Nå bærer det avsted igjen

Denne høsten har vært fylt med reiser. Først til Spania, så Frankrike og nå Tyrkia, et land jeg reiser til med blanda følelser. Tyrkia som stat er ikke hva jeg er begeistra for. Pressesensur, ingen ytringsfrihet, forfulgte forfattere, intoleranse er blant hva som skjemmer omdømmet. Jeg er heller ikke begeistra for tre flyturer på rekke og rad - så hvorfor drar jeg?
For et år siden underviste jeg elevene i bysantinsk kunst - og kultur. Jeg har for det meste sett de kunstverkene jeg formidler kunnskap om, men angående Hagia Sofia måtte jeg erkjenne at all kunnskap kom fra bøker, TV og Internett.
Egentlig skulle jeg ha vært der i 2008 med fly fra den nye lufthavna, Rygge.

Destinasjonen forsvant fra "radaren" før avgangene rakk å komme skikkelig i gang. Det har med andre ord gått 11 år for meg fra jeg hadde planer om å dra dit, til jeg endelig kommer meg dit.
Noe dager etter undervisninga vinner jeg denne boka på reisequiz:

På TV dukker det etter hvert opp flere program om Istanbul som vi slukte med stor interesse.
Ikke nok med det.
Så dumper det ned i postkassa et tilbud om kundereise til byen. Hva er meningen? Jo, at jeg er klar for å bli kjent med byen på virkelig.

Neste trekk blir altså Istanbul, jfr. det første bildet. Marokko har jeg besøkt siden reisebloggen ble oppretta. Korsika og Nepal er fremdeles på lista. Det spørs om jeg noen gang kommer til Nepal. Kina har jeg jo vært i, så det er ikke et påtrengende ønske lenger. Derimot lokker Portugal og Lisboa. Og Svalbard med det grønne nordlyset på himmelen!

Til slutt viser jeg heftet "Lysløypa" som jeg fikk til jul i fjor. Der var det noen tilbud "to for en" som fremdeles gjensto, bl.a. den tyrkiske restauranten Divan hvor vi aldri hadde vært. Siden huset fremdeles var en arbeidsplass på bursdagen til Herren i huset, dro vi forventningsfulle dit for å feire han! Se her Det ble en positiv opplevelse.