BSW, vinter, i førstkommende søndag

Det er dags igjen for en "felles" tur for oss bloggere - vi går sammen i visshet om at nå er vi flere ute og går på noenlunde samme tid, og vi deler opplevelser og møter vi får underveis, på bloggen i ettertid. Noen har kanskje felles minner mens andre har erfart noe helt ulikt underveis. Det er det som er spennende. Dette knytter oss sammen.
Så sett av førstkommende søndag, den siste i januar, til å ta på dere egna fottøy og kom dere ut. Om det blir to minutter i regnvær rundt kvartalet eller tre timer i skauen, spiller ingen rolle. Det er ikke lengden det kommer an på!
Men vi har jo en utfordring på gang. Alle må ta bilde av fottøyet sitt.

Gleder meg til å ta del i turene deres! I går var det ypperlig turvær. Har vi hell med oss, får vi like fin søndag denne uka også.

SKUM

Ordet SKUM har vært med i utfordringen de to siste åra. Mine bidrag i 1918 og 1919 vises over. Jeg husker også at flere hadde en løsning som på norsk betyr skummelt. Hvordan jeg i år kan få en ny vri på bidraget, er en gåte.

Jeg tenkte at dette etternavnet kanskje kunne ha et opphav i naturbeskrivelser som mitt eget etternavn, men klarer ikke finne ut om det er tilfelle eller ikke.

ETYMOLOGI: trolig en germansk rot med grunnbetydning 'dekke, skjule, innhylle'; jf. skjul

Beslektet med norrønt skúmi «skumring», til hvilket også hører norsk skym, skumre, skumring, skummel og skimte (de Vries, F & T, Hellquist).

Skumringstimen ved Glemmen kirke. Og nå viser det seg at skum betyr skummelt på norsk også! Det var nytt for meg.

Og familiens gravsted ligger rett ved inngangen til kirken, der synes noen det er skummelt å gå!

Husk det er Blogger´s Sunday Walk neste søndag. Mer informasjon får dere på bloggen min i morgen. Alle kan delta ;:OD)

Fifty years ago....

var jeg i mitt syttende år, og mitt favorittband var gått i oppløsning. Fire unge menn, alle under tredve, ville gå hver for seg, og med det var popmusikken brått blitt fattigere.
I går kveld var jeg på den siste av sju konserter til minne om hva disse karene fra Liverpool har gitt oss av musikalsk kreativitet og opplevelse. Hver konsert, Alt fra The Beatles, har tatt for seg én periode, fra den spede begynnelsen i cavern til den siste konserten på taket av Apple studioet.

På slutten av 1969 klarte The Beatles å samles en siste gang for å spille inn albumet«Abbey Road».Vi fikk høre låter fra de mest kjente som «Come Together», «Let It Be», «Here Comes The Sun» og «Get Back» til de mindre kjente. Les mer her.

Jeg husker så godt bestevenninna mi og jeg krangla på vei til folkeskolen om hvilket band som var det beste. Ho holdt med Rolling Stones, jeg Beatles. Vi ble aldri enige! I voksen alder har jeg mer og mer fått sansen for stonesgutta, og jeg sier jatakk begge deler nå, men fremdeles står Beatles for meg som det beste musikalske innslaget i livet mitt.
Jeg kan også godt huske jeg satt på verandaen vår med min lille, blå Bambino platespiller, singlene fint sortert i den grønne platepermen, og spilte så det ljoma ned til gata under, og med en mor på kjøkkenet som ikke skjønte seg på hva slags musikk dette "bråket" var. Det var da jeg bestemte meg for at jeg skulle i hvert fall følge med på musikken og bandene mine barn ville høre på. Ikke ante jeg at ungdommens musikksjangre og antall band ville nå uante høyder innen den tida. Det ble et mål jeg aldri klarte å nå! Mye musikk ble som døgnfluer, og den tilføyde aldri den musikalske verdenen noe nytt slik Beatles hadde gjort det.
Jeg var virkelig tilbake 50 år i går!
Det ble et sammentreff med historisk sus. For jeg skrev nemlig om mine 50 år gamle språk-kunnskaper på meldingssvar til noen kollegaer: 

Den er ikke lenger som den var.... interessen for rettskriving på fransk er nok ikke blitt like godt ivaretatt som interessen for god musikk.

