mandag 18. mars 2019

Kvinnelige kunstnere; Marie Bashkirtseff eller Marija Basjkirtseva eller Mariya Konstantinovna Bashkirtseva



Selvportrett 1880


I mine fag er vi ikke så veldig opptatt av slavisk å følge lærebøker, vi plukker gjerne litt herfra og derfra. Kanskje fordi vi ikke har hatt lærebøker før de siste 15 åra. Tidligere måtte vi fullt og helt samle stoff på egenhånd, lage stensiler og holde tavleundervisning, og hver elev fikk derfor sin egen, personlige og helt unike lærebok i løpet av studietida.

En trykt lærebok har sine opplagte fordeler. Innholdet er et utvalg av en forfatter som kanskje har litt annet syn på faget eller har helt andre referanser. For å komme til poenget, lærebøker gir også oss lærere anledning til å få ny kunnskap. 
Da elevene hadde perioden med studier som en praksisstudent hadde ansvaret for, bladde jeg litt i læreboka og oppdaga en illustrasjon jeg før ikke hadde lagt spesielt merke til. Det var maleriet "Møtet" malt av kunstneren Marie Bashkirtseff. Som jeg skrev i gårsdagens innlegg, ble jeg nysgjerrig på kunstneren bak verket. Marie Bashkirtseff var en for meg et nytt bekjentskap.





Marie ble født 24 november 1858 i Gawronzi i dagens Ukraina av russiske foreldre. Da Marie var et par år, skilte foreldrene seg. Etter noen år med mye reisevirksomhet, bosatte ho seg sammen med besteforeldrene og moren i Nice i 1872. I 1877 starta Marie på kunststudier i Paris hvor hennes vennskap med kunstneren Jules Bastien-Lepage fikk stor innflytelse på hennes arbeider. Etter kort tids sykdom, tuberkulose, døde Marie 25 år gammel 31. oktober 1884 i Paris.

Maleriene hennes regnes for å høre til naturalismen og realismen, men jeg vil legge til at flere verk dreier i en mystisk stilretning. 



Marie er kanskje vel så kjent for dagbøkene sine som ble utgitt i 1887 og som oppnådde en kultstatus blant kvinner i hennes generasjon. De skal jeg ta en kikk på!

Fra en velstående familie, likevel kledd i hverdagsklær og er barbeint!


Sider:
Wikipedia
http://historyandotherthoughts.blogspot.com/2013/02/marie-bashkirtseff.html
https://no.pinterest.com/pin/447193437970871155/?utm_campaign=rdpins&e_t=22f1c2319e59454096ff3aabbda4ff8e&utm_content=447193437970871155&utm_source=31&utm_term=15&utm_medium=2004
Flere kvinnelige kunstnere

søndag 17. mars 2019

Öga


Elevenes tavle

Øyet er sjelens speil!
– Vi viser følelsene våre gjennom subtile variasjoner i de små musklene i ansiktet – særlig rundt øynene. Det skjer som regel automatisk og ubevisst. Les mer!
Under en side fra læreboka til elevene.


Jeg visste veldig lite om kunstneren før jeg så bildet av maleriet i læreboka. Blikket til gutten fascinerte meg, og jeg ble nysgjerrig på kunstneren. Maria var spesiell. 17 år gammel bestemte ho seg for å vie livet sitt til kunsten. Ambisjonene var store. 3. april 1883 skrev ho i "journalene" sine:
 "Jeg føler kraften i meg til å nå det målet jeg har satt meg. Jeg føler en ny kraft, en selvtillit som tredobler mine ferdigheter." 
Nytt innlegg i morgen om kunstneren!

Elevene har hatt studier i å tegne øyne med ulike redskaper, her er noen av resultatene.


Det ble noen riktig fine tegninger til slutt!


