Det norske flagget har et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn.
Flagget ble utformet av Frederik Meltzer og vedtatt av Stortinget 17. mai 1821. Meltzer begrunnet forslaget sitt med at det nye flagget burde ha frihetens farger: rødt, hvitt og blått, men ellers en mest mulig tradisjonell utforming.
Dessuten var det fint å kunne hente blått fra Sverige og rødt fra Danmark, mente Meltzer. Fargene kan også symbolisere den norske naturen og historien: Den blåe himmelen, den hvite snøen og det røde Hellige Olavs (Olav Tryggvasson) blod fra slaget på Stiklestad i 1030. Kilde
I 1899 ble det lov å bruke flagget slik vi kjenner det, og etter unionsoppløsningen i 1905 ble dette det offisielle norske flagget.
Det norske flaggets proporsjoner skal være bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6. Kilde
Det lukkede rom på Majorstuen er i ferd med å bli pynta til 17.mai-feiring.
På veggen henger et bilde av gjengen som nådde sydpolen i 1911 - ikke tvil om hvilket land de kom fra!
Feiring hver 17. mai siden 1815
I Trondheim tar Matthias Conrad Peterson inititativet til tidenes første organiserte 17. mai-feiring.
I 1824 arrangerte han et tog med håndverkere og unge folk, men så to år etter tok tusener av mennesker Petersons oppfordring på alvor, og dro til Ilevollen i Trondheim, til tidenes første, folkelige og offentlige 17. mai-tog. Kilde
Henrik Wergeland vil for alltid være knyttet til nasjonaldagsfeiringen.
I 1833 holdet Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania, etter det såkalte Torgslaget. Noen år tidligere var det innført et forbud mot markering Grunnlovsdagen. Kong Carl Johan forsøkte å kjempe imot og først etter hans død i 1844 da sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires i full frihet.
Først i 1859 fikk vi fedrelandssangen ”ja vi elsker…” skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson.
Og det var Bjørnstjerne Bjørnson som tok initiativ det første barnetoget med kun gutter i 1870, 25 år etter Wergelands død.
Jenter fikk være med fast fra 1889.
Foto: Kiren, en fransk kollega
Fotografen i norsk setesdalskofte
Et fremmed lands flagg skal ikke heises uten at det norske flagget er heist ved siden av det (på hedersplassen). Det vil si til venstre for det fremmede flagget. Det er viktig at flagget heises helt til toppen av flaggstangen.
Jeg har lett etter informasjon om hvilket år det ble vanlig å ha flagg i toget. På gamle bilder av feiringen, kan vi knapt se et eneste flagg. Jeg har funnet en notis på nettet fra Egersunde byhistorike leksikon:
Programmet for 1882 kan stå som et eksempel på hvordan dagen ble feiret de første årene. Det startet med salutt fra " Lindøens kanoner" kl. 07:00. Deretter gikk hornmusikken i tog gjennom gatene, med byens barn og unge på slep. Kl. 17:00 samlet de voksne seg i Skriverallmenningen, der prosesjonen startet. Barna fikk også være med. De gikk først i toget, rett bak to flagg og sangforeningens fane. Kilde
Kransekake pynta til 17.mai!
17. mai som alles dag er egentlig knyttet til perioden etter andre verdenskrig. Det var først da grunnlovsdagen ble gjort til offentlig høytidsdag, sammen med 1. mai. Kilde
Det var med barnetogene håndflaggene for alvor slo gjennom.
Og min svenske kollega, Katharina, flagger også på 17.mai!
Her henger en vimpel og vaier....
Brattestø, Asmaløy, Hvaler
