Mine bloggvenner: Hilde

Hilde

Haven på Granheim

Hilde startet å blogge lørdag 27. juni med å ønske alle velkommen med disse orda

Velkommen til hagen vår, som vi er så glad i!

Å etter å ha fulgt med bloggen hennes fra 8. august forstår jeg veldig godt at den er en have å bli glad i. Jeg har aldri vært i haven selv om vi bare bor litt over elleve kilometer fra hverandre, men jeg har fått en invitasjon ... så til sommeren kan jeg få sett den med egne øyne. Det er Marit, mora til Hilde, som er venninne med min søster som har sagt vi er velkomne. Hilde og Marit bor bare et steinkast fra hverandre.
Så nå vet du det Hilde!
Videre skriver Hilde:

Eiendommen vår heter Granheim, ble anlagt sent på 1940-tallet og er på 1,8 mål. Den ble opprinnelig anlagt som en gammeldags frukt- og bærhage, med diverse fruktrær og bærbusker i sydlige halvdel av tomta, og blomsterbed rundt huset, som er plassert i nordlige ende av eiendommen.

Her er det nok av plass å boltre seg på- og også stor eiendom å holde orden på.
Haven er delt inn i rom for hvile og for forlystelser for voksne og for barn og for hund. Blomster, planter og trær får leve et liv i skjønn forening med vill natur som bakteppe. Det minner meg om en skikkelig frodig og litt uryddig engelsk have der farver og former går over i hverandre nesten uten å merke det. Gressdekte og plankebelagte stier fører innover i haven, fra et rom til et annet. Det er disse rommene Hilde viser oss på de første blogginnleggene. Siden haven ble opparbeidet sent på førtitallet har den en del gamle, vakre stauder:  lys lilla busknellik, ruvende hvite peoner, blå, høyreiste riddersporer og strålende kransvakkerøye.
Markjordbær og bærbusker er det mange av. Hilde både sylter og safter. Oppskriftene deler ho villig med oss andre.
Innimellom bildene skriver Hilde om små hyggelige hverdaglige sysler i haven om å luke, klippe vekk, flytte og rydde, krydret med små funderinger og gode råd om dyrking. Det er tydelig at ho bruker en god del tid på å stelle med blomstene. Jeg tror det var Anja (Hill) som en gang har uttrykt at det ikke er noe som heter å arbeide i haven, for det er ikke arbeid - det er en fornøyelse!
Av nyanlagte severdigheter er bed i farvetoner, og først ut var blomstene med rosa og lilla nyanser. Så det neste blir kanskje med alle blomstene i blå sjateringer.
Haven bungner av roser i alle størrelser, i alle farver og med alle slags dufter. Og siden historiske roser er blant mine favoritter, har jeg valgt å vise et rosebilde fra Hildes innlegg om roser.

Det er en gammel rose som har vokst fram av et rotskudd fra naboens rosebusk. Flere av plantene i haven er gaver fra venner og kjente. Det er alltid helt spesielt å ha slike blomster i haven. De blir minnesmerker over de menneskene plantene kommer fra.

En haveeier er alltid opptatt av været. Blir det mer regn, tro? Og Hilde vender kameraet mot himmelen og tolker skyene i horisonten. Etterhvert økte interessen for å ta bilder av himmelen til å bli en del av bloggen, og Skywatch fikk en ny blogger på lista si. Fremdeles var det en forankring til haven. Jeg tenkte en gang: hvis noen skulle spørre meg om hva det vakreste jeg vet er, ville svaret ha ligget klart på tunga: HIMMELEN! Jeg fulgte Hildes bloggspor, og nå er også jeg på lista.

Hilde er opptatt av månen. Spesielt måneformørkelser, og annen data om flo og fjære, ny og ne står dokumentert på bloggen, så en annen til enhver tid kan føle seg oppdatert.

Bloggen vil også være kilde for tilbakeblikk på hvordan forholdene har vært med hensyn til tidlig blomstring, sen blomstring, avblomstring, ny blomstring osv. For vi glemmer så fort sommeren i fjor... var den tørr, var den våt, var den kald, var den varm... når kom sommeren, når forsvant den? Det har Hilde oversikt over ned til minste detalj. Fra bloggen hennes torsdag 3. september :

Har sommerværet i år vært så uvanlig for plantene at de ikke helt forstår hvilken årstid vi befinner oss i?

Har tidligere nevnt vinterglans som kommer med knopper nå, og vårstauder som blomstrer igjen. Nå ser jeg at en av hagens fem rhododendronbusker er full av store knopper, og at kornellen blomstrer igjen.

Haven inneholder forøvrig et lite drivhus og en velorganisert kjøkkenhave med gulerøtter, poteter, bønner, purre, redikker og salat. Nok til å mikse en sprø og smakfull salstbolle. Det fins ikke bedre ingredienser enn dem som er dyrka sjøl!

