torsdag 23. februar 2017

Bak masken


Nok et bilde fra oppslagstavla!

Årets kalender med fokus på slutten av februar
Weiberfastnacht 23. februar,har ikke funnet noen god oversettelse for denne betegnelsen!
Bollesøndag 26. februar!
Blåmandag/ Rosemandag  27. februar, da alterduken skifter farve til blå eller violett!
Navnet Rosemandag kan ha blitt avleda fra lavtysk "Rasen" som betyr "glede seg". Ikke til forveksling å rase fra seg....
Hvitetirsdag/fetetirsdag. 28. februar, det er dagen før fasten, kjent som Mardi Gras på mange språk. Det er da flest parader holdes, og karnevalstida er over for denne gangen. 
Askeonsdag 1. mars

I norrøn tradisjon het måneden «gjø» eller «goe» etter Torres datter. I Rogaland ble måneden kalt «kjerringmåneden».
Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Oldtidens romere regnet 23. februar som årets siste dag, sjøl om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner.
Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt.
Hos romerne kan Februus ha blitt til Febris, gudinnen som beskyttet mot feber og malaria. I antikkens Roma var det tre templer for Febris, det ene mellom Palatinhøyden og sumpen Velabrum ned mot Tiberen, der faren for malaria-smitte var overhengende.
Hvert år 15. februar feiret man lupercalia-festen på  Palatinhøyden, og ofret en hund og to geitebukker. Av geiteskinnet laget man lendekleder til unge menn som deretter som festens høydepunkt sprang rundt høyden og pisket forbipasserende kvinner med februa, dvs strimler af geiteskinnet, et ritual som skulle gjøre dem fruktbare.
Fetetirsdag (feitetirsdag eller feittirsdag, også kalt grautatirsdag og hvitetirsdag) er dagen før fastetida begynner. Fetetirsdag er tirsdagen etter fastelavenssøndag og blåmandag og dagen før askeonsdag. Datoen for fetetirsdag varierer mellom 3.februar og 9.mars ut fra når påska faller. 

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet vastel-avent som betyr faste-aften, altså "kvelden før faste".

Siste dag før fasten skulle det tradisjonelt fylles opp med kraftig kost. Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, tradisjon for å spise saltkjøtt og kålrotstappe på fetetirsdag.
En annen tradisjon er å spise melkemat, egg og melmat, som fastelavensboller som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.
I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans Mardi Gras og karnevalet i Brasil. 
Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetida. Kilde



4 kommentarer:

  1. Du kunnskapsrike dame !
    Alt det spennande du veit.

    Takk for tips om Oslotur 1 juli, eg skal tenke på det, men tvilar på om det kan late
    seg gjere.
    Men kjekt vil det bli for dei som møtest !

    SvarSlett
  2. Heisann... det er ikke det at jeg kan så veldig mye, men nok til å ha et ønske om å vite mer... Jeg finner fram til svar på min nysgjerrighet - og det kan bli en del klipp og lim - og litt herfra og derfra satt sammen med hva jeg vet fra før, til et nytt innlegg!

    SvarSlett
  3. Gøy er det i alle fall å lese, og spennende i tillegg. Vi har vært i New Orleans og opplevd Mardi Gras. Det var en artig by å besøke.
    God helg ønskes av Tove

    SvarSlett
  4. Mye fin informasjon! Ja, her blir det vel litt boller med krem til helga tenker jeg. God helg og kos deg i den gryende vår!

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!