tirsdag 23. januar 2018

Kvinnelige kunstnere; Maria Anna Angelika Kauffman




Hva får enkelte til å male det ene selvportrettet etter det andre, ta den ene selfien med mobilen etter den andre, og så postlegge portrettet på face book? Kanskje de ikke har råd til andre modeller? Kanskje de tar tittelen facebook for bokstavlig?
Grunnene kan være mange. Hva Angelica Kauffman hadde som grunn, har jeg i grunnen veldig lyst til å finne ut av. Hele 21 selvportretter er det av kunstneren.




Selvportrettene hennes viser som regel en vellykket kunstner full av inspirasjon, selvtillit, talent, motivasjon og kreativitet på lik linje med sine mannlige kollegaer. Angelica ser ofte direkte på tilskueren, fast i blikket. Femininiteten er ikke maskert, men tydelig tilstede. Det er denne selvbevisstheten og en uberørt ærlighet som gjør Angelica Kauffmann til en fantastisk representant for malekunsten. Kilde

Bysten av Angelica Kauffman, laget av hennes fetter Johann Peter Kaufmann, er plassert inne i Pantheon sammen med Rafael.
Aller først en introduksjon skrevet av en av mine elever som svar på en "Faktaark"-oppgave!

Selv-portrett av Angelica Kauffman 1770-75

 29 x 24 cm
Maria Anna Angelika Kauffman ble født i Chur, Sveits i 1741. Hun var en kunstner innen nyklassisismen som spesialiserte seg på portretter i olje-maling. Hun hadde en suksessfull karriere både i London og i Roma og var med på å grunnlegge det prestisjefulle Royal Academy of Arts i London.
Som barn flyttet familien hennes til Italia, som da lå under Østerrike. Hun ble med faren sin til Schwarzenberg der hennes far som også var kunstner, fikk jobb som lokal biskop. Angelica ble trent av sin far i malekunst, og ble sett på som et vidunderbarn ettersom hun var meget flink til å lære seg språk, og hadde talenter både for musikk og kunst. Da hun var kun tolv år gammel var hun kjent blant kunstnere, og tok oppdrag fra både kirken og fra adelige.
Etter sin mors død flyttet hun til Italia der hun raskt ble medlem av Accademia di Belle Arti di Firenze.
Senere i sin karriere flyttet hun til London etter å ha blitt overtalt av konen til den britiske ambassadøren, Lady Wenworth. Dette vennskapet førte til at Angelica enkelt kunne tre inn blant overklassen, der hun også utviklet et vennskap selv med konge-familien. I 1767 giftet hun seg med den svenske greven Frederick de Horn, som skulle vise seg å være en bedrager. Paret skiltes året etter. Etter at Frederick døde giftet hun seg på nytt med den italienske kunstneren Antonio Zucchi. Hun flyttet med ham til Roma, og levde der frem til sin død. Begravelsen hennes var storslått og karrieren hennes ble feiret av mange på den tiden. 
Angelica var historie-maler, noe som vil si at hun malte historiske, mytologiske og bibelske motiver. Dette ble sett på som en av de viktigste male-sjangerne som var, og det var ganske uvanlig at en kvinne ville male slike motiver.
Maleriet jeg har valgt er selvportrettet hennes, som henger i London på National Portrait Gallery i rom 12. Selvportrettet ble malt i perioden 1770-1775. I portrettet holder hun på sitt maleri portefølje. Hun har på seg klassiske klær for denne typen malerier, men distanserer seg likevel fra sin tids mote. På denne måten ved og holde på sitt arbeid og kunst-utstyr viser hun at hun først og fremst er kunstner, og ikke bare en kvinne.

Sunniva

https://www.npg.org.uk/collections/search/person/mp02473/angelica-kauffmann

-->
https://www.npg.org.uk/collections/search/portrait/mw03540/Angelica-Kauffmann


Ikke mye finnes på nettet om hvorfor enkelte er så opptatt av å portrettere seg selv, så dette studiet vil ta sin tid....

Kvinnelige kunstnere

mandag 22. januar 2018

Under




Da historietimene på skolen etter hvert skulle dreie seg om krig, dalte interessen min for faget dramatisk. Jeg har aldri vært fascinert av den slags, og skjønte fort at hjertet mitt "hamret" for de som var hjemme og holdt hjulene i gang. Det skulle bli mitt felt.
Jeg ble nysgjerrig på samfunn der kvinner var likestilte, der kvinner var verdt like mye som menn, samfunn som hadde sterke kvinner som sine ledere og der fred og fordragelighet rådde.
Etter studieopphold på Kreta og i Etruria (Toscana) for en del år tilbake er jeg blitt kjent med to samfunn som til tider ga de samme rettighetene til kvinner og menn, der kvinner fikk eie, kvinner fikk arve, kvinner fikk ta ut skilsmisse, kvinner fikk arbeide, kvinner fikk styre samtidig som kvinner i nærliggende land helt og holdent var underlagt mannen. Den type historie opptar meg.
Og det er en kjensgjerning at mytologien til et folk ofte gjenspeiler det jordiske livet.
Mens jeg holdt på med å hente inn informasjon til innlegget Lykke i Toscana med Lasa som guide, postlagt sist onsdag, kom jeg over denne teksten:

Ukas ord er UNDER som kan være et stedsadjektiv etter et substantiv. I den engelske teksten over beskriver ordet hvor tegningen av Lasa Vecuvi er plassert i forhold til guden Tinia som tilsvarer grekernes Zeus og vår egen Odin.

