Lyngen blomster

Lyng

Lyng

Er så funderlig glad i kveld,
at jeg går her og nynner med dempet røst.
For jeg er lyng på uryddig fjell,
som flammer hetest mot regn og høst.

Det er mig som blomstrer.

I rakket mig til.
Mén om mig, I venner, hvad helst I vil!
Det er mig, som blomstrer.
Av blod, der vælder fra dypet opp,
rødmer det nu i lyngens topp...
Forunderlige hvor jeg er glad i kveld!
Så bærende lett. Ikke vet jeg selv,
hvorfor jeg blomstrer.

Og gravet med tanken jeg titt min grav,
nu skyller derover et blomsterhav.
For lyngen den gror på fjellet.

Nils Collet Vogt

Lyngen står fantastisk nå og farver skjærgården lilla. Disse bildene er tatt i dag på en av holmene ut mot havet.

Det var under Yggrdasil, det kjempestore asketreet, gudene samlet seg til ting. Fra treets krone falt rik honningdugg og ble til mat for biene. Der hvor skogen vokste tett og stor, falt den ikke ned på marka, men ble hengende igjen på trærne. Der hvor det var åpne heier og marker, drysset honningen ned over plantene. Ingen plante fikk så mye som røsslyngen for den vokste utover de store, øde strekningene. Derfor er røsslyngen blitt den mest verdifulle honningplanta.
Røsslyng betyr hestelyng. Det kan godt hende at den har fått det navnet på Vestlandet hvor de slo den med ljå om vinteren for å skaffe fór til hestene. Noen steder kalles den også kulyng, bulyng, beitelyng eller bustelyng.
I det skotske høylandet og på de store hedene i Nord-Tyskland fikk sauene mesteparten av fóret sitt fra røsslyngen. Det het at når dyrene spiste lyngtopper, ble det ekstra god smak på kjøttet.
I disse strøkene bygde de fattige i gamle dager hyttene sine av lyng, kalk og leire. Toppene av planten brukte de til underlag i sengene.
Lyngen ble også nyttet til å garve tynne skinn med og til å farve ulla gul med.
Og selvsagt er lyng blitt brukt til brensel.
I folkemedisinen er blomstene lenge vært anvendt mot nyre- og blæresykdommer. Noen lager te av røsslyngblomstene, og denne teen virker søvndyssende.
Røsslyngen hører til en vedlig gammel planteslekt. Den er blitt funnet i maven på mammuten og elefanten som levde på samme tid som de eldste steinaldermenneskene.
Jo magrere jorden er, jo bedre trives lyngen. Den gjør jorda ufruktbar ved å danne et skjold som fremmede frø ikke klarer å trenge gjennom.
Røsslyngen har ikke vanløige blader, men butte, nålformede som holder godt på fuktigheten i stekende sol. I skikkelig varmt vær reiser den bladene sine for da treffer ikke solstrålene noe annet enn bladspissen.
Av og til kan røsslyngen ha hvite blomster.
I Ål skal det være funnet en stamme som var 2-3 cm tjukk og over 50 år gammel. Det er sjelden vare!
I blomsterspråker er røsslyngen symbol på ensomheten.
Den hvite symboliserer trofast kjærlighet og beskytter mot farer, så det er ikke rart at det betyr lykke å finne den!

I gamle dager spådde man været ved hjelp av lyng - blomstret lyngkvistene rikt helt ut u toppene, ville vinteren bli streng!

xxx