Viser innlegg med etiketten Jul. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jul. Vis alle innlegg

lørdag 24. desember 2022

Julekakeraid, kolach fra Ukraina



Denne oppskriften på ukrainsk julebrød eller kolach er en litt søt gjærbakst formet som et avlangt brød, til et rundt flettet brød eller tre separate runde fletter stablet ovenpå den andre.

Et stearinlys plasseres i midten og er en viktig del av julaftenens kveldsmåltid (Sviata Vechera). Kolach er et symbol på lykke, evighet, velstand. 


Ingredienser

▪ 1 pakke tørrgjær

▪ 1 ts sukker 

▪ 3 store egg (romtemperatur) 

▪ 2 ss sukker 

▪ 2 ss olje 

▪ 1 ts salt 

▪ 5/6 kopp vann (lunkent) 

▪ 4 kopper mel hvetemel

▪ 1 eggeplomme slått med 1 teskje vann til glasur


1 Bland i en liten bolle  gjær, 1 ts sukker og 1/3 kopp lunkent vann. La stå i 15 minutter eller til det bobler. 

2 Ha 3 egg i en stor bolle eller en stativblander. Slå i gjærblandingen, 2 ss, olje og salt. 

3 Deretter tilsettes 1/2 kopp lunkent vann og blandes til det er jevnt. 

4 Tilsett 2 kopper mel og bland godt. Tilsett gjenværende 2 kopper mel og kna deigen til den er glatt og luftig. 

5 Legg deigen i en smurt bolle. Dekk med plastfolie og la opp det stå i 1 time eller hevet til doblet størrelse. 

6 Trykk ned deigen og la den ese igjen til dobbel størrelse. Kna for hånd et par ganger, og slå deretter deigen ut på et bord med litt mel strødd utover.

7 Del deigen i tre like biter og flett. Form fletta til et langt brød og legg deigen i en avlang form med bakepapir. Eller form en sirkel, samle i endene, og sett deigen i en smurt rund form. Dekk med plastfolie og la det stå på et varmt sted til deigen har økt til dobbel størrelse.

8 Forvarm ovnen til ca 180 C. Stek i 50 til 60 minutter på midterste rille.

9 Pensle brødet med 1 eggeplomme slått med 1 teskje vann, og stek kolachen de siste 5 minuttene.

10 Fjern brødet fra ovnen. La kjølne på rist.



Første juledags brunsj med fransk potetsalat, rødkålsalat, avokadomousse, kjøttpålegg, hvitløkpate´ og karbonader servert med ukrainsk kolach.


Avokadomousse:


fredag 16. desember 2022

Kanelsnurrer for alle småkaker...


Nå mangler bare galsuren på toppen!

I morgen får jeg besøk av det minste barnebarnet for vi skal på forestilling der det eldste barnebarnet har en hovedrolle i "Nissene og og den magiskeJuletrommen".

Han elsker kanelsnurrer, og da står de nybakte klare på fat!

Her er oppskriften til kanelsnurrer bakt med bakepulver.


onsdag 12. januar 2022

20.dag jul


       

Nå skal juletreet høstes, og jula ut av huset innen morgendagen....



All juletrepynten legges pent i esker som stues inn under trappa og tas fram til neste lille juleaften.

torsdag 6. januar 2022

13. dag jul


Og jula skal ut... sånn så julevinduet ut før stasen forsvant!


Men juletreet skal få stå til 20.dag jul...


Og vinduene er tilbake til "normale tilstander" - spisestuevinduet har fått litt vinterpreg med lys og røkelse. De hellige tre konger er satt tilbake på plass i skapet sammen med røkelse, gull og myrra.

Endelig kan jeg sette meg ned 5 minutter og puste dypt...

onsdag 5. januar 2022

Julenek, juleband, fuglenek, fugleband


En veldig norsk juletradisjon er julenek. Et nek er en bunt av avskårne kornstrå, altså kornstrå som er bundet sammen. Det er vanlig å sette dem opp til fuglene. Folk gikk før i tida fra dør til dør for å selge julenek. Det er en veldig fin tradisjon, og den har en lang historie i Norge. Tradisjonen kan trekkes helt tilbake til førkristen tid, altså før kristendommen kom til Norge på 1000-tallet. Da trodde man i Norge at det fantes noen ånder som førte til frodighet og vekst, noe som var veldig viktig for jordbruket. Det var vanlig at man bandt sammen de siste kornstråene til en bunt og hang det opp før julemiddagen. Slik skulle man sikre en god avling, altså vekst, neste år.
 Kilde

tirsdag 21. desember 2021

Å fornye/Opprinnelsen til julekakene


Fornye kan vi si er det samme som å ta opp igjen, skifte/bytte ut eller erstatte. Alle ordene har jeg hatt som utgangspunkt i dette innlegget.

