LEGENDEN OM DE FIRE ADVENTSLYSENE
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre. Det første lyset sukket og sa: "Mitt navn er FRED. Jeg skinner så klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg." Lyset ble mindre og mindre. Til slutt sluknet det helt.
Det andre lyset sa: "Mitt navn er TRO, men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av tro lenger. Det er meningsløst at jeg brenner." Så sluknet det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er KJÆRLIGHET. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke andre rundt seg, som de skulle elske." Så også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet med et brennende lys. Barnet så på lysene og sa med øynene fulle av tårer "Dere skal da lyse og ikke slukne".
Da hørtes plutselig stemmen fra det lyset han hadde i hånden: "Vær ikke redd! Mitt navn er HÅP, og så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene» og ved hjelp av HÅPETs flamme tente barnet alle de andre lysene igjen: FRED, TRO, KJÆRLIGHET.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.