lørdag 1. april 2017

Santa Catalina Thomas og aprilsnarr




1. april
På denne bloggen finnes det et flott innlegg om Santa Catalina Thomas:
http://saintscatholic.blogspot.no/2014/04/saint-catalina-thomas.html

Skikken er med aprilsnarr er utbredt over hele Europa og Nord-Amerika med unntak av Spania, der har man i stedet har Día de los Santos Inocentes, De uskyldige barns dag, 28. desember, hvor folk kan bli utsatt for lurerier.

Det er blitt påstått at den nordiske formen for aprilsnarr kommer fra Frankrike. Ved overgangen til den gregorianske kalenderen i 1582, ble nyttår flyttet til 1. januar, og de som fremdeles praktiserte gammelt nyttår ved vårjevndøgn «ga man aprilfisken», (= donner le poisson d'avril). I hemmelighet forsøkte en å få hengt en utklippet papirfisk på ryggen til vedkommende.
Imidlertid har det å narre hverandre i april trolig sammenheng med vårfestene i keisertidens Roma. Under de livlige vårfestene som markerte vårens komme da naturen igjen våkna til liv, ble lovverket satt til side, og det var en formildende omstendighet dersom en gjorde andre et pek på denne tida. Det ble kasta mel og råtne tomater, folk festa og drakk, tilværelsen ble snudd opp ned på. Kvinnene kunne gå i mannsklær og vice versa, soldatene kommanderte offiserene, og det utvikla seg spøk og narrestreker. Det har vært pekt på at disse overtredelsene i det vante mønsteret virka som en sosial "sikkerhetsventil" i det strenge autoritære systemet.
Selve narredagen var ved inngangen til påska som samtidig ble oppfatta som starten på det nye året. Men ettersom påska falt på såkalte bevegelige helligdager og veksla fra år til år, ble i det i 1566 slått fast at 1. april skulle være nyttår. 
Dette med å knytte narringen til årets gjenoppvåkning og grødevekstene, ser vi også at det har vært tradisjon for i eldre tider i Norge. Det var alminnelig å drive med narrestrekene i slutten av april eller i begynnelsen av mai. Offeret ble da kalt for maikatt eller maigås. 
Alle tåpers dag
Det folk i engelsktalende land omtaler som April fool’s day eller all fool’s day, er en folkelig festdag. Her heter det også at en skal begrense narringen til formiddagen, før klokka 12.00, men det heter også at en ikke skal avsløre de store offentlige narrestrekene før etter klokka 12.00
Før ropte norske barn, i hvert fall på Østlandet, «Aprilsnarr i gamle da'r, som ingen tanker har». Det var en spesiell form for lurerier som også ble påtført nybegynnere i spesielle yrker. De ble sendt ut på lureærender, for å hente sleggefett hos kokka, stripete maling eller skrutrekker for en venstrehendt. Slike spøker gikk ut på å stille den godtroende i forlegenhet.
Flere teorier om narreskikkens opprinnelse
I India er vårjevndøgnfesten kalt Holifesten, og den avsluttes den 31.mars. Folk blir som regel lurt ved å bli sendt ut på meningsløse ærend, og tradisjonen sies å ha pågått i uminnelige tider.
Likevel er det usannsynlig at denne forklaringen på aprilspøkens opprinnelse er korrekt.
Selv om 1. april lenge så ut til å ha vært en vanlig fest i Storbritannia, så var det tydeligvis ikke før på starten av 1700-tallet at aprilspøker ble en vanlig skikk. I Skottland er skikken kjent som Hunting the Gowk, som vil si å jakte på gjøken, og aprilspøker var aprilgjøker. Der var gjøken som i de fleste land, et ord for forakt.
Tilbake i 1572 var Nederland fremdeles styrt av kong Filip II av Spania. Nederlandske opprørere rundt omkring som kalte seg selv Geuzen etter det franske Geux som betyr tiggere, inntok 1.april 1572 en liten kystby kalt Den Briel. Denne hendelsen var også starten på et omfattende opprør mot spanjolene i andre byer i Nederland. General Alva i den spanske hæren kunne ikke gjøre mye motstand. Bril er det nederlandske ordet for briller, og den 1.april 1572 oppstod uttrykket " Alva mistet sine briller". Nederlendere finner dette ordspillet så morsomt at de fremdeles markerer denne dagen.
Skikken med spøkerier den 28.desember eksisterer også i noen deler av Belgia som for eksempel i provinsen Antwerpen. Den flamske tradisjonen er at barn skal låse ute sine foreldre eller lærere ute og bare slippe dem inn hvis de lover å ta med godteri samme kveld eller neste dag.
I Iran spiller folk hverandre puss den 3. april, den trettende dagen i den persiske kalenderens nyttår (Norooz). Denne dagen kalles Sizdah Bedar som betyr utendørs-tretten. Det sies at folk bør gå ut denne datoen for å unnslippe ulykker i forbindelse med tallet 13.
Kilde


Elevarbeid
Jester
En spøkefugl, hoffnarr eller tosk, var historisk en entertainer i middelalderen og renessansen som var medlem av husholdningen til en adelsmann eller en monark, ansatt for å underholde ham og hans gjester. En spøkefugl var også en omreisende utøver som underholdt vanlige folk på messer og markeder. Jester er også dagens artister som likner sine historiske kollegaer. Jester var i middelalderen kledd farverike kostymer og hatter i et broket mønster og med tagger (ører eller horn). Narrens oppgave var å utføre akrobatikk, sjonglering, fortelle vitser, gjøgling og magiske triks. 

2 kommentarer:

  1. Interessant innlegg om aprilspøken.
    Trur du ikkje eg gjekk på limpinnen i år også..
    men ganske uskyldig spøk.

    SvarSlett
  2. Et veldig spennende innlegg. Takk for det. Mye av dette var helt nytt for meg. Hilsen Tove

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!