Opprinnelsen til julestokken eller bûche de Noël går tilbake til den førkristne tradisjonen med å brenne en stor tømmerstokk eller vedkubbe, fortrinnsvis frukttrær, i hjemmet for å feire vintersolverv og året som snart begynner, samt drive bort mørket. Det er faktisk dagen i dag, 21. desember. Bildet er en ode til lyset.... 

Tenningsritualet utføres av den eldste eller yngste i familien og gjøres noen ganger med aske fra tømmerstokken som ble brent året før. Den må brenne i minst tre dager, og vannes med vin, olje eller vann. Som andre skikker ble den tatt opp igjen av den katolske kirken og innlemmet i juleritualene. Denne skikken skulle ha sin opprinnelse i de germanske stammene i Nord-Europa og praktiseres i flere europeiske land og regioner hvor den er kjent under forskjellige navn: Yule i England, (Yule betegner i de keltiske folkene denne perioden av året), Etéau nedelecq i Bretagne, cacho fio eller calignaou i Provence, nadalskader i Galicia, tréfeu, suche, clash, tronche eller tison de Noël i andre franske regioner, eller julen "Toza" eller "Tronca" i Aragon og Tió de Nadal i Catalonia.

På 1800-tallet førte den stadig mer utbredte bruken av ovner i stedet for ildsteder til en tradisjonsendring, og vedstokken ble erstattet av en dessert som skulle erstatte den. Historiske referanser peker på flere mulige oppfinnere: en lærling i en sjokoladebutikk i Saint-Germain-des-prés-distriktet i Paris rundt 1834, eller konditoren Bonnat fra byen Lyon, som i 1860 laget en lang rullekake med sjokoladeganache ... Den mest kjente hypotesen viser til boka Mémorial de la pâtisserie et des glaces utgitt i 1898 av konditoren og iskremmakeren Pierre Lacam, der en oppskrift på en marsipan-julestokk fylt med iskrem og dekket med sjokoladefondant.


Denne teksten har jeg saksa fra bloggen til Norma og oversatt.

Les den på spansk her!



Det er andre ting som jeg må fornye i denne tida også, en mengde forsikringer og ikke minst lyspærer og batterier som det går bøttevis av akkurat nå siden jeg har bytta ut de fleste stearinlysene med elektriske imitasjoner.



søndag 12. desember 2021

Å følge

*å følge 

*å følge med

*å følge opp

*å følge etter

*å følge på

Å følge har som regel en preposisjon etter seg og betydningen av den får følger.

Denne gangen velger jeg å bruke verbet som det er og vil fokusere på å følge tradisjoner, og nærmere bestemt juletradisjoner.

I de fleste år har det vært vanlig skogsgran til juletre i stua med unntak av ett år med edelgran. I år skal jeg bryte dvs ikke følge tradisjonen, og ha en furu. 

Det har seg slik at bak gjerdet til dammen på utsiden av tomta, vokser det trær og busker som skal holdes nede. Nå hadde en furu vokst seg så altfor høy, og jeg tok med saga og felte treet og bar med meg toppen opp på terrassen hvor den ligger i påvente av å komme inn og bli pynta til juleaften.


Den ser nå puslete ut, men med kuler og glitter, vil den stråle. Utrolig hva make up kan gjøre!!! Tradisjonen tro, pyntes det lille juleaften. Så følg med....

Juleaften har vi som tradisjon å spise ulik festmat fra år til år, i år også. Denne juleaften serveres det pinnekjøtt. Julegrøt med mandel inntas rundt klokka tolv - og den som får mandelen får marsipangris som må deles med alle rundt bordet! Til dessert er det vanligvis hjemmelaga karamellpudding, til julekaffen er det is og kransekake.

Ikke bare tobeinte som har lyst på kransekake...

Ved inngangen har jeg kuler med lys i blomsterpottene langs døra. De må på plass ved starten av desember. Det finnes ikke noe opplyst tre i haven, heller ikke i år.

