fredag 22. desember 2017

Juleskikker





Juleskikkenes opprinnelse
Da kristendommen kom til landet, fikk mange av skikkene og merkedagene fra åsatroen nytt innhold. Vår julefeiring er en kombinasjon av norrøn og kristen tradisjon.
Syv av ti stearinlys selges i årets tre siste måneder. Over hele verden, så langt tilbake vi kjenner historien, er vintersolverv feiret med bål, fakler, lamper, talglys og fyrverkeri. Solen skulle hjelpes til å vokse på ny. I før-kristen tid feiret man solgudens gjenfødelse etter vintersolverv. Hinduistisk tradisjon har markert 25. desember som solguden Mitras festdag siden år 1300 før Kristus. Romerne feieret solvervsdagen den 25. desember ved å gå gjennom gatene med lys og fakler. I Norge ble julen feiret allerede for over to tusen år siden som en kombinasjon av solvervsfest, fruktbarhetsfest og fest for de døde. Da Kirken la Jesu fødselsdag til samme dato, henviste biskopene til Jesu ord i Johannes-evangeliet: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Siden har julen vært en lysfest. Den kristne julefeiringen overtok midvintersblotets rolle, men mange av de gamle juleskikkene holdes fortsatt i hevd.






Gravlys
Skikken med å tenne lys på gravene kommer fra den katolske kirken, og bredte seg i Norge fra 1920-årene.
Det var ikke før i vårt århundre at skikken ble vanlig, og særlig ble den utbredd i land der første verdenskrig hadde krevd mange offer.





Ordet jul
Ordet jul kommer av joulu eller jól. Guden Odin ble også kalt Jólnir, og det var en plikt å blote til Jólnir ved å drikke jul rundt vintersolverv. For vikingene var julen en offerfest for å sikre fruktbarhet for jorda, mennesker og dyr i det nye året. Juleølet, julebukken og julegrisen sto sentralt i deres feiring.
Våre juletradisjoner har i seg elementer fra norrøn og germansk julefeiring. Selv om de gamle skikkene har endret seg og nye er kommet til opp gjennom århundrene, er julebudskapets håp om godt år, fred og fruktbarhet uforandret.

Juledagen
Julen ble feiret på ulike datoer før biskopen av Roma fikk innstiftet 25. desember som Jesu fødselsdag en gang på 300-tallet. I Jerusalem førte det til opptøyer da juledagen ble flyttet fra 6. januar i år 440. Den norske skikken med å drikke jul ble flyttet til 25. desember av kong Håkon den gode på 900-tallet. Han hadde gitt opp forsøket på å kristne Norge, men greide allikevel å flytte midvintersblotet til Jesu fødselsdag.
Våre forfedre drakk jul i tretten dager, fra 24. desember til 6. januar. Kirken flyttet nyttårsfeiringen til rett etter jul, slik at den nye jule- og nyttårsfeiringen varte like lenge som den norrøne julefeiringen. Dermed fikk kristendommen lettere innpass i vikingesamfunnet.





Julebad
Etter at alle juleforberedelser er ferdige gjenstår det tradisjonelle julebadet. I det gamle bondesamfunnet badet alle i samme vannet - etter rang. Først mannen i huset, så kona, ungene og til slutt tjenestefolket.



Julekrybbe
Å framstille stallen i Betlehem med Maria, Jesusbarnet, Josef, hyrdene og dyrene har hovedsakelig vært vanlig i romerskkatolske land.
I de senere årene har skikken blitt tatt opp av andre kirkesamfunn og i vanlige hjem - også på våre trakter.




Julenissen
Den norske julenissen er en blanding av fjøsnissen og sankt Nikolaus. Fjøsnissen, eller haugkallen, var mannen som hadde ryddet gården, mannen i gravhaugen. Han passet på folk og fe, og sørget for trivsel og god grøde. Fjøsnissen bodde i fjøset eller stallen, og han var en viktig person som det måtte stelles godt med. På julekvelden måtte man sette ut grøt på låven til nissen. Dersom han ikke fikk grøt, ville han hevne seg på gårdsfolkene. Skikken med å sette ut julegrøt er en rest av den norrøne offertradisjonen.
Ordet nisse er et kjælenavn for Nils, som kommer av Nikolaus. Sankt Nikolaus var biskop i Myra i Tyrkia på 300-tallet. Han hjalp folk som var i nød, og ble derfor opphøyd til skytshelgen for barn og ungdom. I mange land er det sankt Nikolaus som kommer med julegavene.
På 1800-tallet ble den norske nissen kledd i vadmel og rød topplue, men han begynte ikke å dele ut presanger før etter år 1900. Først da Coca Colas reklametegner blandet haugkallen og helgenbispen, fikk vi vår moderne julenisse i rød drakt med snøhvitt skjegg og reinsdyr.
Julenissen kommer i flere varianter. Denne har lite til felles med de tradisjonelle norske fjøsnissene.




Juletreet
Tradisjonen med juletreet oppsto i Tyskland på slutten av 1500-tallet. Juletreet kom til Danmark i 1808, men ble ikke vanlig i Norge før i det tjuende århundre. Det første kjente juletreet her i landet sto i Christiania i 1822. Bedrestilte familier, storbønder og prester var de første som tok opp denne tradisjonen.
Juletreet symboliserer Livets Tre i Paradis, samt Jesus som det eviggrønne tre som ble født julaften. Gangen rundt juletreet har likhetstrekk med dansen rundt maistangen, et fruktbarhetsrituale der unge jenter danser rundt en blomstersmykket påle.





Juletrepynten
Pynten på juletreet er full av kristen symbolikk. Stjernen i toppen lyste over stallen i Betlehem, et tegn på hvor den nye kongen var å finne. En firetakket stjerne minner om korsformen, en femtakket stjerne om Jesu sår på hendene, føttene og i siden da han hang på korset, mens en sekstakket stjerne symboliserer Davidstjernen.
Lysene symboliserer Jesus som verdens lys. De første elektriske juletrelysene ble laget i USA i 1892, men ble først tatt i bruk i Norge omlag 50 år senere.
Glitteret er lysstrålene og det gjenskinn som menneskene skal gi av Jesu kjærlighet.
Kulene viser jordkloden og Guds kjærlighet til den.
Lenkene er tegn på solidaritet, samhold og brorskap mellom menneskene. Ingen lenke er sterkere enn det svakeste ledd.
Det norske flagget med korsformen viser at Norge er et kristent land. Nasjonalromantikken blomstret her i landet da tradisjonen med juletreet ble innført, og flaggene er også et symbol på Norge som en selvstendig nasjon.
Englene er Guds budbringere. De var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på markene utenfor Betlehem.
Hjertene symboliserer Gud som kjærlighetens gud.
Kurvene viser gavene menneskene har fått fra Gud, og hjerteformen henspeiler på Jesu kjærlighet. Det skal ha vært H. C. Andersen som laget de første hjerteformete julekurvene.
Eplene skal minne oss om syndefallet i Edens hage og det at mennesket trenger frelse.
Juletrefoten skulle etter tradisjonen være formet som et kors, til minne om Jesu død på korset.




Julegavene
Under romernes nyttårsfeiring Kalendae, kalenderfesten, fikk barna gaver. Da kristendommen ble innført, ble offergavene omdannet til julegaver. Hellig Olav ga julegaver til sine menn åttende juledag, slik skikken var blant høvdinger. Julegavene er også forbundet med de tre vise menn som ofret til Jesusbarnet i krybben, og symboliserer at Jesus er den største gaven til menneskene.
Vår julegavetradisjon oppsto i Tyskland på 1800-tallet. Gavene ble først hengt opp på juletreet, siden fikk julenissen oppgaven med å dele dem ut.





Julebord og julekaker
Overfloden av mat i julen bygger på troen på at overflod til jul ville gi god avling det påfølgende år. Julematen skulle stå fremme fra julaften til trettende dag jul. Alle besøkende måtte spise og drikke godt i denne perioden, ellers bar du julen ut av huset, noe som betydde ulykke. Julebordet er en moderne versjon av skikken med å la bordet stå dekket gjennom julen, selv om etterkrigstidens julebord er lagt til ukene før jul.
Julekaken skulle lages av årets korn i god tid før jul. Kaka ble lagret til utpå våren, da ble den nedgravd for å hjelpe det nye året i gang. Skikken med å bake sju kakesorter spiller på tanken om de syv himler.





Juleølet
Brygging av juleøl har røtter langt tilbake i før-kristen tid, og juleølet var det viktigste elementet under den norrøne julefeiringen. Ved vintersolverv skulle man drikke juleøl for å sikre seg hell og grøde i det nye året. Ølet ble ofret til gudene Odin, Frøy og Njord. Under ofringen ble innholdet i et drikkekar drukket til ære for hver av de tre gudene. Ritualet hadde magisk betydning, og rusen og den påfølgende ekstasen skulle øke kontakten med gudene. Den som ikke fulgte ritualet, kunne bringe katastrofe over seg, sitt hus og sine naboer.
Håkon den gode påla alle større bønder å brygge én tønne øl til jul. Hver mann skulle holde øl av ett mål malt, ellers ville han bli bøtelagt. I Gulatingsloven ble det påbudt å drikke jul. De norrøne gudene vek plass for Jesus og jomfru Maria, og juleølet skulle signes til takk fra Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred, ifølge loven. Julehelgen varte til ølet var slutt. Dette førte til at julen fikk varierende lengde på de enkelte gårdene.
Skikken med å signe juleølet holdt seg til langt ut på 1800-tallet, og på primstaven var symbolet på juledagen et drikkehorn fylt med øl.


