Når jeg først er inne på ...

CHENOPODIUM. Fat-hen, Good-King-Henry and Goosefoots. [Chenopodiaceae] eller svinemelde?

Meldestokk er den vanligste av de tallrike melde-artene som er funnet i Norge. Om man tar feil og spiser andre melde-arter gjør ikke det så mye, da alle Chenopodium-artene er spiselige. Meldestokk er en plante av europeisk opprinnelse, men finnes nå utbredt som ugras i tempererte områder over hele verden.

Urtekilden

"Ugress som kan spises"

http://www.floracatalana.net/chenopodium-ambrosioides-l-

http://www.ukflymines.co.uk/Keys/CHENOPODIUM.php

https://www.cropscience.bayer.no/bayer-agro-services/bayer-agro-verktoy/tofrobladet-ugras/svinemelde

http://www.ross.no/communicate/category/blomsterplanter/caryophyllales/meldefamilien/

quinoa

Haven i dag

Februarstormene tok drivhusveggene. Nå er Herren i huset i ferd med å lime drivhuset sammen igjen. Sesongen har ikke kommet i gang. Kanskje det blir kjøpetomatplanter dette året stikk motsatt av hva jeg hadde forespeila meg.

Noen av kuleprimulane drukna i fjor, men denne overlevde da de kom i ny potte.

Oasens påskeliljer er blitt færre, må sette flere løker til høsten. Alltid gleda meg til blomstringen her.

Og så var det denne skjønne sola som stråler om kapp med den på himmelen. Har glemt navnet på planta jeg tok med meg fra pappas bed.
Dagen har såvidt starta i haven.... det kommer flere bilder etter hvert!

Fant noen ølkrus i plast som aldri har vært brukt, nå er de minidrivhus med tre hull i bunn/topp!

Druesaft

Er det verdt bryet å lage saft av årets dårlige høst? Mange og fyldige klaser, men hver drue er liten og sur, og farven er mer grønn en fiolett.
En kok er mer enn nok!

Saftkoker over damp

Dampsafting er den enkleste og mest brukte saftemetoden, men er mest egnet for små porsjoner (3-5 kg bær/ frukt om gangen).

Fordelen er den gir ferdig silt saft som kan fylles over på rengjorte flasker med en gang.

Slik gjør du:
Fyll opp vannkjelen med vann til ca. 3 cm fra kanten.

Sett beholderen over og sett klypen på gummislangen.

Fyll bær/frukt over i beholderen lagvis med sukker. Med sukker får vi mer saft ut av bærene og noen synes saften blir bedre. Generelt anbefalt sukkermengde til safting er 100-150 g sukker pr. kg bær.

Legg lokket tett på, og la vannet småkoke. Bærene skal dampes til de har saftet seg godt og skiftet farge.

For å få en fyldig saft, beregnes ca. 1,5 times dampetid, jo lenger jo mer saft.

Saften kan tappes ut gjennom gummislangen og fylles over på flasker med en gang den er ferdig. Alt må være rent og varmt.

Med saftkoker får du klar og fin saft, men det kan bli litt ujevn kvalitet på saften hvis man starter tappingen før all saften er ute av bærene. Kilde

Det ble noen få, små flakser druesaft i første omgang!

Drivhuset nå

Noen dagers unnaslutnring resulterte i at  druestokken som hang i taket, falt ned. Opphenget knakk pga tyngden.

Jeg lærer ikke, for et par dager uten kontroll i benkene, fikk tomatplantene fritt spillerom, og det fikk dem til å knekke. Her er det provisorisk knytt opp med tau gjennom hemper i taket.

Kanskje det er best å gå over til kun klasetomater. De trenger ikke på langt nær så mye stell og kniping.

"Det bugner i drivhusene i de danske haver. Tomater, druer, agurker og andet godt vælter frem, og det er den rene sviger at vælte sig rundt i hjemmedyrkede grøntsager. Men fornøjelsen kan blive kort, hvis du er uheldig at få meldug, skjoldlus eller andet utøj. Det er især nu, hvor temperaturforskellene mellem nat og dag bliver større, at risikoen for rådne vindruer og revnede tomater er stor. Lars Lund giver dig her et overblik over de mest almindelige sygdomme dine vindruer kan få (og tomater) og råd til, hvordan du kommer dårligdommene i forkøbet."