Noen som kjenner igjen dette øyet?
Faktisk ikke så ulikt det siste øyet som en elev har tegna...



lørdag 16. mars 2019

Crimson, en gammel rødfarve



Crimson ble laga av de tørkede kroppene til skjoldlus kalt kermes som lever i landene rundt Middelhavet. Kermesfarvestoffer er blitt funnet på omslag i graver fra området rundt byen York. Bruken tok slutt da det viste seg at farvestoffet fra cochenille hadde samme egenskaper med bedre kvalitet og farveintensitet. Dessuten trengtes det ti til tolv ganger så mye kermes å produsere samme effekt som den cochenille ga.
Carmine er navnet på farvestoffet laga av de tørkede kroppene til den kvinnelige cochenillen, til tross for at navnet crimson noen ganger er brukt på disse farvestoffene også. Cochenille ser ut til å ha kommet til Europa under erobringen av Mexico med spanjoren Hernán Cortés, og navnet "karmin" er hentet fra fransk karmin. Det ble først beskrevet av Pietro Andrea Mattioli i 1549. Pigmentet kalles også cochenille etter det insektet.

Alizarin er et pigment som først ble syntetisert i 1868 av de tyske kjemikerne Carl Gräbe og Carl Liebermann, og erstattet det naturlige pigmentstoffet. Alizarin Crimson er et farvestoff bundet til alum. Pigmentet blandes med oker, sienna og umber. Det er ikke helt farveekte.
Alizarin erstattet krapp som tidligere var brukt i tekstilindustrien til å farve tøy.

Crimsonvalører

Etymologi
Ordet Crimson er registrert på engelsk siden 1400, og tidligere former inkluderer cremesin, crymysyn og cramoysin (se cramoisy, en crimson klut). 
Det kommer fra et gammelt latinsk navn, cremesinus (også kermesinus eller carmesinus). En forkortet form av carmesinus på latinsk er carminus, hvorav karmin kommer. Det kan spores tilbake til arabisk, qermez ("rød"), tyrkisk kırmızı og mange andre språk, f.eks tysk karmesin, italiensk cremisi, fransk cramoisi, portugisisk carmesim, etc. (via latin). 
Den opprinnelige kilden kan være sanskrit कृमिज kṛmi-jā som betyr "orm-laget". 

Andre kognitiver inkluderer den persiske qermez (eller ghermez) "rød", gammelslavisk čruminu, arkaisk russisk чермный (čermnyj) og serbo-kroatisk crven "rød". Jfr også vermilion.

https://en.wikipedia.org/wiki/Crimson

fredag 15. mars 2019

En farverik historie



Etymologi

Ordet «turkis» kommer fra fransk, (pierre) turquoise, "tyrkisk (stein)", avledet fra bysantin gresk, tourkos '("tyrker"), opprinnelig fra gammeltyrkisk, tu-kin ("styrke"), angitt på folk som bodde sør for Altai-fjellene (mange forskere mener det var hunerne). 
Steinen fikk ikke dette navnet fordi den stammer fra Tyrkia, men fordi den ble importert fra Turkestan gjennom handel mellom Vest-Europa og Det osmanske rike, som så gjorde at både steinen og farven kom til å assosieres med Lilleasia. Den forekommer særlig i Iran og Afghanistan, der den kalles «firuze». Kilde

Det er da merkelig at så mye av hva jeg befatter meg med for øyeblikket skal ha en forbindelse til Bysantz, jfr. siste innlegg.
Jeg kan en del historie av ymse slag, men farvenes historie som er en del av fagkretsen min, har jeg aldri studert. Ekstra artig var det da jeg kom over noen sider på nettet som ut fra en interessant vinkel, handler om nettopp farvenes opprinnelse.
Bildet under er en lenke til disse sidene fra


Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter dem til norsk og legger dem ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her. Kilde


Alle avsnittene starter med et flott bilde av pigmentene.
Her er en liste over hvilke farver som blir fortalt om:

Madder Lake (krapp)

torsdag 14. mars 2019

Hva skal jeg tro?



