Favoritt

Dette var vanskelig å illustrere, har jeg noen favoritter?
En gang for lenge siden lagde jeg en oppslagstavle. Bak glass og ramme limte jeg utklipp, bilder, utsagn, dikt, tegninger, vitser og mye annet. Tavlas innhold er blitt digitalisert, og noen av objektene har vært utgangspunkt for innlegg på bloggen under etiketten Oppslagstavla. Men det er noen igjen, noen som ennå ikke har funnet sin plass. Kanskje det er noen favoritter?

Markblomster er favoritter, gammeldagse roser er favoritter, peoner er favoritter, klematis er favoritter, tulipaner er favoritter i vase. Nå hviler plantene før de snart våkner til nytt liv til stor glede.
Visst har jeg flere favoritter når jeg tenker meg godt om.
Favorittliste:
Mat- and i appelsinsaus, reker/avokado og pannekaker med is og blåbærsyltetøy
Kake-ostekake
Gotteri-M og marsipan
Drikke-vann
Farve- oransje
Plagg-skjørt
Kunstner-Caravaggio
Storby-Roma, nei... Praha!
Feriested-Kreta
Land-Norge, lenge leve patriotismen!
Bok-Parfymen
Film-Tess
Dyr-gepard
Musikk-Beatles og Bach
Instrument-saxofon
ff

Eicon

Chios, sommerferieminner

1988

Ja, det var sommeren for 29 år siden det! Vi hadde en flott tur til Chios hvor vi bodde privat i festningsbyen Mesta. Da var minstemann 5 år - og nå pappa til junior som var to år i går.

Kalken

Dette sakrale motivet er malt av tidligere kollega og "nærboer" Ole- Jacob Ihlebæk. Han er en forholdsvis kjent lokal kunstner med forkjærlighet for nakne rom og enkle stilleben med sterk symbolikk.

Rosevinduet i Notre Dame, Paris

Motivet i rosevinduet mot sør symboliser Kristus´ triumf, himmelens konge omgitt av vitner på jorda.

Kilde

Det fantastiske rosevinduet i tverrskipet til Notre Dame er datert til 1250-1260. Tidens tann og krig har ødelagt de fleste store glassverkene fra middelalderen. På 1600-1700-tallet  ble middelalderens stiler mindre verdsatt over hele Europa. I arbeidet med å modernisere kirker og katedraler ble vinduene ubarmhjertig knust ut og erstattet med et lett tonet glass som kalles grisaille. 

Dessverre finnes det ikke lenger en tradisjon som bevarer håndverk av denne typen. 

Santa Catalina Thomas og aprilsnarr

1. april
På denne bloggen finnes det et flott innlegg om Santa Catalina Thomas:
http://saintscatholic.blogspot.no/2014/04/saint-catalina-thomas.html

Skikken er med aprilsnarr er utbredt over hele Europa og Nord-Amerika med unntak av Spania, der har man i stedet har Día de los Santos Inocentes, De uskyldige barns dag, 28. desember, hvor folk kan bli utsatt for lurerier.

Det er blitt påstått at den nordiske formen for aprilsnarr kommer fra Frankrike. Ved overgangen til den gregorianske kalenderen i 1582, ble nyttår flyttet til 1. januar, og de som fremdeles praktiserte gammelt nyttår ved vårjevndøgn «ga man aprilfisken», (= donner le poisson d'avril). I hemmelighet forsøkte en å få hengt en utklippet papirfisk på ryggen til vedkommende.

Imidlertid har det å narre hverandre i april trolig sammenheng med vårfestene i keisertidens Roma. Under de livlige vårfestene som markerte vårens komme da naturen igjen våkna til liv, ble lovverket satt til side, og det var en formildende omstendighet dersom en gjorde andre et pek på denne tida. Det ble kasta mel og råtne tomater, folk festa og drakk, tilværelsen ble snudd opp ned på. Kvinnene kunne gå i mannsklær og vice versa, soldatene kommanderte offiserene, og det utvikla seg spøk og narrestreker. Det har vært pekt på at disse overtredelsene i det vante mønsteret virka som en sosial "sikkerhetsventil" i det strenge autoritære systemet.

Selve narredagen var ved inngangen til påska som samtidig ble oppfatta som starten på det nye året. Men ettersom påska falt på såkalte bevegelige helligdager og veksla fra år til år, ble i det i 1566 slått fast at 1. april skulle være nyttår. 

Dette med å knytte narringen til årets gjenoppvåkning og grødevekstene, ser vi også at det har vært tradisjon for i eldre tider i Norge. Det var alminnelig å drive med narrestrekene i slutten av april eller i begynnelsen av mai. Offeret ble da kalt for maikatt eller maigås. 

Alle tåpers dag

Det folk i engelsktalende land omtaler som April fool’s day eller all fool’s day, er en folkelig festdag. Her heter det også at en skal begrense narringen til formiddagen, før klokka 12.00, men det heter også at en ikke skal avsløre de store offentlige narrestrekene før etter klokka 12.00

Før ropte norske barn, i hvert fall på Østlandet, «Aprilsnarr i gamle da'r, som ingen tanker har». Det var en spesiell form for lurerier som også ble påtført nybegynnere i spesielle yrker. De ble sendt ut på lureærender, for å hente sleggefett hos kokka, stripete maling eller skrutrekker for en venstrehendt. Slike spøker gikk ut på å stille den godtroende i forlegenhet.

Flere teorier om narreskikkens opprinnelse

I India er vårjevndøgnfesten kalt Holifesten, og den avsluttes den 31.mars. Folk blir som regel lurt ved å bli sendt ut på meningsløse ærend, og tradisjonen sies å ha pågått i uminnelige tider.

Likevel er det usannsynlig at denne forklaringen på aprilspøkens opprinnelse er korrekt.

Selv om 1. april lenge så ut til å ha vært en vanlig fest i Storbritannia, så var det tydeligvis ikke før på starten av 1700-tallet at aprilspøker ble en vanlig skikk. I Skottland er skikken kjent som Hunting the Gowk, som vil si å jakte på gjøken, og aprilspøker var aprilgjøker. Der var gjøken som i de fleste land, et ord for forakt.

Tilbake i 1572 var Nederland fremdeles styrt av kong Filip II av Spania. Nederlandske opprørere rundt omkring som kalte seg selv Geuzen etter det franske Geux som betyr tiggere, inntok 1.april 1572 en liten kystby kalt Den Briel. Denne hendelsen var også starten på et omfattende opprør mot spanjolene i andre byer i Nederland. General Alva i den spanske hæren kunne ikke gjøre mye motstand. Bril er det nederlandske ordet for briller, og den 1.april 1572 oppstod uttrykket " Alva mistet sine briller". Nederlendere finner dette ordspillet så morsomt at de fremdeles markerer denne dagen.

Skikken med spøkerier den 28.desember eksisterer også i noen deler av Belgia som for eksempel i provinsen Antwerpen. Den flamske tradisjonen er at barn skal låse ute sine foreldre eller lærere ute og bare slippe dem inn hvis de lover å ta med godteri samme kveld eller neste dag.

I Iran spiller folk hverandre puss den 3. april, den trettende dagen i den persiske kalenderens nyttår (Norooz). Denne dagen kalles Sizdah Bedar som betyr utendørs-tretten. Det sies at folk bør gå ut denne datoen for å unnslippe ulykker i forbindelse med tallet 13.

Kilde

Elevarbeid

Jester

En spøkefugl, hoffnarr eller tosk, var historisk en entertainer i middelalderen og renessansen som var medlem av husholdningen til en adelsmann eller en monark, ansatt for å underholde ham og hans gjester. En spøkefugl var også en omreisende utøver som underholdt vanlige folk på messer og markeder. Jester er også dagens artister som likner sine historiske kollegaer. Jester var i middelalderen kledd farverike kostymer og hatter i et broket mønster og med tagger (ører eller horn). Narrens oppgave var å utføre akrobatikk, sjonglering, fortelle vitser, gjøgling og magiske triks. 

Jesterhatten på pinntest

Bak masken

Nok et bilde fra oppslagstavla!

Årets kalender med fokus på slutten av februar

Weiberfastnacht 23. februar,har ikke funnet noen god oversettelse for denne betegnelsen!
Bollesøndag 26. februar!