Jeg har ikke klart å finne et bildet av speilet på nettet, men jeg gir meg ikke av den grunn. Nok en gang tar jeg kontakt med rette instanser og spør om informasjon.
Adressanten er denne gangen museet i Vetulonia.



Vegoia (etruskisk: Vecu ) er en etruskisk nymfe som historien mener å ha skrevet deler av en serie med hellige bøker, å ha introdusert kunsten til det etruskiske folket, var opphav til reglene og ritualene for markering av land og kontrollerte overholdelse, respekt og bevaring av grenser.
Lasa Vecu er også kjent for å ha skrevet lovene om "hydraulikk", og har dermed et spesielt forhold til regulert vannføring!!!
Vegoia er også kjent som Vecu, Vecui, Vecuvia, Vegoe eller Begoe til og med Bigois som det noen ganger vises til. (se: Liste over etruskiske mytologiske figurer ).
Som regel opptrer Lasa sammen med gudinnen Turan som jeg har mange innlegg om på bloggen blant annet under etiketten Fruktbarhetsgudinner.
Klipp fra boka:


Så er det bare å vente på svar! Kan det da kalles et UNDER?



Lasa er skjebnegudinne, så mulig ho skaper UNDERE også!

søndag 21. januar 2018

Tur på øya der jeg bor og Blogger´s Sunday Walk neste søndag




En frisk marsj ned til vannet...




Blir du med på tur neste søndag?
For de som ikke vet hva BSW er, finnes det masse informasjon i fanen og i innlegg med etiketten BSW.
Håper mange blir med...



torsdag 18. januar 2018

Morgenstund har gull i munn




De gamle kranene i Fredrikstad Mekaniske Verksted er plutselig "lagd av gull!" Her er det ikke noe triksing og miksing, kun naturlig sollys...
Fotografert på vei til jobb i dag!


Farver går ikke av moten




Da jeg skulle se på bildene jeg tok en dag under transporten fra Puno til La Paz, oppdaga jeg at moderne joggesko har de samme farvene som de tradisjonelle draktene kvinnene bærer i Peru!

onsdag 17. januar 2018

Lykke i Toscana med Lasa som guide...




Skytsgudinne, skjebnegudinne og kjærlighetsudinne. 
Lasa ble ofte framstilt bærende på en alabastron, en gresk type parfyme-vase, opprinnelig laget av alabast (derav navnet) som hadde gravkonnotasjoner. De ble enten brukt til å holde parfymen som de døde ble salvet med, eller de var en offergave til de døde. Lasa er vanligvis tegnet som en vakker gudinne med vinger, naken, men med smykker og støvler.
Lares har etruskisk opprinnelse og var sannsynligvis et gjenferd av de døde som hadde en særlig tilknytning til stedet. De var en viktig del av både person- og statstilbedelsen, og ordene Lasa og Lares kan være relatert språklig.
Lasa har også et annet attributt, speilet, noe som kan ha en dobbelt betydning... som en indikasjon på skjønnhet eller som en hentydning til de døde siden ordet for "refleksjon", hinthial, også kan bety "spøkelse " på etruskisk. Kransen, en annen gjenstand som Lasa ofte vises med, kan brukes i både hyggelige sammenlomster som bryllup eller som et symbol på seier, og som en offergave på en grav. Dermed er ho forbundet med underverdenen.




Lasa kan andre ganger være avbilda mens ho hamrer en spiker i en vegg. Det er en symbolsk handling for å minnes hva som har skjedd. På begge templene i Nortia ble den etruskiske gudinnen for skjebnen likestilt med den romerske Fortuna, og Minerva utførte dette ritualet hvert år for å stadfeste at året som hadde gått, var starten på et nytt.

Lasa var forbundet med ganske mange tilnavn. Disse danna hoffet til Turan. Hun kunne kalles Lasa Recuneta ( "Den godkjente" eller "Den utmerkete"), Lasa Vecuvia (assosiert med den romerske Vegoia, en profetisk nymfe), Lasa Thimrae ( "hun som straffer"), Lasa Sitmica ( "hun som fikser", kanskje i referanse til festing eller en persons skjebne) eller  Lasa Achununa som vi ikke kjenner betydningen av. Andre gudinner som ble ansett ha en tilknytning til Lasa er: Evan, Mean, Achuvitr, og Alpan. Kilde

Ca 500 år e.Kr. er tolking av lyn i etruskiske kilder forbundet med en nymfe kalt Vegoia.
Ho er beskrevet som en nymfe med vinger enten åpne eller lukka, kledd i tunika og støvler.

