T, ABC-Skandinavia

.

Hektiske dager har gjort at jeg ikke har klart å følge med i svingene. Ukas T-bidrag har lidd under en travel tid. Det vil nok bli en del bilder på oppsamlinga til slutt.

Tors gate på St.Hansfjellet

Tangen, bolig- og hytteområde med badestrand på sørspissen av Kråkerøy. Før 1971 da fastlandsforbindelsen til Hvaler kom i stand, var Tangen en travel havn for fergene til og fra Hvaler.


Thorsø Herregård ligger i Torsnes på vestsiden av Tosekilen, ca. 1100 daa jordbruksareal, ca. 7000 daa skog og 6000 daa. annet areal. Hovedbygningen i empire med enkelte trekk av jugendstil er oppført i 1900 etter tegning av arkitekt Olaf Lilloe (1872-1943). Den har én sidefløy. Våningshuset med to sidefløyer fra begynnelsen av 1800-tallet brant ned i 1899.
En av de første kjente eiere av T. var Oluf Kalips, adlet 1550, utnevnt til kansler (kongens representant spesielt i forhold til rettshåndhevelsen). Han samlet et stort jordegods, bl. a. også Elingaard og Kjølberg. Thorsø ble adelig setegård, og Kalips bodde der fra 1568 til sin død i 1592. Hans enke, Inger Jørgensdatter Litle drev gården helt til 1626. Da gikk den over til hennes nieses mann, Steen Willumsen (Rosenvinge) (d. 1647). Han utvidet jordegodset ytterligere, ervervet bl. a. en rekke gårder i Borge/ Torsnes: Balterud, Store og Lille Borge, Dal, Holm, Molteberg og Moum. En tid senere gikk Thorsø over til familien Bildt og videre til familien Sehested. Begge disse familiene eide samtidig Næs, men general Johan Fredrik Sehested solgte Næs i 1764.
Under den svenske okkupasjon i 1814 forsvant daværende eier, Hans Angell Gude, og ble aldri funnet igjen. Hans enke Karen, giftet seg i 1818 med cand. theol. Zacharias Møller (1779-1861), og siden har gården vært i deres slekt. Zacharias Møller var første ordfører i Torsnes. Sønnen Edvard Møller (1819-85) ble gift med Didrikke Anker fra Rød (Halden), og kunne med svigerfarens hjelp løse ut medarvinger og overta gården. Deres sønn var Kai Møller (1859-1940), g.m. kusine Katti Anker fra Sagatun. Han drev gården i hele 52 år og ble forgrunnsfigur i landbrukssamvirke og -politikk, herredsstyremedlem i en lang årrekke, ordfører i 8 år og stortingsmann i en periode. I disse tre generasjoner Møllers tid var Thorsø kjent som et sentralt møtested for fremragende personer i norsk kulturliv, bl. a. var Welhaven og Bj. Bjørnson hyppige gjester på gården. Kai Møllers datter, lege Tove Mohr (1891-1981) overtok etter faren i 1937. Sønnen Kai Møller Mohr (1920-90) var militærlege i Fredrikstad 1956-80, bruker på Thorsø fra 1954. Nåværende eier er hans sønn. Gårdens navn var sannsynligvis opprinnelig Torshov.

Toldbodgaten, den vestre langgaten i Gamlebyen langs festningsvollen mot elva. Navnet Toldbodgaten har således intet å gjøre med den nåværende Tollboden på Cicignon, men skriver seg fra tollkontoret som tidligere holdt til i Toldbodgaten 37, kalt «Bullgården». Tollvesenet eide denne bygningen fra 1855 til 1915 da den ble overtatt av postverket. Navnet er etter kjøpmann Peter Bull (d. 1814) som grunnla sin forretning her i 1775. I flere år holdt postkontoret «Gamle Fredrikstad» til i huset, med ekspedisjonslokale innredet i gammel stil.
 Det sørligste kvartalet har militære bygninger med fasader til Toldbodgaten.: Kommandantgården og Kiørboegården, begge kjøpt av militæretaten i siste del av 1700-tallet. «Sindinggården», på hjørnet av Torvgaten, er bygd i 1760-årene av apoteker Holger Ferslev Sinding og var i apotekerfamiliens eie helt frem til 1908.