Husker også at vi under et besøk i London i 1978, spaserte over gangfeltet ved Abbey Road. Ble det tatt bilde av det tro? Jeg har det bare på netthinna.

Tiger

For oss nordmenn som har levd en stund, er slagordet "putt en tiger på tanken" velkjent. Ved litt research finner jeg ut at det faktisk er opprinnelig norsk. Oljeselskapet ESSO brukte det i sine kampanjer fra starten av 1900-tallet.

Snart er bensintigeren hundre år. I dette tidsrommet er antall virkelige tigere i verden redusert fra 100 000 til under en tidel, og World Wildlife Fund har erklært tigeren som utrydningstruet art. Essos moderselskap Exxon Mobile støtter arbeidet med å bevare en av dyreverdenens mest fascinerende skapninger. Forhåpentlig vil den ikke overleve bare som en opprinnelig norsk reklamefigur. Kilde

En liten kavalkade med Tore Skogman

Jeg burde jo ha lagt ved en egen tegning av en tiger, kanskje jeg rekker det før uka er over! Kan jo prøve meg på å "digitalfarvelegge" en lineart fra nettet siden det er den moderne utgaven av male-bok!

Men dere i Sverige har jo også en tiger fra 1903!

I tillegg til Esso-tigeren er Norge i besittelse av verdens Tigerstad. 

TIGERSTADEN er et kallenavn for Oslo som opprinnelig er brukt for å beskrive Oslo som en farlig og ubarmhjertlig storby!

Bruken av Tigerstaden om Oslo kan føres tilbake til Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Godt mot: 

"Jeg hørte engang om en fest i Spanien

en landsens hest blev sluppen ind i ringen;

dernæst en tiger af sit bur; -

den gik en stund omkring pâ lur,

sâ la' den sig pâ bringen."

Hvem vant tilslut, det ved jeg ej;
ti denne landsens hest er jeg,
og kampen har ej ende; -
men byen, hvor den foregâr,
og dette klap og jubel fâr,
den tør du kanske kenne! -
Bjørnstjerne Bjørnson
Utdrag fra SISTE SANG (Godt mod)

Hele diktet

Begrepet brukes i dag som oftest av folk som bor utenbys uten nødvendigvis med den negative referansen det opprinnelig hadde. For mange folk i Oslo selv er begrepet positivt ladet og brukes med stolthet.

En større bronseskulptur av en tiger laget av billedhuggeren Elena Engelsen, gitt av bedriften Eiendomsspar til byens 1000 år jubileum i år 2000, pryder Jernbanetorget foran Oslo sentralstasjon. 

Kilde

Tigeren er blitt et kjennemerke for Oslo, og besøkene som ankommer byen med tog, stifter umiddelbart bekjentskap med byens tiger.

Lillian fra Sognafaret har lånt meg sitt bilde av Tigeren på Jernbanetorvet siden jeg ikke hadde noe eget, takk snille deg ;:OD)

Og hjem fra jobb har jeg selskap av disse tigerne.Blomsterbutikken har en utstilling av blomster sammen med figurer av trua dyrearter, gaupe, tiger og isbjørn. En frisørsalong har utstilt tre tigre av speilbiter. Det virkelig glitrer lang vei!

Under viser jeg noen skjermbilder og en del bilder fra en barnebok "Tiger til tusen" basert på Henri Rousseaus maleri som mine to sønner elska da de var små. Som lærer i kunsthistorie er jeg svak for slik formidling i barnebøker!

Originalmaleriet: Jungel med jegere, 1907

Samlebilde av tilsvarende malerier av samme kunstner:

Tiger er et dyr jeg virkelig er fascinert av!

Har dessverre aldri sett tiger i sitt rette element, bare bak lås og slå....
Tigerens år i kinesisk kalender!

20.dag jul

Nå er jula definitivt over med juletrefest i dag der barna baker fattigmann, lager pølser og snekrer god, gammeldags trebil. Siste kaffetår med julekoppen for meg før den settes bort!

