Julekakenes historie

På 1700-tallet er ikke småkaker definert som julekaker, og det er først på 1800-tallet at det tradisjonsbegrepet dannes. Mange av julekakene i norsk baketradisjon, har sin opprinnelse utenfor landets grenser. Kilde

Det er det jeg også har erfart, julekakene likner på hverandre. 

Litt om julehvetekaka

Hva julekaka skulle inneholde var strengt lovregulert, og i mimimumsalternativet var sukat den begrensede varen. 

Kaker uten sukat blir det straks mye mer kake. Antallet kaker øker fra 1700 stykk i 1731 til over 30 000 stykk om lag 100 år senere. Fordelt på Christianias befolkning vil det være en økning fra omtrent 1/3 julekake per person i 1731, til litt over en kake i 1733, og så to julekaker i 1756, hvorpå det ligger på mellom en og to julekaker per person på 1780 og 1790-tallet. I 1835 er det omtrent 1 julekake per person. Kilde

Litt om sukat

Sukaten kom til oss i mellomkrigstida, og ble et kjærkomment tilskudd i forskjellige typer bakverk. Sukaten er laget av skallet fra sitrusfrukten, og vi "gamle" nordmenn forbinder sukaten med Julekake. 

Sukat ble å få kjøpt på landhandlen rundt omkring i Norge som et litt eksotisk stoff fra koloniene. 

Hvetekake var blitt bakt i lange tider, men fikk ikke sin rettmessige oppsving før sukaten sammen med rosinen kom til Norge, og oppskriften ble krydret med disse to fremmede innslagene i norsk bakekunst. 

I mellomkrigstida og etterpå også, var hvetekaka liksom toppen av "attåt" til kaffen. Ble folk innbedt på kaffe, ble sjøsagt et variert kakefat satt fram, og intet kakefat uten hvetekake,  ofte kalt Julekake, og mange tror at den ble bakt og brukt bare til Jul. Men denne kaka er en mer "allround" kake enn mange tror. 

Hvetekake er en kake som kan sies å ha to faser. Fersk og varm er den fantastsik god, og smaker fortreffelig til kaffekoppen. Men etter noen dager blir den som så mye annet, tørr og mister mye av sin gode smak. Da kommer smør og brunosten til sin rett. Kilde

De andre julekakene kan deles i tre slag:

De eldste julekakene vi kjenner til her til lands er «jernkakene». Det er kaker stekt i ulike jern som goro og krumkaker. Hvor lenge en har brukt slike jern i Norge er uklart, men i Europa stammer de eldste funnene tilbake til 1400-tallet.

En annen type julekaker er «smultkakene» som smultringer og fattigmann. Smultkakene går trolig helt tilbake til middelalderen. «Fattigmann» kom trolig til Norge en gang på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Navnet er svært misvisende da ingrediensene i «Fattigmann» både var dyre og eksklusive.

Den siste typen kaker er de som må bakes i ovnen. 
Pepperkaker, sirupssnipper, berlinerkranser og sandkaker er typiske slike kaker og som kom til Norge på 1600-tallet. Før komfyren ble vanlig på 1800-tallet, måtte slike kaker kjøpes fra bakeriene eller kom fra storgårder med egen bakerovn.

Kilde

Julekakenes historie

Alle sju slaga og noen til