.
Flimmerhår i øret
Forutsetningen for å oppfatte lyd perfekt er at alle deler av hørselsorganet er skadefrie. Til disse organene hører flimmerhåra.
Flimmerhår er organeller - fine hår, omtrent 10 mikrometer lange - som finnes på noen prokaryote og eykaryote celler. De er en type slimhinner som utfører rytmiske bevegelser i en bestemt retning. Alle dyr har flimmerhår, mens få planter har det. Flimmerhår finnes blant annet i luftveiene, der de fører partikler, bakterier og lignende i retning av svelget, og i egglederne, hvor de fører egget i retning av livmoren. Hos mange encellede organismer benyttes flimmerhår på overflaten til å fange opp næringspartikler, samt til bevegelse av organismen.
Det finst to typer flimmerhår: Bevegelige og ikke-bevegelige flimmerhår. Bevegelige flimmerhår kan flytte væsker eller partikler over en celleoverflate. Nematoder og artropoder har bare ikke-bevegelige flimmerhår.
Høresans
Hørselen oppstår når ørets flimmerhår omsetter trykkbølger i luften til lyder. Øret og hjernens oppgave er å omsette bølgenes størrelse og frekvens til forskjellige lydstyrker og toner, og samtidig beregne hvor lyden kommer fra. Lokaliseringen av lydkilden beregnes ut fra tidsforskjellen for når lyden kommer frem til ørene. Vi kan fange opp forskjeller helt ned til 1/10 000 av et sekund.
Aldri hadde jeg noen tanker om at disse postene skulle bli en annonsering av mine skavanker.
Når det er snakk om både syn og hørsel, er ikke disse helt perfekte. Hørselen fikk jeg ødelagt 26 år gammel som nybakt mor og lærer i første klasse. Der gikk vannkoppene som en farsott. Ungene ble fullstendig slått ut, sjuke og fulle av kopper, og jeg hadde ingen sjans til å slippe unna. To ganger før hadde kroppens immunapparat stilt opp til kamp, men denne tredje gangen gikk virusen av med seieren. Uheldigvis satte det seg blemmer inne i øretrompeten og ødela flimmer håra. Det var som å få en dott i venstre øret som ble der, helt umulig å bli kvitt. Skaden ble undersøkt, og jeg ble informert om at den var permanent. Hjerneceller av den typen fornyer seg ikke. Store deler av lydbølgene med bassfrekvenser blir derfor ikke mottatt, og ingen impulser blir sent videre til hjernens hørselsenter. Det gir et relativt stort hørseltap og problemer med å lokalisere hvor lyden kommer fra.
I forrige uke var det helt ille. Elevene snøvla og snakka lavt i klasserommet, og jeg måtte gjentatte ganger spørre: Hva sa du? Eller jeg hørte feil. Tilsutt ble det så ofte at elevene begynte å fnise. 17 åringer er lik 17 åringer. Men jeg fikk tatt revansj. Det var da siste svar i quizrunden skulle avgis. Jeg har for vane å stille hvert spørsmål to ganger for å være sikker på at alle får det med seg. Vi skulle så oppsummere og gi poeng for rette svar. En av gruppene sa: Du har ikke stilt spørsmål 10! Jo, det har jeg, svarte jeg - og elevene i de andre gruppene var enige. De hadde til og med rett svar på lur..... Nå har dere ikke hørt godt nok etter, erklærte jeg med et stort glis og en smule sarkastisk latter, der røk to poeng!
Den som ler sist ler best!
Jeg er blitt vant til handikapet og fungerer godt med normal hørsel på høyre øre i de fleste omgivelser.
Spørsmålet de gikk glipp av, lød:
Hva heter klesplagget kvinnene bar i gamle Hellas?
Kjempefin post! Synd å få hørselen ødelagt av vannkopper. Datteren vår har nettopp vært igjennom det. Litt av et styr. Jammen godt vi voksne var immune!
SvarSlettDette var et innlegg som jeg også lærte noe av, og godt er det innimellom alle kopper og kar - med og uten polkadotter - i interiørbloggernes verden. Jeg liker bloggen din kjempegodt og følger deg daglig. Takk!
SvarSlettJeg gjentar noe jeg har sagt mange ganger før. Det er alltid noe nytt å lære hos deg.
SvarSlettTror jeg har hørselen rimelig intakt.
Klem