Tjugendag eller tjuandedag jul, den 13. januar, er den siste dagen av jula i noen nordiske tradisjoner. Dagen er markert med øks,, et vendt drikkehorn, ei klokke eller en sopelime på primstaven

Dagen er også kjent som knutsdag eller tjuandedag-Knut, etter helgenen Knut, som i munnhell «jaga», «feia», «dansa» eller «ringa» jula ut.

Se andre innlegg for denne dagen:

https://viltogvakkert.blogspot.com/2010/01/13-januar-tjuendedagen.html

https://viltogvakkert.blogspot.com/2016/01/primstaven-gisladag-epiphany-og.html

https://viltogvakkert.blogspot.com/2014/01/jula-pa-nyaret-2.html

Vi hadde faktisk ikke noe juletre i 2014 heller, det hadde jeg glemt! Sitat fra innlegget:

Egentlig var det ikke noe stort savn under jula, men jeg tror likevel ikke det vil bli flere juler uten et juletre. Vanligvis er juletreet en god, gammeldags gran!

Sånn ble det i år også, men nå tror jeg det er siste jul uten juletre.

Forklærne ble liggene igjen hjemme... og å smake på deigen hører med....

Nok et sammentreff

Og da jeg gikk inn på startsida, var det dette innlegget som møtte meg:

Hva det blir til, får tida vise...
Her er julegavebrevet:

Er det noen av dere som titter innom som har feira jul på Svalbard?

Kongero, konsert i kveld på St.Croix

Det ble litt av en opplevelse, firstemt a capella folkemusikk med egen vri. På repertoaret sto walisiske, skotske og irske toner ispedd finske og selvfølgelig norske og svenske.
Det ble litt min konsert siden jeg etter en DNA-prøve viser seg å ha walisiske, skotske og irske aner ispedd litt finske og selvfølgelig norske og svenske.

Hvem var på vikingtokt i vesterled og kom hjem med sin mø? Og når kom en vandrende fra nordøst eller sjøveien over Botniska viken til Norge for å skape slektsbånd til meg?

Dette kom som en overraskelse!
Når jeg får tid, skal jeg finne svar på disse spørsmålene.

Vesterled var betegnelsen som ble brukt om å reise i vikingferd mot vest og sørvest, til Storbritannia, Irland og vesterhavsøyer som Orknøyene, Shetland og Hebridene.

Det var særlig norske vikinger som reiste i vesterled. Svenskene dro «i østerled» over Østersjøen og opp elvene i Kyivriket, mens danskene dro over til Nord-England, Frisland og Normandie.

På begynnelsen av 800-tallet seilte vestlendinger som hadde slått seg ned på Shetland, Orknøyene og Færøyene, videre sørover og ryddet gårder på Hebridene, i Nord-Skottland og på østsiden av Irskesjøen. Derfra tok de kontroll over øya Man og opprettet flere små riker i Irland.

Da nordmennene kom til Irland like etter år 800, var øya delt opp i små riker som lå i stadig strid med hverandre. Vikingene slo seg ned flere steder langs kysten og grunnla de første byene. Men irene samlet seg til motstand. De allierte seg med danskene, og omkring år 900 ble nordmennene drevet bort. Men de kom tilbake. Først på begynnelsen av 1000-tallet ble det siste norske vikingriket nedkjempet på Irland. Kilde

For de som vil høre litt vakker sang!
Kongeros facebook side.
Hvorfor navnet Kongero - det må jeg også finne ut av!

Hos teppemakeren i Istanbul

Det er så fascinerende å se at mønster passerer grenseløst fra en verdensdel til en annen, og etterlater seg en kulturarv som viser at det er noe grunnleggende felles i våre symboler og bildespråk.

Å se det samme visuelle uttrykket i Peru, Norge, Tyrkia og Usbekistan, er en stadfesting på vårt felles utgangspunkt. Kunne vi ikke bare starte å se likeverdet mellom oss, ikke forskjellene, og å verdsette, ta vare på alt vi har felles, vår felles kulturarv i videste forstand.

Se også Mønster og symbol her på Vilt og vakkert.

Farvestoffer fra naturen, både mineralske og biologiske. Under ett av de dyreste teppene for salg. Husker ikke hvor mange knuter det var på hver enhet, men tett var det...: