onsdag 19. august 2009

Druestokkene

Zilga

Her i gården blir det ingen hyllest til vindruehøsten bortsett fra å heve det daglige glasset rødvin!

Druestokken jeg planta står flott blant bergmynte, revebjellerosetter, tyttebærlyng, breiner, bringebærris, forsythia, forvillete hekkplanter, hønsegress, syrer, mose og masse annet. Det er tydelig at den trives i andres selskap, men gildet kan ikke vare evig. Det som er på menyen og tilberedt, rekker ikke til alle gjestene.
Zilga klatrer helt til toppen av gittergjerdet og strekker seg utover i bredden. Den klamrer seg fast til ståltrådene med elegante spiralgripere. Bladene er kraftige og strutter av energi. De er også tilholdsted for mange små kryp. Edderkoppen har anrettet matfatet sitt der og bestilt " bord for to med utsikt" mot rosebedet.


Enn så lenge er det ingen antydning til blomsteranlegg på druestokken. Det er bare å glede seg på vegne (les: misunne) av en kollega som høstet 20 kg druer i forrige uke, og se fram til neste sommer...
Det blir med andre ord ingen Vinalia urbana 23. april heller på oss! Vi får skåle i italienskprodusert vin på pappkartong nok en gang...

Den andre druestokken har ikke sett dagens lys verken på utsiden eller innsiden av drivhuset. Hvor har den tatt veien? Ned til Hades i Underverdenen? Han dyrker kanskje også druer til vin!


1 kommentar:

  1. Tålamod er en dygd vet du.. de kommer etter hvert skal du se,druene.

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!