Blåmandag/ Rosemandag  27. februar, da alterduken skifter farve til blå eller violett!
Navnet Rosemandag kan ha blitt avleda fra lavtysk "Rasen" som betyr "glede seg". Ikke til forveksling å rase fra seg....

Hvitetirsdag/fetetirsdag. 28. februar, det er dagen før fasten, kjent som Mardi Gras på mange språk. Det er da flest parader holdes, og karnevalstida er over for denne gangen. 

Askeonsdag 1. mars

I norrøn tradisjon het måneden «gjø» eller «goe» etter Torres datter. I Rogaland ble måneden kalt «kjerringmåneden».

Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Oldtidens romere regnet 23. februar som årets siste dag, sjøl om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner.

Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt.

Hos romerne kan Februus ha blitt til Febris, gudinnen som beskyttet mot feber og malaria. I antikkens Roma var det tre templer for Febris, det ene mellom Palatinhøyden og sumpen Velabrum ned mot Tiberen, der faren for malaria-smitte var overhengende.

Hvert år 15. februar feiret man lupercalia-festen på  Palatinhøyden, og ofret en hund og to geitebukker. Av geiteskinnet laget man lendekleder til unge menn som deretter som festens høydepunkt sprang rundt høyden og pisket forbipasserende kvinner med februa, dvs strimler af geiteskinnet, et ritual som skulle gjøre dem fruktbare.
Fetetirsdag (feitetirsdag eller feittirsdag, også kalt grautatirsdag og hvitetirsdag) er dagen før fastetida begynner. Fetetirsdag er tirsdagen etter fastelavenssøndag og blåmandag og dagen før askeonsdag. Datoen for fetetirsdag varierer mellom 3.februar og 9.mars ut fra når påska faller. 

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet vastel-avent som betyr faste-aften, altså "kvelden før faste".

Siste dag før fasten skulle det tradisjonelt fylles opp med kraftig kost. Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, tradisjon for å spise saltkjøtt og kålrotstappe på fetetirsdag.

En annen tradisjon er å spise melkemat, egg og melmat, som fastelavensboller som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.

I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans Mardi Gras og karnevalet i Brasil. 

Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetida. Kilde

Stjernernatt

Innlegget i dag er fra Oppslagstavla. Snart er vinteren over for denne gang uten at den har satt sine merkbare spor etter snømåking. Ikke én gang har skuffa blitt tatt fram. Skiene har fått stå urørte, og ulltøyet har forblitt liggende i skapet. Å lengte etter å bytte ut varme vinterstøvler med lette vårsko er ikke lenger aktuelt.
Det er trist på mange måter. Årstidene er blitt til tre, lang høst, ingen vinter, lang vår og kort sommer. Den naturlige syklusen i naturen forskyves, og alt liv kommer ut av lage. Om vi har skyld i det eller om det har sine naturlige årsaker, strides de lærde om. En ting er vi i alle fall enige om. Vi må forurense mindre og ta hensyn til balansen i naturen.
Maleriet Stjernenatt, sett fra verandaen på Ekely, er malt av Edvard Munch mellom 1922 og 24. Det finnes sto versjoner av samme motiv.

Nyttårskorsett - BNYW

Å stramme livremma er et velkjent begrep og kan sammenliknes med nyttårsforsettet som topper lista over alle nyttårforsetter: 

Ca halvparten av oss lager nyttårsforsetter, mens rett under halvparten aldri gjør det. Kun 8% klarer å oppfylle forsettene, mens ca halvparten klarer det innimellom og 24% så godt som aldri klarer det.
Når det gjelder å gå ned i vekt er det 38% som klarer det, mens rundt halvparten klarer mål som har med selvforbedring eller utdanning å gjøre.
Etter en uke holder 75% på forsettene, etter to uker faller det til 72%, deretter faller det til 64% etter en måned og ned til 46% etter 6 måneder.
Altså er det å gå ned i vekt viktigere enn alt annet.  Det er viktigere enn å tilbringe mer tid med familien, bli forelsket, slutte å røyke, lære noe nytt og å hjelpe andre. Vi vet også at de fleste som prøver å gå ned i vekt og å holde den nede feiler. Ett lyspunkt er det imidlertid, og det er at selv om de aller fleste som setter forsetter ikke klarer å oppfylle dem er det ti ganger mer sannsynlig at en som setter et mål om å oppnå noe når det enn en som ikke gjør det. Kilde

Få overflødige kilo bort ved å delta på Blogger´s New Year Walk, helt gratis er det og!

