søndag 19. november 2017

Øya der mennene strikker




På Taquileøya er det ingen damer som strikker, bare menn, rent offisielt. De strikker luer.

Hvordan mennene har luene på hodet, viser hvilken sivil status de har!





Omtrent 2200 mennesker bor på øya.





I 2005 kom "Taquile og øyas tekstilkunst"  på UNESCOs verdensarvliste.



Taquileños strikking.
Folket er kjent for sine fine håndvevde tekstiler og klær som anses å være blant de beste håndverkene i Peru. Strikking utføres utelukkende av menn og gutter. Kvinner spinner ull og bruker planter og mineraler til å farvelegge ulla. Kvinnene vever Chumpis, de brede beltene som bæres av alle på Taquile. 






Jeg kjøpte to bånd av det lilla med gul bord.




Over kaliforniavalmue. Her vokser også pasjonsfrukten.




Taquileños lever etter inkanormen om ama sua, ama llulla, ama qhilla, (Quechua for "ikke stjele, ikke lyve, vær ikke lat"). Ca 40.000 turister besøker øya hvert år.




På øya vokser Chukjo (brukt som vaskemiddel) treet, og Muña, brukt som naturlige medisiner. Coca blader dyrkes ikke i Taquile.




 Denne planta har jeg da i maturtebedet vårt!




Her er lupiner vel ansett og et verdifullt kosttilskudd!




Hatt på hatt, slik bærer presidentene sine!




Vevd kalender.
Et minnerikt besøk har kommet til ende...






lørdag 18. november 2017

Dans




En viss likhet kan vi jo se det er.... mellom husfruen og jeg i peruviansk folkedans og Halvdan Egedius sitt maleri Dansende jenter fra 1895!
Nå Dansende damer...
Epifania og jeg svinger oss i dansen!




fredag 17. november 2017

Hos familien på Amantani




Vi ble møtt av vertsfamiliene i sin beste stas på brygga. Vi ble med Epifania og Feliciano hjem til deres primitive hus oppe i Lia.




Maten tilberedte de på jordgulvet i en krok i spiserommet der vi ble servert tradisjonell frokost, middag og kvelds. Bordet var dekka nydelig med blomster fra haven og duk i samme farve. Rommet var var spartansk innreda, men pent og rent. 




Vi fikk demonstrert gammelt håndarbeid, husarbeid og jordbruk. Vi ble satt over hundre år tilbake i tid...




På kvelden gikk en gjeng av oss opp på øyas høyeste punkt for å nyte solnedgangen. Måten de bygger høye steingjerder på imponerte meg, bare en stein i bredden!




Halvmånen er som en båt! Kaktusene hadde nettopp starta å blomstre, og vi lærte forskjellen på en mynteplante og en mintplante!





Denne planta minner sterkt om vår egen landdøyda!




Flotte farver både på planter og steiner på veien oppover.




Strong woman ble jeg kalt, og det måtte jo bevises!




Solnedgangen var fantastisk. Vi gikk tilbake i bælmørket. Uten hodelykter hadde vi ikke klart å holde oss på stien.




Morgenstemning, før alle har stått opp tok jeg en tur rundt huset.




Øya var frodig og grønn, en perle midt i Titikakasjøen.




Den blå døra førte inn til rommet vårt. Svalgangen hadde skranglete rekkverk, og det var risikabelt å gå ned trappa til utedoen i nattemørket - derfor fikk vi potte på rommet!




Familiens nabogutt fikk puslespill av oss. Han kom stolt tilbake dagen etter og viste at han klarte å legge brikkene sammen til bildet av "bamsefars 50 årslag".





Avskjeden. Vi fikk alle sammen blomsterkranser av røde og gule kantuta som skulle ofres på båtreise over til Taquile med ønsker til Pachamama (Moder jord).




En personlig hilsen fra Titikakasjøen til en som hadde vært der tidligere.





Farvel til Amantani!




Blogg