Pass deg for Gryla og følget hennes!

Hver torsdag er vi en broket gjeng som deltar på quiz i et maritimt miljø på Isegran, øya midt i utløpet av Glomma. En er fra Finland, en fra Island, begge har bodd i Danmark, en fra Sverige, en fra Sarpsborg, England og USA, en fra Telemark, en fra Vestfold og to innfødte. Det skulle dekke et vidt område for geografiske, historiske, politiske og sportslige spørsmål. Sist torsdag var det julequiz med tilhørende julebord. Da fikk vi to spørsmål fra gammelt folkeminne om jula. "Hvem skal Ifølge tradisjonen være et monster med femten haler, hver hale med hundre sekker og hver sekk med tjue barn som skal kokes og etes?"
Finnen gift med islendingen visste svaret!
Neste spørsmål var "Hva var en larmende flokk av slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere og løsaktige kvinner som fór gjennom lufta på ildsprutende hester?"
Jeg visste svaret!
Og svarene var Gryla og Oskoreia.
Det hører med til historien at vi vant quizen denne gangen også!

For oss er Oskoreia bedre kjent som Åsgårdsreia mens Gryla er best kjent på Island.

En av Islands mest kjente skikkelser knytta til jul, hører gamle hedenske tider til. Gryla var kanskje den mest skremmende av dem alle, ho var skrekkelig, halvt troll, halv monster med hover til føtter, horn i panna og hele femten haler. Ansiktet var fullt av hår, på nesa var det en stor vorte, og tennene var som kull. Ho var i evig dårlig humør på grunn av en umettelige sult ... for barn. Allerede før 1100-tallet, fra Kong Sverres Saga, kjenner vi til Grylas herjinger. 

Hver jul kom Gryla ned fra fjellet for å jakte på små barn som ho la i en sekk. Så dro ho tilbake til grotta si der hun kokte dem levende til en stuing i en stor jernkjele .

Grylas vrede gikk ikke bare ut over barn, men også ektemenn. De to første ble drept fordi de var for kjedelig for Gryla. Ho var mor til tretten, alle gutter, og de var førjulas store skrekk på Island. Hver natt i 13 netter før jul brøt de seg inn i hjem og lagde ugang. De spiste deiger som var satt til heving i boller, de stjal pølser som hang til tørk på snorene, de banka på dører og så gjennom vinduer. 
De hadde forskjellige typer navn som tyda på at de ikke ga gaver, men heller tok!

1. Haltefot - han prøvde å die sauene i bondens fjøs
2. Gully Gawk-han stjal skum fra bøtter med melk
3. Stubby-han var kort og stjal mat fra stekepanna
4. Skjeslikker´n- han slikka skjeer
5. Bolleslikker´n- han slikka pottene rene
6. Kjeleslikker´nr- han stjal kjeler med mat
7. Dørslammer´n- han holdt alle våkne ved å slamme med dørene
8. Skyrgomler´nr- han spiste skyr
9. Pølsesluker´n- han stjal alle pølsene på snora
10. Vinduskikker´n- han likte å krype rundt ute og kikke inn gjennom vinduene
11. Dørsniffer´n- han hadde en stor nese, og sniffa ut bakevarer for å spise dem
12. Kjøttkroken-han stjal kjøtt med kroken sin
13. Stearinlys- han stjal stearinlys og gjorde det mørkt overalt

Så pass på yoghurten i dag, jeg satte den under lokk i kjøleskapet! 
Som alle kjerringer av sitt slag, hadde Gryla en kjempestor, svart katt. Den spiste bare en gang om året. Den beste maten var barn som ikke fikk myke gaver til jul! (Det hadde nok sin grunn.... moralen var...)


Her er Åsgård, et staselig trehus fra begynnelsen av 1900-tallet, men gården har historie tilbake til 1500-tallet!!

Folk som ikke hadde gjort seg helt ferdig til jul, kunne bli dratt med i følget av de urolige sjelene, kalt Oskoreia, som offer for de mytiske skikkelsene. Reia besto av en rasende og larmende flokk slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere, løsaktige kvinner og alt slags trollpakk som dundra over himmelen på ildsprutende hester.Dette var mennesker som ikke kom til himmel eller helvete. Forfra så man ikke noe galt, men bakfra var de hule som trau eller ospeskryte (hule ospetrær). Følget red over land og vann, til og med ilufta. Kilde

Utførelsen av juleforberedelsene kunne nemlig, om man ikke gjorde tingene på riktig måte og tok sine forhåndsregler, bli sabotert. Det som var laga, kunne bli ødelagt, og de som arbeida kunne bli straffa.

For å verge seg mot å bli tatt, ble det malt tjærekors på dørene for såvel mennesker som for dyr. Sagnene forteller at det kunne gå på helsa løs dersom en kom ut for reia. Hugen eller sjelen til den sovende kunne bli revet med og ført langt avsted.Kilde 

Følgets leder var som oftest Guro Rysserova (Rumpe-Guro) på hesten Skokse eller Nøkken blåkledd, ridende på en vakker svart hest. Andre sier at følget var anført av Tostein Langbein, med nese som rakk til salen og bein som hang ned på bakken fra hesteryggen.Reia føk gjennom daler og mellom fjell om vinternettene, noen med hodet under armen. De drakk opp juleølet, fylte vann på tønnene, åt opp julematen, og varsla slagsmål, drap og selvmord. Kilde

Andre navn er Aaskoreia, Åsgårdsreien, Åvigareien, Åskorreii, åɫskåɫsröia, huspreidi, os oreiæ, os ureia, ols oreia og òļs òļsröia.

I «Norske Sagn» er den vilde Jagt be-kjendt under Navne, der tydelig nok angive, at de skrive sig fra den fjerne hedenske Oldtid. Aasgaardsrei, Aaske-rei, Asanerfærd antyde, at de gamle Aser ere med i Toget, enten det nu er for at vække Strid, uddele Seir, modtage Offer eller føre urimeligt travesterede Skarer til Valhal (Asbjørnsen 1997 [1852]: 101).  

Litterær er formen for oskorei fra «ridt, ridende følge», og svensk åska for torden og «gudeagen» (eldre form).  

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%BDla