger ble tatt vare på som et bilde på et naturlig, velsignet liv. Det ble vanlig å la disse engene inngå i større hageanlegg for å minne om hvilke gleder som ventet i Paradiset.
Her i Norden skjedde det et omslag etter vikingtiden. Folk sluttet å drømme om at de skulle komme til Valhall etter døden der de kumme slåss om dagen og delta i etegilder om kvelden.
I stedet begynte man å drømme om dødriket som er fredelig sted med engblomster i gresset og fuglesang i trærne.
Om illustrasjonen, se: jxb.oxfordjournals.org/.../
Les mer : http://www.gallowglass.org/jadwiga/herbs/medievalgardens.htm
Renessansehaven
Havens geometriske oppbygging ble enda viktigere enn før. Det ble vanlig med en korsformet havegang som delte dyrkingsflaten, parterret, opp i fire kvarterer. Selve dyrkingsbedene fikk en geometrisk form, ofte var de markert med lave hekker.
Hvis haven ble for liten, anla man gjerne en ny ved siden av. Og hver have utgjorde en separat helhet.
Mer om illustrasjonen, se:
italophiles.com/
I den italienske renessansehaven var vannet et symbol på fruktbarhet og på naturen. Terrasser, grusganger med balustrader og krukker ble mye brukt. Havene ble nå beplantet med eksotiske blomster som ble importert fra fjerne østen.
De gamle ritualene og tradisjonene med urter ble nå mistenkeliggjort fordi de var basert på intuisjon og antakelser, ikke på faktiske undersøkelser. Kunnskap om urter kunne til og med være farlig å ha. Den ble ofte forbundet med hedensk religion og svart magi.
I Frankrike ble Karl den 7. begeistret for italienske haver etter at franske soldater innvaderte landet.
Den franske renessansehaven hentet inspirasjon fra den italienske, men kjennetegnes med store fontener og gedigne trappearrangement såkalte "vista-jardin".
Bedene ble anlagt i bokser som var gjerdet inn av lavtklipte hekker. Blomster og urter ble plantet i fantasifulle geometriske mønstre. Av og til ersattet fargerikt mursteinsstøv, knust kull, oppmalt marmor, opphakket mineraler, knust skjell eller sand plantene. Havedesignet fikk navnet paterres a compartiments de broderie. Inspirasjonen kom fra nydelige broderier importert fra India.
William 3. brakte med seg moten til England. Fra England spredte den seg videre til Nederland der bedene ikke lenger fikk skarpe hjørner, men kurver. Ovaler og sirkelbed ble populært.
Barokkhaven
Paven i Roma styrte den katolske kirken, og kongene ble enemektige i sine riker. Barokkhaven skulle vise eiernes makt og rikdom. Alle viktige veier og siktlinjer skulle ha boligen som samlingspunkt.
Mens havebrukere tidligere hadde måttet terrasere landskapet av naturlige grunner, brukte man nå terrenget aktivt for å skape haver med god utsikt, med høydeforskjell for vannfall og med flere nivåer for beplanting.
Slik man tidligere hadde tenkt seg at Gud befant seg i syvende himmel, tenkte man seg nå at haveanlegget skulle ligge i flere avsatser i terrenget og at kongen hadde sin bolig på syvende avsats. Det kan oppleves i Uppsala og Sanssouci.
Haven på Alby gård på Jeløya er konstruert slik at plenen støttes opp av en mur for at det skal se ut som om fjorden strekker seg helt inn til parkanlegget.
Illusjonismen fikk fotfeste i havekunsten også!
Plan over haven i Versailles fra 1663, balanse uten eksakt symmetri, se:
www.gardenvisit.com/
Rokokkohaven
Navnet kommer av roccai som betyr klippe. Havene på 1700-tallet skulle gjerne ha kunstige klipper med huler der bunnen var dekket av skjell, muslinger og småstein. C-formen på muslingsskallet ble stilens "varemerke". Stoler, bord, lapetter, speil og rammer mm ble formet og dekorert med C og S. Små amoriner i stein og skulpturer av ville dyr ble svært populært å ha i haven. Gjerne en liten bru over en karpedam også. Mange ble inspirert av østens havearkitektur pga stor kontakt og handel med Kina og Japan. Havene fikk mykere konturer i forhold til i barokken.
