Mine favoritter i arkitekturen: San Vitale

Mine favoritter i arkitekturen

Uncut, handhold

Tirsdag hadde jeg et innlegg der jeg nevnte mosaikken med De tre hellige vismennene på veggen i San Vitale. Det begynner å bli noen år siden jeg var i der, men jeg husker det som om det var i går.
Å komme inn i kirken var som å åpne en musling og finne en perle. På utsiden "grå og kjedelig", på innsiden "gull og glitter". Det var rett og slett en åpenbaring.
Bystantinske kirker er ikke kjent for et imponerende ytre. Som de fleste andre er denne også bygd i teglstein, og ornamentikken framstår som blindbuer og skyteskår, og kanskje noen friser under takskjegget. Kirkene er sentralkirker, vanligvis bygd med en grunnplan tilsvarende et gresk kors. Det vil si er kors med like lange armer, et kryss med andre ord. Over midten ruver kuppelen som hviler på fire pendentiver. Det er bueveggene i overgangen mellom et kvadratisk rom og en sirkulær kuppel. Som oftest er disse flatene rikt dekorerte. Utsmykkingene i bystantinske kirker, også andre, underkaster seg et hirarkisk system. Øverst i kuppelen troner Gud i form av et øye, en trekant, den hellige ånd, dua, eller Sønnen.
Jesus viser seg i pantoratorpositur. I venstre hånd holder han Bibelen, gjerne med en finger eller to som bokmerke. Han hever høyre hånda og viser et tegn med fingrene som enkelte vil forbinde med fredstegnet, men de former egentlig bokstavene IC, X og C for Jesus Kristus. Bak hodet hans kretser et kristusglorie med kors, og på sidene finner vi igjen kristogrammet IC, X og C.
Ordet pantokrator henspeiler på Jesus som all verdens mektigste, verdens hersker.
Kan denne presentasjonen av Jesus være en overlevering av bilder av Zevs slik som den store statuen av Zevs tronen i Olympia? Noen norske forskere antyder det. Bildet er et icon. Ordet kommer fra greske eicon som rett og slett betyr bilde.
Inndelingen av kirkeveggen vertikalt kalles elevasjon, og neste plass er avsatt til helgenene og apostlene, deretter kommer evangelsitene, profetene og andre bibelske personer. I nivå med der menigheten er samlet, er veggene bare eller kun med non-figurativ dekor. Det er menneskene selv som
er utsmykkingen her.
San Vitale ble påbegynt i 527 e. Kr., og er en av tre bystantinske kirker i nærheten av Ravenna på østkysten av Italia. Grunnplanet er oktagonalt, og midten er omkranset av en arkaderekke. Ytterst er det en omgang, såkalt ambulatorium. Galleriet oppe, matrimoneumet, var reservert for gifte kvinner. Kristus er avbildet i apsis, halvbuehvelvet over koret, sammen med en engel som presenterer Hellige Vitale for han. Vitalis var en kristen, og en dommer fikk han begravd levende i et hull i jorda lukket med en stor stein slik de straffet vestalinnene som hadde brutt kyskhetsløftet sitt i det gamle Romerriket. Dette skjedde i Ravenna.

På hver side av koret er det to mosaikker. Den til høyre viser Keiserinne Thedora og hoffet hennes. Den til venstre viser keiser Justinian med presteskapet og garden. Keiserinne Theodora og keiser Justinian er kirkens bidragsytere og beskyttere. Deres glorier laget av tessare (mosaikkbiter) i rent gull.
Bilder av vismennene har også blitt brukt som dekorasjon på klær som f.eks. på
Theodoras kjole i mosaikken i San Vitale i Ravenna (kilde:Nina Aldin Thune).

Åtte bygninger i Ravenna er representert på UNESCOs liste over vår kulturarv.
xxx