Her skjenker yngstesønnen akevitten 
som han har designa etiketten til: 
Gilde Smaladram


Juleskjenk
Øl var gudenes gave. Ifølge Gulatingsloven var alle pålagt å brygge øl.
Brennevin har vi brukt siden tidlig på 1300-tallet. Det falt i så god smak at drukkenskap etterhvert ble en landeplage.
Den svenske grevinnen Eva Ekeblad har fått æren for å ha introdusertt poteten som råstoff for spritbrenning, og dermed var akevitten oppdaget.


Julenek og julegris
Juleneket var opprinnelig et fruktbarhetsoffer til Odin. Neket skulle derfor være det siste man laget om høsten og av beste sort korn. I middelalderen forsøkte prestene å forby oppsettingen av julenek, det ble sett på som en hedensk tradisjon. I dag symboliserer juleneket at alle, også småfuglene, skal ha godt med mat i julen.
Et annet viktig element under vikingenes blotsfester var blodmaten, som ble sett på som en delikatesse. Svinekjøtt ble ofret til Frøy og spist som en del av midvintersblotet. I dag spiser mange svineribbe i julen, og den norrøne skikken med et grisehode med eple i munnen holdes fortsatt i hevd under julebordene.



1951

Julekort
Skikken med å sende julekort til slekt og venner ble startet av engelskmannen Henry Cole i 1843. Motivet på det første julekortet var en familie som hevet sine glass ved julebordet og ønsket god jul. Skikken spredde seg til Tyskland og Østerrike rundt 1860, og kom til Norge rundt 1870. Masseproduksjon av julekort ble satt i gang i 1880-årene, og fra år 1900 ble det vanlig å sende ut julekort.
Det første norske julekortet viste et stabbur med julenek, og var malt av Adolf Tidemand. Her i landet domineres julekortene av bonderomantiske motiver med nisse, gårdshus og snø, mens det religiøse budskapet er viktigst i utlandet.





Julefrimerke
Julefrimerkene er ikke så gamle. Danskene har æren for verdens første. Det kom ut i 1904 med portrett av dronning Louise.


Julebukkene

Skikken med at barn kler seg ut som nisser for å gå julebukk i romjulen har lange tradisjoner. Arkeologiske funn viser at skikken eksisterte i før-kristen tid. Julebukken var geita som ble slaktet til jul for å feire årets avling og arbeidsårets slutt. Denne bukken var et symbol på geitebukkene som trakk vognen til guden Tor over himmelen. Siden ble det tradisjon at en mann ikledd en lodden skinnfell og med geitemaske eller bukkehorn på hodet gikk på besøk på nabogårdene for å se til at juleskikkene ble fulgt. Den bukkekledde skulle forestille djevelen, mente noen. Bukken er også et fruktbarhetssymbol.

Hvor skikken med å gå julebukk kommer fra, er uklar. I dag er kanskje tradisjonen mest utbredt på landet, der unger kler seg ut og går rundt for å få godterier eller kaker.





Julehefter
De første juleheftene kom på midten av 1800-tallet, ofte med fortellinger av kjente forfattere.

Tegneserier er også uunnværlige i jula. Stomperud er en bestselger, men også Vangsgutane, Knoll og Tott, Smørbukk og Nissenes jul, er populære klassikere.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Aftenbladet 23. desember 2000 http://www.aftenbladet.no/magasin/Juleskikkenes-opprinnelse-291379b.html
og her er den kombinert med tekst fra siste.no
I anledning høytiden kommer også en samling lenker til artikler og nettsider om jul i vikingtid og middelalder: Nå er det jul igjen..



1 kommentar:

  1. Dette var et kjempe-innlegg. Takk for alle opplysninger og kakeoppskrifter.
    Du er makeløs! Hvordan får du tid til alt?
    Nå må du slappe av og nyte julen!
    En riktig god, fredfull og avslappende jul ønskes deg og din familie av Tove. At den blir fargerik tviler jeg ikke på!

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!