For dette er nesten utrolig. I nok en bok jeg leser, dukker ordet NÆRVÆR opp. Nå begynner jeg nesten å bli overtroisk! Er det skjebnebestemt? Skal hver bok jeg leser framover inneholde NÆRVÆR minst en gang?
Denne boka vant jeg i går på reisequiz. Den heter Historier om Istanbul og er skrevet av Thorvald Steen.
Det er 14 bøker etter hverandre som inneholder ordet hvis jeg ikke har talt feil! Sjekk gjerne etter om det er riktig under etiketten 

onsdag 13. mars 2019

Her er jeg igjen



på Teglhuset, på reisequiz denne gangen, og det blir quiz nummer to denne uka. Det er første gang laget vårt deltar på quiz med et spesialtema. Om det viser seg å være midt i blinken for oss, vil tida vise, men vi er vel bereiste de fleste av oss. Det burde være en fordel (som vi sikkert vil dele med alle andre). 
Det endte med at vi vant hver vår bok. Faktisk! Herren i Huset valgte Afrika - en vakker dag og jeg Historier om Istanbul (som jeg underviste om da byen het Byzants, sist mandag).


Jeg har laga reisebloggen for å kunne holde styr på hvor jeg har vært når. Den har vært kjekk å ha mang en gang. Det gjenstår å oppdatere den med de eldste reisene, de før digitale verktøy virkelig fikk gjennomslag. Det betyr at en del bilder må skannes fra albumene mine, en jobb som har blitt utsatt og utsatt gang på gang.



Tidligere i dag arrangerte jeg skolekino for elevene på vg2 med den siste filmen om van Gogh. En utrolig vakker og følsom film. Flere av scenene er skutt i Arles der van Gogh bodde mellom 1888-89, og som jeg har besøkt tre ganger med franskelevene. Nå forbereder vi nok en tur til neste skoleår. Søknader om støtte er i ferd med å bli ferdigskrevet. 
Jeg lærte noe nytt i filmen : at en bok med hans skisser ble funnet i 2016. Det hadde seg slik at folk i Arles mislikte at van Gogh bodde der, og ingen malerier av han ble etterlatt i byen da han dro tilbake til Paris og senere Auvers sur Oise. Det har vært en skamplett for byens kulturliv i ettertid.


Klikk

Og så rart at regissøren har lagd en film med tittelen THE DIVING BELL AND THE BUTTERFLY, for det var nettopp på dette stedet jeg hadde en sommerfugl på skulderen i flere minutter under besøket i 2011, se innlegget på bloggen min.



søndag 10. mars 2019

Alle gode ting er i alle fall to!



To lørdager på rad har vi vært på konsert i Teglhuset, Gamlebyen, og to ganger var jeg i Gamlebyen i går, først i Kongstenbadet med barnebarn, så konserten på kvelden med Hot Club de Norvége. 
Ikke nok med det. Vi er på quiz på Majorstuen hver tirsdag, og nå blir det tre onsdager med reisequiz i Teglhuset utover våren i tillegg. Konserten med Sol Heilo 6. april på Kulturhuset i Gamlebyen fikk jeg dessverre ikke billetter til, heller ikke OBOS på Månen. Alt var revet bort på kort! Det burde jeg ha tatt høyde for... Det er litt av hvert som skjer i Gamlebyen. Det gjelder å være på banen og kjenne sin besøkelsestid!


Egendyrka sitroner til kjøkkenet om man bestiller mat før konsertene! Det er det ikke mange serveringssteder som kan skryte av!

Små



Mange bekker små, gjør en stor å...
jeg elsker ordtak, så det er sagt..


Denne renner ut i Veumbekken, som renner videre gjennom rør til Vesterelva 
som ender opp i Glomma, Norges største elv.

 Veumbekken skulle ha kommet ut i Glomma 
litt til venstre for midten av bildet.