lørdag 31. oktober 2009

Kunstneren Bendik Riis

Bendik Riis


25 malerier av Bendik Riis stilles ut i dag på Galleri F15 på Jeløya sammen med mange andre kunstnere som til en viss grad har vært påvirket av han.



Sitat fra artikkelen i avisa: Tor Andreas Gitlesen seniorrådgiver og prosjektleder for utstillingen sier at han mener Riis kunstnerskap er et av de mest betydningsdulle i norsk kunst.

Jeg husker godt første gang jeg som lita jente, traff Bendik Riis. Det var på en utstilling i bibilotekets eventyrsal. Han gjorde et sterkt inntrykk på meg fordi han var en veldig liten mann med en stor tversover sløyfe i halsen. Han så beskjeden og snill ut.
Utstillingen viste hans framtidvisjoner for byplanlegging. Det var tegninger av futuristiske bygninger som blant annet offentlig svømmehall, teater og kino. Alt som seksåring hadde jeg bestemt meg for å bli arkitekt (ombestemte meg da jeg ble nitten), og de fantastiske tegningene av monumentale bygg imponerte meg virkelig. De står som spikra fast på netthinna mi en dag i dag.






Jeg reagerte imidlertid på at mange av tegningene hans var gjort på linje- og ruteark. Noe jeg alltid har avskydd. Til tross for det har jeg funnet en som jeg selv har tegna - i 1964 (den er flekkete og fæl, også) ! Trodde ikke det var sant! Kanskje ble jeg påvirket der og da?

Bendik Riis har siden da fascinert meg. Ikke bare fordi han er en av de få store kunstnerne byen vår har fostret, men fordi han som person var så annerledes, så veldig seg sjøl - og mild.
Han var ingen aggitator eller høyrøstet mann.
Han ble født i 20. november Fredrikstad i 1911.
Maleriene han har skapt, viser også en person som er opptatt av det skjønne og estetikken i et naivistisk, surrealistisk, grafisk uttrykk. Maleriene hans skriker av smerte. Den smerten er hans egen.
Som ung gutt ble familien hans kastet ut fra hjemmet sitt. For han var det svært traumatisk at to store politifolk kom og nærmest hev dem ut av døra.
Det synet fulgte Bendik hele livet. Utkastelsen i 1928 malte han i 1954.

Han ble en maler som hyllet kulturarven vår gjennom å illustrere dikt fra middelalderen, og kjærligheten hans til den norske naturen åpenbares i den måten han gjenskaper den på lerretet.
Kraftfull og heslig, men likvel sårbar...og vakker...
Et av hans blomstermotiv heter Rosa og hvite roser i aftenstemning.

Det spesielle ved kunsten hans er i tillegg til det jeg har nevnt, at han skriver en kommentar eller passende tekst på maleriene sine med store løkkeskrift. Det samme gjelder signaturen. Den vekker oppmerksomhet!
Bendik Riis var Norges representant ved den internasjonale biennalen i Venezia i 1984.
Han døde 20. januar 1988 i Halden.





Bendik og Aarolilja uå

Han var kje i konungsgarde
meir hell månar tvo,
han vitja kongjens dotter
med så stor elskog.


Coveret på CDroom fra 2001 med malerier og tegninger

Les mer:
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080509/OKULTUR/449260368/-1/KULTUR


Siste nytt 10. nov.




Dette fant jeg på tråden-siden litt senere:



 
xxx

2 kommentarer:

  1. kan gott forstå att du ble påvirket av denne kunstneren, han virker spennende.
    Jag uppskatter också meget Per Silve,hans diktning talar till mig.Vet du vorfor han tog livet av sig.?
    Ha en trevlig helg.

    SvarSlett
  2. Heisann Wenche!
    Nei, jeg aner ikke hvorfor han tok livet av seg.
    Det er jo noe spesielt med disse skapende mennene.
    Bendik Riis var også såkalt sinnsyk, ut og inn på psykiatriske sjukehus mesteparten av livet.
    Det er noe ved de sterke følelsene og intensiteten i det de lager.
    Jeg setter også stor pris på Ernst Josephsson.
    Vi kan bare undre oss over hvorfor det er sånn...

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!