"Husken" oljemaleri av Jean-Honore' Fragonard, 1768, 81x64 cm, Wallace-collection, London
På 1700-tallet ble de rent dekorative plantene vanligvis dyrket adskilt fra urtene i det som ble kalt de ornamentale havene. Urtene ble henvist til kjøkkenhaven eller til de store markedshavene utenfor byene, eller til de tradisjonelle havene på landet med frukttrær, blomster og grønnsaker.
Landskapshaven
Tidlig på slutten av 1700-tallet begynte kongenes gunst å blekne, makten deres skrumpet inn, og kirkens autoritet ble rokket. Naturen skulle respekteres som den var fra Guds skaperhånd.
Det ble et ideal at dyrene skulle få komme helt inntil bygningene. Dyrene ble ringet inn med såkalte ha-ha-gjerder som var delvis gravd ned i jorda. Det ga inntrykk av at det ikke var stengsler og at planter, dyr og mennesker var en stor enhet.
Havene til engelskmennene Lancelot Brown og Humphry Repton hadde små stier som slynget seg mellom store trær, inn i skogen til "naturlige lysninger" med fossefall og dammer. Anlegget kunne gjerne ha en kunstig ruin som satte tankene tilbake til middelalderen og det litt mystiske.
Vann ved Wentworth, Yorkshire, Humphry Repton, 1803
Den romantiske haven
På slutten av 1800-tallet økte interessen for de gammeldagse havene på landet, "cottage-garden" , og staudene fra middelalderen ble igjen å se blant blomster i bedene.
Havedesignere som William Kent og Capability Brown etterliknet landskapet i allegoriske malerier av europeiske kunstnere særlig Claude Lorraine, Poussin og Salvator Rosa. De "friserte" høydene, innsjøene og trærne blandet med klassiske templer formet landskapet.
Den impresjonistiske haven
Art Nouveau haven
Grunntrekkene ved Arts and Craft-haven er at den er et håndverk med sine formklipte hekker og anlagte trapper og murer. De sistnevnte skaper formelle og uformelle rom som kan anses for å være enutvidelse av huset. I likhet med huset skal haven være avskjermet fra utenverdenen siden haven først og fremst er en arena for privatlivet.
I tillegg er haven et sted for både gledesfylt gjestfrihet og stillferdig kontemplasjon, og dessuten for naturopplevelser. Kontakten med landskapet utenfor er viktig, ikke minst på grunn av nærheten til viltvoksende planter. Møbler og andre gjenstander samt alle materialene som brukes i haven, skal ha regional tilknytning.
Sitat fra Hagen for alle, nr. 1 2002, side 27
Blomster som tusenfryd, marianøklebånd, akaleie, fiol og markjordbær ble betraktet som noen av de vakreste blomstene man kunne ha i haven.
Andre verdsatte planter var poppel, malva, blomkarse og vindel. Dessuten var villblomstene gallbær og belladonnaurten populære innslag i haven.
se også: www.gardenvisit.com
http://www.bbc.co.uk/gardening/design/flash/main.shtml
Den tyske munken Walafrid Strabo la til i sitt dikt " Hortulus" åkermåne (agrimonia), lege betonie (Stachys officinalis), malurt og hvit marrau, borremynte (marrubium vulgare).
Blomsterenger
Blomsterenger ble tatt vare på som et bilde på et naturlig, velsignet liv. Det ble vanlig å la disse engene inngå i større hageanlegg for å minne om hvilke gleder som ventet i Paradiset.
