søndag 23. august 2009

Lyngen blomster

Lyng

Lyng

Er så funderlig glad i kveld,
at jeg går her og nynner med dempet røst.
For jeg er lyng på uryddig fjell,
som flammer hetest mot regn og høst.

Det er mig som blomstrer.

I rakket mig til.
Mén om mig, I venner, hvad helst I vil!
Det er mig, som blomstrer.
Av blod, der vælder fra dypet opp,
rødmer det nu i lyngens topp...
Forunderlige hvor jeg er glad i kveld!
Så bærende lett. Ikke vet jeg selv,
hvorfor jeg blomstrer.

Og gravet med tanken jeg titt min grav,
nu skyller derover et blomsterhav.
For lyngen den gror på fjellet.

Nils Collet Vogt



Lyngen står fantastisk nå og farver skjærgården lilla. Disse bildene er tatt i dag på en av holmene ut mot havet.





Det var under Yggrdasil, det kjempestore asketreet, gudene samlet seg til ting. Fra treets krone falt rik honningdugg og ble til mat for biene. Der hvor skogen vokste tett og stor, falt den ikke ned på marka, men ble hengende igjen på trærne. Der hvor det var åpne heier og marker, drysset honningen ned over plantene. Ingen plante fikk så mye som røsslyngen for den vokste utover de store, øde strekningene. Derfor er røsslyngen blitt den mest verdifulle honningplanta.
Røsslyng betyr hestelyng. Det kan godt hende at den har fått det navnet på Vestlandet hvor de slo den med ljå om vinteren for å skaffe fór til hestene. Noen steder kalles den også kulyng, bulyng, beitelyng eller bustelyng.
I det skotske høylandet og på de store hedene i Nord-Tyskland fikk sauene mesteparten av fóret sitt fra røsslyngen. Det het at når dyrene spiste lyngtopper, ble det ekstra god smak på kjøttet.
I disse strøkene bygde de fattige i gamle dager hyttene sine av lyng, kalk og leire. Toppene av planten brukte de til underlag i sengene.
Lyngen ble også nyttet til å garve tynne skinn med og til å farve ulla gul med.
Og selvsagt er lyng blitt brukt til brensel.
I folkemedisinen er blomstene lenge vært anvendt mot nyre- og blæresykdommer. Noen lager te av røsslyngblomstene, og denne teen virker søvndyssende.
Røsslyngen hører til en vedlig gammel planteslekt. Den er blitt funnet i maven på mammuten og elefanten som levde på samme tid som de eldste steinaldermenneskene.
Jo magrere jorden er, jo bedre trives lyngen. Den gjør jorda ufruktbar ved å danne et skjold som fremmede frø ikke klarer å trenge gjennom.
Røsslyngen har ikke vanløige blader, men butte, nålformede som holder godt på fuktigheten i stekende sol. I skikkelig varmt vær reiser den bladene sine for da treffer ikke solstrålene noe annet enn bladspissen.
Av og til kan røsslyngen ha hvite blomster.
I Ål skal det være funnet en stamme som var 2-3 cm tjukk og over 50 år gammel. Det er sjelden vare!
I blomsterspråker er røsslyngen symbol på ensomheten.
Den hvite symboliserer trofast kjærlighet og beskytter mot farer, så det er ikke rart at det betyr lykke å finne den!

I gamle dager spådde man været ved hjelp av lyng - blomstret lyngkvistene rikt helt ut u toppene, ville vinteren bli streng!

xxx

3 kommentarer:

  1. Nydelige bilder! Lyngen er vakker nå.

    SvarSlett
  2. Vackra foton och en fin natur. Luften ser ut att vara hög och frisk. Vacker ljung som växer på berget. Texten förstår jag en del av. Vad roligt att du skriver till dina foton. Ovanför min kommentar finns en från "Hagen på Granheim" Jag känner en norsk kvinna som heter Granheim i efternamn, det är hennes flicknamn. Här är det en plats? Tror jag ...
    I kväll har jag lagt in två teman av 365 Foton. Klistrar in den ena här. Jag tolkar orden på mitt sätt. Kram Amanda-Fotomix
    http://fotomix.bloggsida.se/2009/08/365-foton-nr-347/
    PS Jag ska lägga in dina ord igen och din sukkertopp. Plötsligt var de borta från min blogg. DS

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.