I seneste laget

Druestokken ble klipt. Drueklasene skal få lys og gi store, søte druer.

Kuruker forbedrer jorda, og kanskje det gir bedre og flere tomater.

Det er rom for flere i drivhuskassene. Minikiwibusken ble også klipt.

Jordbær og druer i november!

Drivhuset er gjort klart for vinteren. Her står høstsådd i påvente av vår og lysere tider!
Men der var også søte drueklaser, og jordbær i krukka som har stått ute til nå.

Ett trinn av gangen

Planta ut i veksthuset begge pasjonsblomstene (disse har spiselige frukter) som har stått inne i vinterhaven i den kalde årstida , lar dem klatre i stativene vil brukte til å gjerde inn hundegården med. Fylte på med egen kompost i bedene.

Sungold, min favoritt, sådd fire frø. Planta to planter, typen Totem og Genesis.

Prismene til lysekrona ble vaska i oppvaskmaskina, oppdaga at jeg mangler tre stykker...

Veggene inne var slett ikke så skitne, gjorde nok en solid jobb i fjor, men de fikk en sveip av vann med salmiakk likevel. Utvendig derimot, trengtest det en større jobb. Fikk vaska alt bortsett fra utvendig tak. Kanskje like greit, så blir det litt blenning for sterk sol.
Nå gir jeg meg for i dag, for sola forsvant, og gråværet kommer...

Dagen i dag; fredag 13.

Det vil alltid være minst ett og maksimalt tre tilfeller hvert år hvor den 13. dagen i måneden havner på en fredag. Det er når måneden begynner på en søndag at den 13. havner på en fredag.
Triskaidekafobi, paraskevidekatriafobi, irrasjonell frykt og angst for fredag den 13.
Tallet 13 har vært ansett som et uheldig fordi det er snakk om et usymmetrisk oddetall, i hvert fall innenfor de kulturkretser som regner 12 timer dag, 12 timer natt og 12 måneder i året.Folklorister regner redselen for fredag den 13. til kategorien «hverdagsovertro», men det er i forestillingen neppe snakk om egentlig folketro. Det er først utover på 1900-tallet at fredag den 13. ga seg utslag i slik frykt at enkelte velger å holde seg hjemme eller være uvirksomme. Kilde 

Mye tyder på at kombinasjonen av fredag og tallet 13 er dobbelt ulykke, fordi både dagen fredag og tallet 13 hver for seg har vært regnet som et tegn på ulykke i ulike religioner og kulturer siden tidenes morgen.Det heter seg at hvis det er 13 til bords, så vil alle 13 dø i løpet av et år. Hvis du har 13 bokstaver i navnet ditt, så vil du ha Djevelens lykke.De gamle hinduene mente i alle fall at det brakte ulykke å være 13 tilstede i ett rom, samlet på samme sted eller til bords.

Loke og 12 guder Denne overbevisningen går igjen i den norrøne mytologien. 13 som ulykkestall kan vissnok spores til historien om Balders død, og den myten går som følger:Det er fest i Valhall, og 12 guder er invitert. Loke, som egentlig ikke er en gud, men av jotunslekt, er ikke blant disse.Han spolerer imidlertid festen, ond som han er, og vips er de 13 i Valhall. Loke lurer så den blinde guden Hod til å drepe Balder den gode med et spyd av misteltein.Balder kunne nemlig ikke skades av noe etter at moren hans, Frigg, fikk alle planter og dyr til å love at de aldri skulle gjøre sønnen hennes noe ondt. Hun glemte imidlertid å spørre den lille mistelteinen, og med et spyd av denne snylteveksten, dreper Hod Balder til de norrøne gudenes store fortvilelse.Etter dette var det aldri bra å være 13 til bords i norrøn mytologi. 

Jesu siste måltid En annen tilstelning med 13 til bords, er det siste måltidet Jesus delte med de 12 disiplene sine. Visstnok var Judas Iskariot, som senere forrådte Jesus for skarve 40 sølvpenger, den 13. til bords. Han hadde i tillegg rødt hår, som også var forbundet med ulykke.Leonardo da Vincis berømte maleri av denne hendelsen er i tillegg gjengitt med et veltet saltkar, noe som var veldig ulykkesbringende.Og her kommer kombinasjonen av tallet 13 og fredag for første gang. Like etter dette skjebnesvangre måltidet blir Jesus korsfestet. Det skjer som kjent på en fredag; langfredag.13 måneder i et årI den gamle sivilisasjonen Babylonia, eksisterte også tallet 13 som ulykkestall.Hos babylonerne stammer begrepet ulykke og 13 seg fra tidsregningen og kalenderen. De delte året inn i 12 måneder, men dette gikk ikke alltid opp, så noen år hadde en måned ekstra.Denne 13. måneden gikk Universet rett og slett av hengslene, og tallet ble deretter regnet som uhellsbringende. 