Her i Norden skjedde det et omslag etter vikingtiden. Folk sluttet å drømme om at de skulle komme til Valhall etter døden der de kumme slåss om dagen og delta i etegilder om kvelden.
I stedet begynte man å drømme om dødriket som er fredelig sted med engblomster i gresset og fuglesang i trærne.
Om illustrasjonen, se: jxb.oxfordjournals.org/.../
Les mer : http://www.gallowglass.org/jadwiga/herbs/medievalgardens.htm
Renessansehaven
Havens geometriske oppbygging ble enda viktigere enn før. Det ble vanlig med en korsformet havegang som delte dyrkingsflaten, parterret, opp i fire kvarterer. Selve dyrkingsbedene fikk en geometrisk form, ofte var de markert med lave hekker.
Hvis haven ble for liten, anla man gjerne en ny ved siden av. Og hver have utgjorde en separat helhet.
Mer om illustrasjonen, se:
italophiles.com/
I den italienske renessansehaven var vannet et symbol på fruktbarhet og på naturen. Terrasser, grusganger med balustrader og krukker ble mye brukt. Havene ble nå beplantet med eksotiske blomster som ble importert fra fjerne østen.
De gamle ritualene og tradisjonene med urter ble nå mistenkeliggjort fordi de var basert på intuisjon og antakelser, ikke på faktiske undersøkelser. Kunnskap om urter kunne til og med være farlig å ha. Den ble ofte forbundet med hedensk religion og svart magi.
I Frankrike ble Karl den 7. begeistret for italienske haver etter at franske soldater innvaderte landet.
Den franske renessansehaven hentet inspirasjon fra den italienske, men kjennetegnes med store fontener og gedigne trappearrangement såkalte "vista-jardin".
Bedene ble anlagt i bokser som var gjerdet inn av lavtklipte hekker. Blomster og urter ble plantet i fantasifulle geometriske mønstre. Av og til ersattet fargerikt mursteinsstøv, knust kull, oppmalt marmor, opphakket mineraler, knust skjell eller sand plantene. Havedesignet fikk navnet paterres a compartiments de broderie. Inspirasjonen kom fra nydelige broderier importert fra India.
William 3. brakte med seg moten til England. Fra England spredte den seg videre til Nederland der bedene ikke lenger fikk skarpe hjørner, men kurver. Ovaler og sirkelbed ble populært.
Barokkhaven
Paven i Roma styrte den katolske kirken, og kongene ble enemektige i sine riker. Barokkhaven skulle vise eiernes makt og rikdom. Alle viktige veier og siktlinjer skulle ha boligen som samlingspunkt.
Mens havebrukere tidligere hadde måttet terrasere landskapet av naturlige grunner, brukte man nå terrenget aktivt for å skape haver med god utsikt, med høydeforskjell for vannfall og med flere nivåer for beplanting.
Slik man tidligere hadde tenkt seg at Gud befant seg i syvende himmel, tenkte man seg nå at haveanlegget skulle ligge i flere avsatser i terrenget og at kongen hadde sin bolig på syvende avsats. Det kan oppleves i Uppsala og Sanssouci.
Haven på Alby gård på Jeløya er konstruert slik at plenen støttes opp av en mur for at det skal se ut som om fjorden strekker seg helt inn til parkanlegget.
Illusjonismen fikk fotfeste i havekunsten også!
Plan over haven i Versailles fra 1663, balanse uten eksakt symmetri, se:
www.gardenvisit.com/
Rokokkohaven
Navnet kommer av roccai som betyr klippe. Havene på 1700-tallet skulle gjerne ha kunstige klipper med huler der bunnen var dekket av skjell, muslinger og småstein. C-formen på muslingsskallet ble stilens "varemerke". Stoler, bord, lapetter, speil og rammer mm ble formet og dekorert med C og S. Små amoriner i stein og skulpturer av ville dyr ble svært populært å ha i haven. Gjerne en liten bru over en karpedam også. Mange ble inspirert av østens havearkitektur pga stor kontakt og handel med Kina og Japan. Havene fikk mykere konturer i forhold til i barokken.