Tollboden. Da byen i 1907 overtok Cicignon fort, forbeholdt staten seg for tomt for fellesbygg for tollvesenet til avløsning av de utilfredsstillende lokaler man da hadde i begge bydeler. Anlegget ble ferdig i 1914 på tomt planert innenfor det gamle fortets voller (nå Tollbodplassen). Det består av kontorbygg («tollkammer») og pakkhus (nå kontorlokale), hver med to etasjer. de er begge oppført i natursten med hovedfasade mot sør (elvesiden). Arkitekten, Henry Bucher (1864-1944), har gitt dem en vakker utforming i tidens karakteristiske jugendstil. Tollvesenet holder ikke til her lenger!

Tollbodplassen, offentlig plass innenfor det tidligere Cicignon forts voller, mellom Strandpromenaden og Ove Ramms gate. Etter krigen er den frigjort til forskjellige aktiviteter: Idrettsplass, stevneplass, blant annet for 17. mai-arrangementer, sirkus, tivoli m. m. Under begge verdenskriger og i en del av mellomkrigstiden ble Tollbodplassen benyttet til brenselopplag, plass for midlertidige lager- og kontorbrakker o. l. Den ble opparbeidet på nytt i 1952 og er nå utstyrt med fotballbane (grusbane), asfaltert håndballbane, skøytebane om vinteren og garderobehus. Den benyttes av Cicignon Idrettsforening, av skoleidretten og av bydelens barn og ungdom.

Her har jeg lekt mye i barndommen, klatra i trær, sparka fotball og gått på skøyter... og vært på sirkus!

Traramoen er et boligstrøk på høydeplatået omkring midtre del av Traraveien. Her var det spredt bebyggelse fra starten på 1800-tallet. Familien på morsiden kommer fra dette området.

Tuneskipet. Gården Haugen ved Rostadveien i Rolvsøy har navn etter en lang gravhaug på eiendommen. Da den ble utgravet i 1867 fant man rester av et ca. 20 m langt vikingskip, men dessverre så ødelagt at det ikke lot seg restaurere. Restene av skipet og de funne gjenstander oppbevares i Vikingskiphuset på Bygdø. De nyeste analyser tidfester selve skipet til ca. 890, gravsettingen til første tiår av 900-tallet. Navnet Tueskipet henger sammen med at Rolvsøy den gang funnet ble gjort, var en del av Tune herred.

 Familien på farssiden kommer fra dette distriktet!

Tøihuset, militær bygning i én etasje med høyt loft i søndre del av Festningsbyen. Den er oppført i bindingsverk og senere forblendet med teglsten. Bygningen har tre fløyer med fasader til Tøihusgaten, Raadhusgaten og Laboratoriegaten. Det gir ytterveggene en samlet lengde på ikke mindre enn 530 m. I Kirkegatens forlengelse er det gjennomgang gjennom den lengste fløyen. Dennes portal mot laboratoriegaten bærer Christian VII s monogram og årstallet 1775. Foruten depot for militæreffekter inneholder T. i dag også storkjøkken og spisesal.
Tøihusgaten, tverrgate i Gamlebyen fra Tolbodgaten ved Kongens Port til Voldgaten. Det meste av søndre side av gaten opptas av Tøihusets lange lave fasade. På nordsiden er første kvartal militære bygninger, mens annet kvartal opptas av Østre Fredrikstad kirke med omliggende park. Det østlige kvartalet har en sammenhengende fasade av høye toetasjes teglbygninger fra 1860-årene. Nærmest kirken ligger Rådhuset, og videre Byens Sygehuus og Hospitalet.
Sykehuset var opprinnelig bygd som folkeskole, og ble senere brukt til sjømannsskole og sykehus frem til 1956. Bygningene til Sygehuuset og Hospitalet er nå overtatt av Norsk Rikskringkasting. Sykehusets renesansefasade fortsetter i Hospitalet som også har fasade mot Voldgaten. Bygningen kaltes populært «Spetalen». Det andre hjørnehuset til Voldgaten, som nå er privatbolig, har lenge vært kjent som «Soldathjemmet». Det var Østre Fredrikstad Kristelige Ungdomsforening som drev soldathjem her i en årrekke.

Som vanlig er  kilden; http://ftp.edda.f-b.no/Byleksikon/