Fredag fra Frigg eller Frøya Fredag som ulykkesdag har, som tallet 13, mange ulike forklaringer fra mange forskjellige steder i verden.I den kristne tro heter det for eksempel at det var på en fredag at Eva fikk Adam til å spise det forbudte eplet fra kunnskapens tre.Andre kristne forferdeligheter som tok plass på fredager er visstnok syndefloden og ødeleggelsen av Salomos tempel. I tillegg skal Gud ha stoppet byggingen av tårnet i Babel på denne dagen.Men også den norrøne mytologien har fredag som en spesiell dag.Ordet fredag kommer visstnok fra den norrøne mytologien, etter enten Frigg (gudinnen for ekteskap og fruktbarhet) eller Frøya (gudinne for kjærlighet og fruktbarhet). Egentlig var fredag forbundet med lykke for menneskene som levde før kristendommen fikk fotfeste, spesielt som en dag å gifte seg på. I romersk mytologi var nemlig kjærlighetsgudinnen Venus - Frigg og Frøyas likesinnede - navneopphavet til den sjette dagen i uken.Så kom kristendommen, og dermed ble spesielt Frøya og hennes symbol, katten, forbundet med hekseri og skumle greier.Myten forteller at heksene i nord pleide å samles på en kirkegård under månen på fredager, og de var alltid 12 i en ring - til en spesiell fredag da Frøya kom i egen skikkelse ned til dem.Hun ga de 12 heksene katten sin, og fullførte ringen som den 13. tilstede. Etter dette har det alltid vært 13 i en heksering eller andre samlinger av hekser. Kilde

Jeg har planer om å gjøre klart drivhuset i dag, spent på om alt går som det skal.... og om frøene jeg har sådd vil spire. Det var kvann, gul ryllik, akeleie, roser, perlagonia, erteblomster, eller i alle fall belgblomster, i skjønn forening. Malva sparte jeg til Lia. Alle sjølsanka. 

Karins Fjärilskrasse kjøpt i Carl og hennes hjem, Sundborn i fjor sommer, er lagt i vann.
Veksthuset ble rydda, feia og forberedt til vask.

Vinstokken har fått solid størrelse nå. I år må jeg være ekstra streng med uttynning av drueklaser. Skal jeg bevare den aller siste keramikrukka, må den inn før vinterkulda setter inn. Altfor mange har smuldra opp og endt som en haug "leirestøv". Lysekronas prismer skal få en runde i oppvaskmaskina.

Vårløker i jord

Løkene ble planta i flere lag for å få lang blomstring i pottene som skal stå ved inngangen når sola vil varme til våren. Nå er det kuldegrader, og pottene er plassert i drivhuset enn så lenge.

Fremdeles blomstrer jordbærplantene der!

Druesafting

Druene er ikke blitt skikkelige modne i år, så vi forsøker safting for første gang i lånt kjele.

HUSKEREGLER VED SAFTING:

Rens alltid bær og frukt. Kutt opp store bær/frukt i biter.

Alle flasker som skal brukes må være rene, hvis ikke kommer det lett 
  mugg.

Bruk godt modne bær, disse er som regel mest saftige og smakfulle.

Beregn ca. 400-700 gram sukker per kilo bær.

Bruk tette korker og lagre saften mørkt og kjølig.

Ved kokesafting og råsafting tilsettes sukkeret etter siling.

Kilde

Druesafting uten saftkoker

Hver vinter, beskjæres alle greinene som vokser på hovedgreinene ned til 10 cm. Så lenge planten har blader, er det best at unngå beskjæring. Hard frost kan skade unge skudd. November og desember er de beste månedene for vinterbeskjæring. Tidlig på våren vil plantesafta begynne å sive ut i det øyeblikket man beskjærer. Kilde

Septemberflor

Noen planter blomstrer for annen gang som rhododendron, klokkebusk, prestekraver og remonterende roser.