"Husken" oljemaleri av Jean-Honore' Fragonard, 1768, 81x64 cm, Wallace-collection, London
På 1700-tallet ble de rent dekorative plantene vanligvis dyrket adskilt fra urtene i det som ble kalt de ornamentale havene. Urtene ble henvist til kjøkkenhaven eller til de store markedshavene utenfor byene, eller til de tradisjonelle havene på landet med frukttrær, blomster og grønnsaker.
Landskapshaven
Tidlig på slutten av 1700-tallet begynte kongenes gunst å blekne, makten deres skrumpet inn, og kirkens autoritet ble rokket. Naturen skulle respekteres som den var fra Guds skaperhånd.
Det ble et ideal at dyrene skulle få komme helt inntil bygningene. Dyrene ble ringet inn med såkalte ha-ha-gjerder som var delvis gravd ned i jorda. Det ga inntrykk av at det ikke var stengsler og at planter, dyr og mennesker var en stor enhet.
Havene til engelskmennene Lancelot Brown og Humphry Repton hadde små stier som slynget seg mellom store trær, inn i skogen til "naturlige lysninger" med fossefall og dammer. Anlegget kunne gjerne ha en kunstig ruin som satte tankene tilbake til middelalderen og det litt mystiske.
Vann ved Wentworth, Yorkshire, Humphry Repton, 1803Den romantiske haven
På slutten av 1800-tallet økte interessen for de gammeldagse havene på landet, "cottage-garden" , og staudene fra middelalderen ble igjen å se blant blomster i bedene.
Havedesignere som William Kent og Capability Brown etterliknet landskapet i allegoriske malerier av europeiske kunstnere særlig Claude Lorraine, Poussin og Salvator Rosa. De "friserte" høydene, innsjøene og trærne blandet med klassiske templer formet landskapet.
Den impresjonistiske haven
Art Nouveau haven
Grunntrekkene ved Arts and Craft-haven er at den er et håndverk med sine formklipte hekker og anlagte trapper og murer. De sistnevnte skaper formelle og uformelle rom som kan anses for å være enutvidelse av huset. I likhet med huset skal haven være avskjermet fra utenverdenen siden haven først og fremst er en arena for privatlivet.
I tillegg er haven et sted for både gledesfylt gjestfrihet og stillferdig kontemplasjon, og dessuten for naturopplevelser. Kontakten med landskapet utenfor er viktig, ikke minst på grunn av nærheten til viltvoksende planter. Møbler og andre gjenstander samt alle materialene som brukes i haven, skal ha regional tilknytning.
Sitat fra Hagen for alle, nr. 1 2002, side 27
Blomster som tusenfryd, marianøklebånd, akaleie, fiol og markjordbær ble betraktet som noen av de vakreste blomstene man kunne ha i haven.
Andre verdsatte planter var poppel, malva, blomkarse og vindel. Dessuten var villblomstene gallbær og belladonnaurten populære innslag i haven.
I know a little garden close
set thick with lily and red rose
Where i would wander if i might
From dewy dawn to dewy night
Funksjonalismens haveset thick with lily and red rose
Where i would wander if i might
From dewy dawn to dewy night
William Morris
se også: www.gardenvisit.com
http://www.bbc.co.uk/gardening/design/flash/main.shtml
Så meget spennende lesing, dette får jeg ta i omganger.
SvarSletthei Wenche!
SvarSlettSå hyggelig at dette falt i smak. Hadde planlagt å vente til høsten med Havehistorien, men savnet så veldig bilder i bloggen, så jeg framskyndet det litt.
Jeg får se om jeg får skrevet det ferdig i løpet av noen dager.Jeg blander informasjon jeg har liggende og ny kunnskap fra nettet med det jeg kan fra før. En herlig suppe ;:O)
Som du ser er allerede et nytt tema på trappende!