På bronsespeilet, Villa Giulia, bærer ho et hveteaks i hånden. 
På andre avbildninger holder ho en parfymeflaske og en spreder, kam, skriftrull, speil, krans eller et septer, rundt hånda har ho armbånd, "vekslet er kasta opp" (har ikke funnet noen god oversettelse), på hodet har ho en hatt, en turban eller tiara. Lasa kan også ha en kappe slengt over skuldrene.

Ifølge enkelte forfattere erLasa en budbringer fra gudene som opptrer med ulike kallenavn: Achununa, vécu, Thimrae, Recuneta, Sitmica. Disse navnene kan vise til forskjellige funksjoner med samme karakter, men av den samme grunnen mener andre forfattere at Lase har flere ulike oppgaver. I denne forbindelse nevnes leveren av Piacenza som er merka med navnet LASL som synes å bekrefte eksistensen til en guddom kalt Lasa Pantheon i etruskisk mytologi, men dette kan også bare indikere en kategori av overnaturlige vesener som nymfer, Genii, og Servio, den som hjelper, i slutten av perioden, definert Vegoia. Kilde

ff, se innlegget UNDER som kommer ....







Mye merkelig en skal se under google search, her mitt eget bilde som hører til en helt annen sammenheng, men det kan minne oss på at det nærmer seg vinterens Blogger´s Sunday Walk, siste helg i januar!




tirsdag 16. januar 2018

Øya der jeg bor





Morgenstund har gull i munn....


Vintereventyr


Idyll og barskt landskap



Sommerens makrellfiske



Blomsterøya, navnet passer ille bra!

Nordvest på Kråkerøy
Ballastområdet ligger nordvest på Kråkerøy, og letteste atkomst er fra Selma Nygrens vei (veien fra rundkjøringen ved Stadion mot Glombo). Det er en 10–15 minutters spasertur hit fra Stadion. Sensommeren og høsten er en fin tid å studere plantene her ute.
Åstrøm forteller at det er funnet en rekke sjeldne ballastplanter på Røds Brug. Noen finnes ikke andre steder i Norge. Informasjonstavlen har bilder av de fleste av sjeldenhetene.
Svært sjeldne planter
Her kan vi lese at Røds Brug har landets eneste forekomster av smalsvineblom, russestarr, ballastknoppurt og en krysning av nikketistel og krustistel. Blant andre sjeldenheter på ballastområdet finner vi valurt, krypmure, stripetorskemunn, blåbringebær, veivortemelk, duftvikke og kronvikke. Her har det utviklet seg et helt spesielt plantesamfunn. Kilde

http://www.fredrikstad.no/samfunn/Kr%C3%A5ker%C3%B8y/Documents/KR%C3%85KER%C3%98Y_STEDSRAPP.pdf
Jubileumsmagasin

mandag 15. januar 2018

Tulipanens dag




Nå er det tid for tulipaner i vasen!

SKUM eller manko på skum




Ukas tema i fotoutfordringen er SKUM, og jeg har vridd hjernen min rundt for å løse oppgaven. Har vært inne på skum fra vask av stoltrekk som ble satt i gang tidligere i dag, og skum fra deilig nyinnkjøpt håndsåpe med roseduft. Endte opp med å ta bilde at et gammelt barbersett jeg for en del år tilbake arva av en onkel. Settet er vel brukt, og det var ingen barberskum igjen. Det hadde gjort seg med en gammel, flott flaske fylt med skum for å gjøre det lille stillebenet komplett!
En enkel form for barberkrem er dokumentert i Sumer fra rundt 3000 f.Kr. Dette stoffet kombinerte trevirket alkali og animalsk fett og ble påført et skjegg som barberingspreparat. Fram til tidlig på 1900-tallet ble det brukt barer eller pinner med hard barbersåpe. Senere ble rør som inneholdt forbindelser av oljer og myk såpe solgt. Ulike former for barberhøvler ble brukt gjennom historien. I forhistorisk tid ble muskelskjell, haitenner og skarp flint brukt til å barbere seg med. Tegninger av slike blad er funnet i forhistoriske grotter. Noen stammer bruker fortsatt blader laget av flint. Under utgravninger i Egypt er det funnet solide gull- og kobberskraper i graver som dateres tilbake til 3000 f.Kr. Den romerske historikeren Livy rapporterte at barberharen ble introdusert i det gamle Roma i det 500 f.Kr. av legendariske kong Lucius Tarquinius Priscus. Priscus var foran sin tid fordi barberhøvler ikke kom til generell bruk før et århundre senere. Historien om barberkniven
Var i antikkbutikker i dag, men fant bare en gammel, Art Nouveau parfymeflske, ikke barberskum!
Så har jeg lært meg at SKUM betyr skummel, onkelen min som eide barbersettet, var kanskje også litt skum....

Om barbering
Barbersåpe på museum