En liten presisjon:

Det var kun i Friluftsåret 2015 at BSW fant sted hver søndag. Opprinnelig var det BSW én søndag i året, men så kom det forslag om en søndag i hver årstid. 

I høst ble det foreslått en uke satt av hver årstid, men da forsvant ideén om at vi går "nesten samtidig" på hver vår tur. For å imøtekomme det forslaget ble det derfor i år for første gang arrangert BNYW en uke ved nyttår, altså denne uka der det er opp til hver enkelt f. eks. å gå sju turer eller bare en tur i perioden 1.- 8. januar.

Deretter er det søndagene på de fastsatte datoene for vinter, vår, sommer og høst i 2017 som gjelder.

Se mer info under fanen Blogger´s Sunday Walk! God tur!

Oppslagstavla; Glassmaleri fra Chartres

Kirkelige utsmykking hadde og har fremdeles to hovedformål, å smykke Guds hus og å formidle evangeliet i bilder. 
Glassmaleriet som viser Maria med Jesusbarnet på fanget, dekorerer koret mot sør. Motivet som er en vestlig variant av det bysantinske iconet der Maria troner med barnet, er omgitt av engler med stearinlys og røkelse.
Vinduet dateres tilbake til 1170 - og ble utrolig nok ikke skada i brannen i 1194.

Maria som himmeldronning med Jesusbarnet og engler, også kalt Den blå jomfruen, er bygd opp av farva glassplater på denne måten:

Designet ble først utforma på en plate av tre-

Glasset ble kutta og lagt på plata-

Glasset ble malt og deretter brent til en emalje-

Bitene ble hefta sammen med strimler av bly-

Vinduet fikk et armatur av jernbånd typisk for vinduer i tidlig gotisk stil-

Glassmaleriet filtrerer lyset fra utsiden og  "løser" på en måte opp veggen. Dette farva og filtrerte lyset skaper en mystisk opplevelse.

Kilde

Oppslagstavla, apropos; Om kunsten

Oppslagstavla; Landskap

Dette trykket, såkalt monotypi, har navnet Landskap - hva slags landskap gir det seg ut for å gjengi? Tankenes landskap eller et mer fysisk landskap - et slags topografisk kart uten høydemål, men som viser vann, dyrka mark og fjellgrunn? Kanskje værkart eller et satelittbilde? Det finnes ikke noe helt eksakt svar, ikke noen løsning med to streker under. Det er som i kunsten og i fantasien.

Oppslagstavla, apropos; Solli Brug

Østfold har variert landskap og natur å by på - havsalt sjø og frisk bris langs kysten - åker og eng mellom lave, trekledde koller innover i landet. Solli Brug er et sted jeg gjerne tar med gjester, for her får de en flott naturopplevelse i tillegg til unike kunst - og kulturopplevelser. Jeg husker spesielt en høst jeg hadde med meg elever og lærere fra Romania, Italia og Spania hit. Vi var alle involvert i et Comeniusprosjekt som gikk på å formidle hvert lands middelalderkultur.
Det var fyr på peisen, vi fikk servert ferske boller og kakao. Ute var det mørkt, og så kaldt at pusten sto som røykskyer ut av munnen. Eieren av Solli Brug fortalte innlevende om stedets historie mens vi lot oss hensette til den tida da det var sagbruk der det nå er kunstgalleri.

Oppslagstavla; Vulkanske øyer i Oslofjorden

Midt i Oslofjorden har vi Middelhavsidyll. Det er snakk om et belte med øyer lagd av en sammensatt masse en gang for 310 millioner år sida.
Ingen sommer uten båtturer til disse øyene. Sånn har det vært siden jeg var 14. 