De siste fem årene har jeg bakt julekaker fra ulike land, først og fremst land jeg har besøkt. Stuntet har jeg kalt julekakeraid, og lenke til alle innleggene ligger under etiketten JULEKAKERAID. I år har jeg forberedt julekake fra Russland, en såkalt krendel.

Bilde fra en tidligere julebakst!

Julefarven framfor noen annen er rød. Huset blir kledd i rødt. Til og med senga er svøpt i rødt. 

Jeg drikker min morgenjulekaffe i denne koppen, og juleteen i litt ulike julekrus.


Jeg går aldri i høyrøde klær bortsett fra i juletida. Da er det kjoler og overdeler, skjørt og strømper i rødt som teller.Og julesmykkene tas fram!


En ny aktivitet i fjor var å binde krans. Da var den av kristorn, i år er den av blåbærlyng.

Dette er bare noen få av juletradisjonene, noen som jeg kanskje ikke deler med så mange?



tirsdag 22. desember 2020

søndag 20. desember 2020

Stjärna

Elevene har fynta klasserommet med papirbrettstjerner i vinduene før jul. Jeg synes disse er mye finere enn de kjøpte.... De viser egen skaperglede! 

Ønsker med disse alle blogvenner en riktig fin julehøytid!

Denne broderte stjerna er "luke" nummer 24, selve juleaften, 

på adventskalenderen jeg laga da sønnene var små:


Og denne er en stjerne i glass, synes den er så fin at den henger oppe hele året!




Legenden om julelysene

 

LEGENDEN OM DE FIRE ADVENTSLYSENE


Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre. Det første lyset sukket og sa: "Mitt navn er FRED. Jeg skinner så klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg." Lyset ble mindre og mindre. Til slutt sluknet det helt.


Det andre lyset sa: "Mitt navn er TRO, men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av tro lenger. Det er meningsløst at jeg brenner." Så sluknet det andre lyset.


Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er KJÆRLIGHET. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke andre rundt seg, som de skulle elske." Så også det tredje lyset sluknet.


Et barn kom inn i rommet med et brennende lys. Barnet så på lysene og sa med øynene fulle av tårer "Dere skal da lyse og ikke slukne".


Da hørtes plutselig stemmen fra det lyset han hadde i hånden: "Vær ikke redd! Mitt navn er HÅP, og så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene» og ved hjelp av HÅPETs flamme tente barnet alle de andre lysene igjen: FRED, TRO, KJÆRLIGHET.

fredag 18. desember 2020

Norske julemattradisjoner, forsøk 2



Et nytt forsøk siden det første gikk dukken.
Her i huset har vi tradisjon på ikke å ha tradisjon på hva det serveres på julemiddagen. Et år har det vært gås, et annet, ribbe, så roastbiff, kalkun, pinnekjøtt, and, svinestek og hva det blir i år er usikkert, men sannsynligheten for at det blir pinnekjøtt er stor. Den beste, etter min smak, var and med appelsinsaus. Anda kjøpte jeg på Ekheim, en gård rett ved her vi bor. Nå er det ikke lenger pekingender i dammene der.
Da er det rotmos eller kålrabistappe og rosenkål som er tilbehøret. Jeg er også begeistra for søtpotetstappe.

Eller skal vi ta en ny vri dette året?
Saus har vi aldri hatt før, kan det være et alternativ?


SAUS TIL PINNEKJØTT:

• 2 ss smør

• 1 stor ss hvetemel

• 1 1/2 dl kraft

• 2 dl melk

• salt og pepper

• Hakket persille

 

FREMGANGSMÅTE:

• Smelt smøret og rør inn hvetemelet

• Spe med kraft og melk litt etter litt

• Pass på at det koker opp mellom hver gang du sper slik at du unngår klumper

• Fortsett å spe til sausen har passe konsistens

• Rør til slutt inn hakket persille, så mye du vil

• Vær obs på at hvis sausen blir stående å småkoke på platen vil den bli tynnere , så det bør du unngå

 

ENKEL SAUS TIL PINNEKJØTT

• 1 boks creme fraishe

• pinnekjøttkraft

• Bland sammen og la det få et oppkok

• Rør inn hakket persille


Lutefisk har vi ennå ikke prøvd på. Det fikk vi alltid servert hos mine svigerforeldre i Telemark, så det er vel en grunn til at det ikke har stått på menyen her hjemme.

