Bak masken

Nok et bilde fra oppslagstavla!

Årets kalender med fokus på slutten av februar

Weiberfastnacht 23. februar,har ikke funnet noen god oversettelse for denne betegnelsen!
Bollesøndag 26. februar!

Blåmandag/ Rosemandag  27. februar, da alterduken skifter farve til blå eller violett!
Navnet Rosemandag kan ha blitt avleda fra lavtysk "Rasen" som betyr "glede seg". Ikke til forveksling å rase fra seg....

Hvitetirsdag/fetetirsdag. 28. februar, det er dagen før fasten, kjent som Mardi Gras på mange språk. Det er da flest parader holdes, og karnevalstida er over for denne gangen. 

Askeonsdag 1. mars

I norrøn tradisjon het måneden «gjø» eller «goe» etter Torres datter. I Rogaland ble måneden kalt «kjerringmåneden».

Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Oldtidens romere regnet 23. februar som årets siste dag, sjøl om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner.

Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt.

Hos romerne kan Februus ha blitt til Febris, gudinnen som beskyttet mot feber og malaria. I antikkens Roma var det tre templer for Febris, det ene mellom Palatinhøyden og sumpen Velabrum ned mot Tiberen, der faren for malaria-smitte var overhengende.

Hvert år 15. februar feiret man lupercalia-festen på  Palatinhøyden, og ofret en hund og to geitebukker. Av geiteskinnet laget man lendekleder til unge menn som deretter som festens høydepunkt sprang rundt høyden og pisket forbipasserende kvinner med februa, dvs strimler af geiteskinnet, et ritual som skulle gjøre dem fruktbare.
Fetetirsdag (feitetirsdag eller feittirsdag, også kalt grautatirsdag og hvitetirsdag) er dagen før fastetida begynner. Fetetirsdag er tirsdagen etter fastelavenssøndag og blåmandag og dagen før askeonsdag. Datoen for fetetirsdag varierer mellom 3.februar og 9.mars ut fra når påska faller. 

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet vastel-avent som betyr faste-aften, altså "kvelden før faste".

Siste dag før fasten skulle det tradisjonelt fylles opp med kraftig kost. Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, tradisjon for å spise saltkjøtt og kålrotstappe på fetetirsdag.

En annen tradisjon er å spise melkemat, egg og melmat, som fastelavensboller som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.

I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans Mardi Gras og karnevalet i Brasil. 

Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetida. Kilde