Hvorfor kysse under mistelteinen?

Ifølge Wikipedia var planten symbolet for fred i det gamle Skandinavia. Hvis fiender tilfeldigvis møttes under en misteltein, måtte de legge ned våpnene og utsette krigingen til neste dag. Denne tradisjonen førte etter hvert til en ny en – nemlig å kysse under mistelteinen.

Den romerske historikeren Plinius den eldre (cirka 23–79) beskrev hvordan de keltiske druidene plukket misteltein fra eiketrærnes greiner. Plinius var også naturhistoriker og visste at de hvite bærene fra mistelteinen var giftige i store mengder, men han var også fascinert av druidendes tro på plantens legende egenskaper.

Når druidene plukket misteltein, la de et hvitt tøystykke ut under treet – slik at ikke mistelteinen skulle komme nær bakken og miste sin kraft. Deretter brukte de mistelteinen ved spesielle ofringer, og de hengte den opp i døråpninger, både som fruktbarhetssymbol og for å verne hjemmet mot onde makter.

Misteltein (Viscum album) er en spennende halvparasitt som vokser på trær som lind, lønn, poppel, eple, eik og pære.

Kirken forbød misteltein

På grunn av plantens hedenske fortid forbød kirken i mange hundre år all bruk av misteltein. Men skikken overlevde i den folkelige tradisjonen, og på grunn av troen på mistelteinens fordelaktige innvirkning på fertiliteten oppsto skikken med å kysse hverandre i døråpningen. Den dukket trolig opp en gang sent i middelalderen.

Kyssekontroll

Men skikkens utbredelse og popularitet nådde høydepunktet på 1800-tallet i viktoriatidens Storbritannia, kanskje fordi et borgerskap preget av fortielse og trangsyn bedre kunne "kontrollere" omfanget av kyssing når det skjedde i full offentlighet.

Enda en skikk dukket opp og ble populær: Når en mann hadde stjålet seg til et kyss under mistelteinen, skulle han plukke et av bærene og kaste det. Når mistelteinen var tom for bær, hadde den mistet sin magiske virkning.

Kirken hilste mistelteinen velkommen

Det var også på 1800-tallet at mistelteinen fikk sin plass blant juletradisjonene. Borgerne la vekt på at julen var en tid for kjærlighet og vennskap, og fordi Jesu fødsel også måtte ses på som et symbol på fruktbarhet, var løpet kjørt. Derfor hilste kirken mistelteinen velkommen inn selv om den strengt tatt ikke ble ansett for å være en del av den kristne tradisjonen. 

I følge tradisjonen er det lov for en mann å kysse en hvilken som helst kvinne som skulle finne på å stå under mistelteinen i julen. Enhver kvinne som står under planten må la seg kysse av hvem som helst – uten å protestere. Tradisjonen går tilbake til gamle juleblot og fruktbarhets riter der den vintergrønne busken skulle gi menneskene lykke og gjøre folk og fe fruktbare i det neste året.

Tror ingen er blitt kyssa under vår misteltein...

1. Kilde

2. Kilde

3. Kilde