SLIK LYKKES DU MED Å KOKE MANDELPOTETER:

• Kok opp vann med salt i en kjele (selv om du vanligvis ikke bruker salt når du koker poteter. Dette bidrar til at potetene ikke sprekker)

• La vannet fosskoke

• Vask mandelpotetene godt, men IKKE skrell dem

• Ha potetene i vannet og la dem fosskoke i ca 5 minutter

• Flytt kjelen vekk fra platen og la potetene stå i vannet i 10 minutter

• Kjenn om de er ferdige (de pleier å være ferdige hvis de ikke er for store)

• Om de er harde lar du dem stå noen minutter til

• Slå av vannet og sett dem tilbake på platen, la dem dampe tørre ca 1 minutt

• Legg over et kjøkkenhåndkle og la dem stå 8-10 minutter

• Perfekte poteter!


Her er lenka til skikkelig tilberedt lutefisk.... neste år!




tirsdag 15. desember 2020

Julekakeraid; Tsjekkia


Nå er jeg i gang! Og samtidig drømmer jeg meg tilbake til Praha hvor jeg har vært flere ganger med elever på studietur.

I Tsjekkia er det vanskelig å ikke like Vánočka kaker med valmuefrø og plommer (svisker)! Dette tradisjonelle tsjekkiske bakverket er velsmakende, farverikt og duftende. 

Ingredienser for "Valmuefrø og sviskekake", formkake

Deig:
Gjær -fersk, 20 g (eller 7 g tørr) 
Sukker- 40 g
Salt- 1 klype.
Melk- 1,20 dl
Hvetemel (+ strø til per kakeform) - 200 g
Små egg- 1 stk
Solsikkeolje- 0,50 dl


Fyll: 
Melk- 1,50 dl
Sukker- 60 g
Vaniljesukker- 20 g
Sitronskall- 1 ts.
Kanel- 0,5 ts.
Valmuefrø (malt)- 200 g 
Rum 2 ss. 
Plomme (svisker) - 350 g
Smør (for å smøre forma)

Tilberedningstid: 100 minutter
Porsjoner: 12

Oppskrift på  "Valmuefrø og sviskekake":

Hell melka i to skåler. Slå egget med en gaffel i den ene delen. Smuldre gjæren i den andre, bland det med en spiseskje sukker og to skjeer mel. Rør, sett på et varmt sted i 20 minutter. 

I mellomtiden raspes sitronskall på en fin rist.

Tilsett melet salt, egg-melk blanding, gjær og solsikkeolje. Rør.

Elt deigen på et melete bord.

Deigen skal være veldig myk og klebrig. Legg deigen i en bolle, dekk med et håndkle og la det stå på et varmt sted i 45-60 minutter for heving.

I mellomtiden lages fyllet. Kok melk med sukker, vaniljesukker, kanel og skall.


Tilsett valmue (hvis du bare har en hel valmue, må du male den i en kaffekvern). Rør et par minutter over lav varme. Avkjøl og tilsett to skjeer rom. Det gir en unik smak. Hvis du ikke vil kjøpe en flaske rom, anbefales å bruke rom-essens, fortynnet, for eksempel i vodka eller i verste fall i vann.

(Siden det er vanskelig å få tak i ferske plommer i adventstida, bruker jeg sviskebiter og dem blander jeg inn i  valmuefrømassen).

Vask plommer, fjern steinen, kutt i små biter.

Ta deigen opp. Form den til et rektangel som måler ca 30x40 cm. Fordel valmuefrøfyllet over hele flaten. Legg sviskebitene på toppen. Antall plommer er gitt omtrentlig.


Rull deigen med fyllet så tett som mulig. Trykk lett med håndflatene langs hele lengden, strekk det litt. 
Smør kakeformen. Legg deigen i som en spiral, trykk. Sett på et varmt sted i 20 minutter for heving.


Forvarm ovnen  til 180 grader, stek i 40 minutter. La den ferdig stekte kaka ligge i formen i 15 minutter, snu kaka på et fat. Sikt melis over den avkjølte kaka.


Oppskriften med ferske plommer finnes her:
https://www.povarenok.ru/recipes/show/153316/

VÁNOČKA:
https://whatsarahbakes.com/recipes/czech-christmas-bread-vanocka/