I dag har jeg rensa drivhuset innvendig og sådd markblomster for bienes skyld! Erteblomster og blomkarse fra egne frø spirer allerede flott. Snart blomstrer kelmatisplanta nydelig. Det gjenstår å feste druestokkgreinene til taket og å rense og rydde på utsiden av "drivhuset gjennomtrekk".
Det er fra nå viktig å gjøre havearbeidet så lettvindt som mulig framover.
Å gi rosene ekstra god gjødning som kumøkk, vil hjelpe plantene til å vokse og blomstre rikt til våren.
Å ta bort alle tørka planter, vil hjelpe til med å gi Oasen litt bedre utseende!
Å samle all kvist som er kutta opp, til en sti rundt medisinurtebedet, vil hjelpe til med å gi meg bedre mulighet til å komme til ved luking. Bedet skal få en oppgradering til våren!
Det svært få andre sorter enn historiske og gammeldagse roser i rosebedene. Og de trenger mest stell på ettersommeren og tidlig høst.
Eldre rosesorter som kun blomstrer intenst en kort tid om sommeren, bør ikke beskjæres om våren, men etter blomstring ca hvert 3. år. De beskjæres som blomstrede busker da de danner blomsterknoppene sommeren før.
Dersom de ikke blomstrer og kun har noen blader på greinene kan du forsøke å å klippe de ned til ca 10 cm over bakken. La kun 5 av de yngste greine stikke opp så langt og klipp de andre greinene helt ned. Blomstringen kommer ikke før til neste år. Ved en så kraftig beskjæring vil det komme mange nye skudd opp og her trengs det en tynning.
Kumøkk som gjødning kan vi blande med jord og legge i små hauger rundt rosene oppå jorden sent på høsten. Plantene klarer ikke å ta opp næringen så sent, men er matpakke for rosene med det samme de beynner å vegetere neste vår. En slik jordhaug oppover stammen vil beskytte podestedet til mindre hardføre og mer utsatte roser mot nedfrysning.
Graver vi om høsten, blander til god rosejord av like deler hagejord, leire, sand og kompost, legger vi tilrette for god vekst til våren. Jorden får satt seg, mark, småkryp og tele ordner resten over vinteren. Klipp herfra og derfra.
Det er bare å sette i gang!
For en del år siden tok jeg noen små furuer fra skogen rett ved og planta i kanten av rosebedet vel vitende om at roser og furutrær foretrekker hver sin type jord, men fellesskapet har likevel vært vellykka!
For å bevare utsikten til dammen fra verandaen, ble furutrærne klipt hver vår. De siste årene har de blitt forsømt, og jeg tok en grundig formklipp på dem nå forrige uke. De likner mer og mer på bonsaier i stor format. De nye skuddene ble nesten helt fjerna og greiner som vokste "vilt", ble sagd av. Likeledes alle tørre kvister. Bort med dem! På bildet er sju av åtte trær ferdige for denne gangen. De ble riktig så forbedra....
.jpeg)
