R, ABC-Skandinavia

.

Ravnefjellet, fjellparti i Borge med en stupbratt sørside mot Hunngårdene, "Ravneberget", høyeste punkt, 87 m o.h. Det er rester av en bygdeborg på toppen. Bygdeborgen er en del av fornminnene langs Oldtidsveien.

Ravelin, festningsverk foran en kurtine, gjerne anlagt som en halvmåne eller trekant. I Festningsbyen er det 4 kurtiner mellom de 5 bastionene, og følgelig 4 raveliner:
   1) Nordre ravelin
   2) Vollportravelinet midt imot Vindebroen og vollporten. På dette ravelinet står en vaktstue fra 1740-tallet. Den er nå i bruk som glasshytte.
   3) Østre ravelin, mellom den dekkede vei og østre sortiport.
   4) Vaterlandsravelinet.


Renna, åpen grøft fra myrene nordenfor ned til 3. Bjørndalsdam, utgravd ved århundreskiftet for å øke tilsiget til dammen. Renna brukes også om veien langs grøften.

Renna er et flott turområde som vi må sykle, gå, eller stå på ski gjennom for å komme lengere innover i marka. Det er tett, mørk skog der, og det gir en Renna en litt skummel atmosfære.

Risholmen
1) mindre øy utenfor Engelsviken.
2) øy utenfor nordspissen av Hankø. Eieren har i samarbeid med Norges Landbrukshøyskole plantet ut flere hundre ulike planteslag. Høyskolen bruker stedet som forsøksfelt.

Dette er en utrolig vakker øy, og et besøk der i blomstringstida vil aldri gå i glemmeboka.Bildene derfra er umulige, foreløpig, å få opp fra den gamle datamaskina! Nye må tas i juni...

Roald Amundsens Minne. Gården der polarforskeren ble født 16. juli 1872, "Tomta" på Vesten i nordre Borge, ble utbygd av hans far og dennes brødre i 1850-årene. Familien brukte stedet til 1940, da gården gikk over til Roald amundsens Minne. I 1957 overtok Borge kommune. Hovedbygningen brukes nå til utstilling av Amundsen-relaterte gjenstander.
 Kort tid etter at Amundsen omkom, i 1928, ble det reist et minnesmerke på "Tomta", avduket av kronprins Olav 16. des. s. å. I samarbeid med antikvariske myndigheter ble det i 1994 satt i gang arbeid for å føre hovedhuset tilbake til den stand det hadde i 1872. Der gårdens låve sto, er det i 1995/96 reist en bygning som skal anvendes til utstillinger, møter etc.

Rostad, gårder i Rolvsøy vest for Visterflo, g. nr. 717-720, 5 bruk med til sammen ca. 700 daa jordbruksareal og ca. 750 daa skog. Rostadveien går frem til gårdene fra Solliveien litt nord for Rolvsøysund bro.

Da famor og familien hennes flytta fra Backa i Sverige, bosatte de seg på Rostad og levde der som gårdbrukere. Farmor var da fjorten år. 

Rostad
http://arkeologi.blogspot.com/2010/01/brndt-i-sit-srver-skib.html

"Røde Mølle", forsamlingslokale på Trara. Kommunen leide ut lokalet til grupper og foreninger for revy- og teaterforestillinger o.l. Fra 1927 til 1964 var RødeMølle Glemmen kommunes kinolokale. Ved kommunesammen- slutningen kom Røde Mølle under felles administrasjon med byens øvrige kinoer. Kinodriften opphørte 1984. Navnet har sammenheng med at Røde Mølle er et om- og påbygd lokale som tilhørte Glemmen elektriske Kornmølle.

I ungdomsmåra var Røde Mølle kino med western og krim på plakaten. Det var ikke akkurat mine favoritter, så det ble ikke så mange kinokveldene jeg tilbrakte her.

Rådhuset. Byens rådhus ligger vis a vis kirken i Gamlebyen med fasader til Rådhusgaten og Tøihusgaten. Bygningen er oppført i begynnelsen av 1860-årene på en branntomt som kommunen overtok. Der er utført i lys tegl, tegnet i kopiert middelalderstil av Stortingsarkitekten Emil Victor Langlet (langlé). Bystyresalen er i annen etasje. I tillegg til denne inneholdt bygningen rettssal, politilokaler, arrestlokale og fengsel.
     Politi og byrett er senere flyttet til vestsiden, mens bystyresalen fortsatt er i bruk som sådan. Den er prydet av Waldemar S. Dahls store panoramamaleri av Gamlebyen, og av samme kunstners portrettbyster av borgermester Wilhelm Ernst Ramm, byens borgermester fra 1903 til 1928, og rådmann Haakon Karlsen (--> Rådmann Karlsens vei). Himlingen i salen er rikt utsmykket. Veggene har profilert brystpanel og malte felter. To av disse er dekorert med kopier av den berømte danske billedhugger Bertel Thorvaldsens (1770-1844) kjente relieffmedaljonger "Dagen" og "Natten", fra hans "hellenske" periode først på 1800-tallet.
  

Arkitekt Langlet tegnet også de to tilstøtende offentlige bygninger, det senere "sygehuus" og hospitalet. Disse ble oppført samtidig med Rådhuset. Til sammen gir disse tre bygningene hele kvartalet en ubrutt, vakker fasade til Tøihusgaten.