Fjellet kalles rombeporfyrkonglomerat og er en vulkansk bergart som er den eneste i verden av sitt slag. Bølgeerosjon i vannet har også dannet "rauker" eller bølger i fjellet, til og med en stor grotte. Kilde

Søsterøyene er ikke alene om dette utseende. 

Struten, Missingene og Rauer ligger på rekke og rad i Fredrikstad-skjærgården og ser likedanne ut. Sletterøyene, Eløy, Kollen og Revlingen som den nordligste, hører også med i rekken av øyer som består av denne spesielle bergarten med det vanskelige navnet. Kilde

Områdene i og omkring Oslofjorden består av avsetningsbergarter fra første del av jordas oldtid, paleozoikum, som i lang tid har vært beskyttet av lavabergarter . Bergartene er rike på fossiler fra jordas oldtid og er verdenskjent blant geologer. Typiske fossiler er skallblekkspruter med rett skall, bikakekoraller, triobitter og armføttinger. Kilde

Oppslagstavla; Glansbildet Tornerose

Det finnes faktisk en egen site her på nettet for glansbilder. Ante ikke at det er noe som heter Saga-glansbilder!

Disse er jo noen av de eldste jeg har:

Glansbildene ble først trykt i Tyskland rundt 1840 etter oppfinnelsen av farvelittografiet. Å samle på glans ble etter hvert en svært populær hobby for barn. I Norge og andre land var glansbildesamling særlig utbredt blant jenter i første halvdel av 1900-tallet. 

Glansbilder er først og fremst samlerobjekter som kan oppbevares i egne album, handles med og byttes. Enkelte samler også på gamle glansbilder med antikvarisk verdi. Kilde

Dette har jeg limt på forsiden av den lille boka, min første glansbildebok! Det må da være veldig gammelt, arva sannsynligvis!

Oppslagstavla; Design til plakat

Dette utkastet deltok i en konkurranse om beste plakatdekor til karnevalet i Fredrikstad i 1984.

Mikke Mus og Sjørøveren

Det forslaget som ble valgt ut til pryde plakaten, var sønnens tegning. Fem år gammel utkonkurrerte han mamma! Med til historien hører at hans siste bragd er utarbeidelsen av grafisk design for TV-serien Nobel. Han valgte med andre ord sin bane ganske tidlig!

Oppslagstavla; Eifeltårnet

Under Eifeltårnet ble jeg fridd til for første gang. Nitten år gammel. Hadde aldri sett gutten før og ble ganske overrumpla. Han kom fra Marokko. Har aldri sett han siden.... 
Men det ble i alle fall en spesiell opplevelse jeg husker godt.
Det tok en del år før jeg kom meg som turist til Marokko, sammen med mannen min, og jeg ble veldig fascinert av hva jeg så, men jeg har nok alltid vært for gla´ i Norge til å bosette meg i et annet land. 

Informasjon om Eiffeltårnet som sto ferdig til Verdernsutstillingen i Paris i 1889. Det var en markering av 100 års jubiléet for den franske revolusjonen. Utstillingen varte fram til 31. oktober.

Dette gamle fotoet har jeg tatt vare på, og i mange år hang det bak glass og ramme sammen med en del andre utklipp på kontoret mitt. 

Da jeg skifta beite og ble uten eget kontor, havna utklippsamlingen på loftet. Glasset sprakk, og det meste ble nesten glemt.

I sommer rydda jeg på loftet, fant den etterlatte oppslagstavla og tenkte dette må jeg ta vare på og presentere på bloggen.

Oppslagstavla; Petter Dass

 Jeg har en god Samvittighed,

       Saa har enhver sit eget.

 Far vel min Ven, fortørnes ey,

       Det er din egen Ære,

 At du kand gaae paa Fredens Vey,

       Og agtes from at være!

 Far vel og brug Beskeedenhed,

       Vil du min Skrift annamme,

 Jeg ynsker dig vor Herres Fred,

       Og du gir mig den samme.

