Is

Dette er også et tilbakeblikk. Vanligvis bruker jeg bare nye, upubliserte bilder på utfordringene til Gems of my Life, men på grunn av mangel på is i disse dager, må jeg ty til arkivet. 

Vi bor ved en idyllisk dam, i alle fall var den det fram til vinteren 2013.

På bloggen onsdag 16. januar 2013 skrev jeg med overskriften 

Et trist syn: Dammen er tømt for vann, og isen ligger i store flak hulter i bulter.... som et sammenrast korthus. Her sto ungene i nabolaget på skøyter i forgårs.Det begynte å buldre på ettermiddagen under isen, og det viste seg å være bevegelse i vannet. Ut fra en sprekk i demningen et eller annet sted siver vannet ut. Det er naturlig tilsig og frasig rundt hele dammen, men årsaken til dette kan være en brist i anlegget. Dammen er skapt ved hjelp av en demning mot nord.I dammen bor det salamandre som er en sårbar dyreart. Både storsalamander og småsalamander er oppført på den norske rødlisten over truete arter.

Det ble utført en hastereparasjon som skulle være midlertidig. En stor vold av leire ble anlagt for å stoppe lekkasjen. Dammen ble aldri fylt helt opp igjen med vann. Sist vinter var det kaldt nok noen dager til at ungene tok fram skøytene og lagde bane på isen.

Etter sju år er arbeidet med å få gjort dammen skikkelig i stand, påbegynt. Trær er felt og en ny demning er støpt. Store maskiner og en gjeng arbeidsfolk jobber hver dag. Så til våren er en restaurert dam med rent vann klar for å ta i mot horder av salamandere, frosker, øyenstikkere og ender som så altfor lenge har vært fraværende.

Egentlig burde vi alle ha skrevet om polisene som smelter og skaper store endringer på jorda. Vår eksistens og vårt livsgrunnlag er trua, men få ansvarlige politikere ser ut til å ta det på alvor. Handlingslammelse preger en flokk regjeringsmedlemmer som tar mer hensyn til markedskrefter og egne posisjoner framfor tiltak til felles beste for jordas befolkning. Det er skammelig og skremmende. Vi, jeg inkludert, trenger forbud og påbud for å regulere og minske forbruket av skadelige stoffer. Frivillighet og egne initiativ er ikke nok. Min flykvote er brukt opp for lang tid framover!

Nasjonalt er heller ikke viljen til å gjøre en endring, stor nok! Vi er verstinger på bruk av plastposer, vi bruker milliarder på ny flyplass i den såre fjellheimen. "Det betyr lite i den store sammenhengen," sier eierne. Dårlig forbilde av en nasjon for det enkelte individet.