Blomstrende fredag, Villblomen

Villblomen

Det finst ein villblom som løyser

si spenne når sola brenn.

I skyminga - trøytt av å nyte -

lukkar han auga igjen.

Han elskar den glade konserten

som insekt og fuglar held,

men ser ikkje ut til å sanse

den lågmælte susing av kveld.

Sin ange git han til lufta

som dirrar av farge og fest.

Men alt som er ømt og varleg

må vente til hjarta brest.

Og aldi han lyfter si panne

mot himmelens nattelin.

Ein elskar av lyset og dagen -

men søvnig i månens skin.

Eit hjarta eg kjenner er også

ein villblom open for lyst

og vaken for verdens gleder -

men meg har han aldri kyst.

Josefa Murillo,

oversatt av Åse-Marie Nesse

I dag tidlig da jeg gikk til jobb, la jeg merke til at den flotte lysende krona var lukket, ennå langt fra åpen.

Hjem fra jobb da lyset var i ferd med å bryte litt gjennom skydekket, strålte de som små soler langt veikanten. Så kom gråværet med regn, og blomsten lukket seg straks igjen.

Det er slike små undere i hverdagen vi vanligvis ikke legger merke til før vi blir gjort oppmerksomme på det!

Det er flere typer av de små gule hodene i grøftekanten som folder seg sammen i regn og gråvær. Vanlig følblom, kystgriseøre og geiteskjegg.

I Norges planter av Knut Færgri står det: Linne´var svært opptatt av dette med blomstenes åpnings- og lukketid, og han snakket om å lage et blomsterur basert på forskjellige arter med forskjellige tider.
Ikke minst innen denne delen av kurvblomstfamilien finnes det mange slike "klokkeplanter".
Det viser seg slett ikke å være enkelt å konsturere en slik klokke. Klokka går i stå i styggvær, og det ser ikke ut til at plantene oppfører seg fullt så regelmessig som et urverk helst bør være.
Men det er forhold folk har lagt merke til, og som gjenspeiler seg i en rekke folkenavn.
Bildet viser en vanlig følblom!