Siste verselinjer fra Nordlands Trompet (Petter Dass, ca 1670)

Denne illustrasjonen har jeg tatt vare på, og i mange år hang den bak glass og ramme sammen med en del andre utklipp på kontoret mitt. Da jeg skifta beite og ble uten eget kontor, havna utklippsamlingen på loftet. Glasset sprakk, og det meste ble nesten glemt.I sommer rydda jeg på loftet, fant den etterlatte oppslagstavla og tenkte dette må jeg ta vare på og presentere på bloggen.

Oppslagstavla; Hender

Auguste Rodin (1840 -1917)

THE CATHEDRAL

1908

Stone

H. 64 cm ; W. 29.5 cm ; D. 31.8 cm

Lite ante jeg om Rodins kjærlighetsliv da jeg innlemma dette bildet i oppslagstavla mi. Sannheten er at han langt fra har vært en ærlig mann. Camille Claudel ble tidlig i studietida Rodins elskerinne. Ikke nok med at han forsmådde Camille ...  han har mest sannsynlig også kreditert noen av Camilles arbeider som sine egne.
Camilles liv fikk en tragisk utgang og ho døde ensom 19. oktober 1943, etter tredve år på Monfavet, et behandlingssted for psykisk syke.

"You can tell the difference in his sculptures before and after Camille appeared in his life. Also, there are some works which we don't know if Rodin or Camille made; they are not signed but show signs of being made with four pairs of hands, by both of them."

"For instance, to get a clay maquette made in bronze you needed the funding and the approval of the official Institut. When the inspectors visited Claudel's studio, they refused to give her permission to cast The Waltz because it showed two nude bodies in close proximity. The very idea was not acceptable from a woman's hand, whereas from Rodin's hand, work influenced by Claudel's daring, became acceptable as men are allowed to know about sexual desire and the body." Gradually, Claudel began to feel persecuted. She even accused Rodin of plotting against her. Kilde

Oppslagstavla; Tråder satt i system

Ikke alltid er systemet intakt. Noen ganger faller en tråd ut og skaper en ubalanse. Et innfløkt og presist mønster er plutselig blitt brutt. 
I  tre dager har psykisk helse vært markert verden rundt.
Temaet i år er " fordi livet forandrer seg".
For meg har også livet forandra seg de siste årene. Jeg har fått føle hvordan det er å ha en nær som har det tøft og alt er blitt en stor belastning. Sosialt liv er fraværende, isolasjon. Matlysten er borte. Initiativet er borte, og det finnes ingen glede mer. Uvissheten og angsten for at dette skal vare, er forsterkende og utmattende. En altomfattende uovervinnerlig redsel rår og evnen til å kjempe seg ut av den lammende tilstanden er ikke til stede. Tvilen slipper ikke taket. Tappa for fysiske krefter. Det som før var forbundet med glede er nå et ubeskrivelig ork. Indre maktesløshet og vedvarende uforklarlig uro er fellesnevnerne.
Et liv fullt av aktivitet, engasjement og livsappetitt er blitt til et liv styrt av meningsløse tanker og håpløs lediggang. Små bagateller blir store bekymringer, planlegging eksisterer ikke, framtida er uforutsigbar. Selvbildet er på det laveste, og motivasjonen for å "komme tilbake til livet", er vanskelig å finne.
Men troen på at et bedre liv en gang kommer tilbake, må vi bare ikke miste, nettopp "fordi livet forandrer seg"....

Denne illustrasjonene har jeg tatt vare på, og i mange år hang den bak glass og ramme sammen med en del andre utklipp på kontoret mitt. 

Da jeg skifta beite og ble uten eget kontor, havna utklippsamlingen på loftet. Glasset sprakk, og det meste ble nesten glemt.

I sommer rydda jeg på loftet, fant den etterlatte oppslagstavla og tenkte dette må jeg ta vare på og presentere på bloggen.

Jeg pleier alltid å spørre elevene om deres søvnvaner, spisevaner, selvbilde/selvtillit, ambisjoner, prestasjonsangst og press, forhold til venner og familie som kan påvirke innsats og skolearbeid - og hvordan det er å være f.eks. 17 år. Det er ikke obligatoriske emner i en vanlig elevsamtale, dessverre.
Mange unger lider, og deres psykiske helse er utsatt for store påkjenninger. Som en av deres nærmeste pårørende, plikter vi bry oss!