 

 

Det som også er morsomt ved bloggen til Hilde, er at det finnes bilder av mange varianter av samme slags plante. En enkel og nøysommelig blomst lik storkenebb er det mange ulike slag av: Apple Blossom, Album, Geranium bohemicum, Vision Violet, Ballerina og under bildene står det: Vi har flere storkenebb rundt omkring i hagen, så flere bilder kommer senere. For meg som bare har de viltvoksende slagene, var dette en åpenbaring! Jeg velger meg  Apple Blossom...

 ... og lenger ut på sommeren viser Hilde bildene av Rosanne, Geranium nodosum, Høststorkenebb og en med ukjent navn. Ikke vet jeg om det er bare mitt øye som ser likheten mellom storknebbblomstene, malvaene og stokkrosene, for de er vel ikke i samme familie/slekt etter Linnés klassifiseringer?
Familiern har hund, en herlig breton, som lyder navnet Leon. Min kunnskap om hunder strekker seg ikke lenger enn til: Hunder er koselig dyr, så koselige at jeg vet jeg ikke kan ha noen sjøl fordi det er ikke plass og tid i livet mitt til å gi hunden en oppfølging den har krav på. Det plikter å ha dyr. Leon ser ut til å stortrives i haven der han kan løpe omkring, bli sliten og hvile etterpå...
Sånn som alle oss andre som startet å blogge i vår og sommer, i den mest hektiske tida, var haven og blomstene i fokus. Men etterhvert som mørketida nærmet seg, blomstene visnet, frukten høstet og løvet dekket bakken før snøen kom, er det andre interesser som tar plassen på bloggen.

Jeg er glad for å ha oktobersedum i hagen min :-) skriver Hilde, og jeg kan godt skjønne hvorfor.
Et bildegalleri med blomsten og neslesommerfugler der det er minst 12 stykker av dem på en plante, pryder innlegget den siste dagen i august! Jeg hadde også en som sto et sted der den ikke trivdes. Nå tror jeg at jeg bør investere i en ny og stelle den godt med jord den liker, passe mengde sol og tilstrekkelig vann. Det var den jeg skulle ha nevnt på Blommiga Fredagsinnlegget mitt under tittelen Wishful thinking!
Hilde og mannen har tre barn som bor hjemme, og da er det naturlig å gjøre litt mer ut av de unges høytider enn i andre hjem. Gresskar fra egen avling fikk utskjæringer og lys, haven ble pyntet med ekstra store edderkopper i tillegg til de som bor der til daglig, et hesende spøkelse ble hengt opp i et tre, og det ble servert holloween-muffins til ubudne gjester.
Fra den datoen fikk også engelskspråklige bloggbesøkende teksten servert på engelsk. Ekstra service!
Hos meg får alle trykke på translateknappen og ta til takke med engelsk i norsk spåkdrakt...
Selv den 1,8 mål store eiendommen ble for liten for bloggen en vakker dag, og kameraet søkte motiver utenfor gjerdet. Det førte fotografen til Opstad der det er steinringer fra jernalderen og smykkefunn fra bronsealderen.
Jeg vet ikke om noen bloggere har et felles gen, men det viser seg at interessene uteom blogging også er sammenfallende. Hilde og jeg deler interessen for gamle kulturminner i lokalsamfunnet. Og det har vi gjort noe med. Vi lenker innleggene våre i dette temaet sammen gjennom dette ikonet:

Det har ikke blitt så mange ledd ennå, men vi bor i et område fullt av fornminner, så lenka kan få mange ledd etterhvert. Akvarellen er av et brakteater funnet ved Bingedammen som er ligger midtveis mellom havene våre. Å samle på hageutklipp og artikler fra gamle blader er også en felles greie, naturlig nok. Vi er begge opptatt av drømmenes betydning, og hvordan vi gjennom å ta vare på dem kanskje kan forstå litt mer av oss sjøl. Og sannelig fikk jeg denne kommenateren sist uke:

Hei!
Så artig å oppdage at det er flere her som deler interessen for stein og krystaller. Jeg har samlet krystaller siden jeg var 18, så jeg har en ganske stor samling (kuler, staver, polerte småstein, pyramider osv).
Det skal bli interessant å følge innleggene dine!

Vi går i hvert fall ikke tomme for temaer på lenge ennå sånn som dette har utvikla seg.
Det er alltid noe spennende og utfyllende å finne på Granheimbloggen. På Luciadagen skrev jeg:

Heisann, går gjennom bloggen din - og oppdager innlegg som har gått meg hus forbi. Dette er vakkert og utfyller mitt innlegg for denne dagen. Rart at ikke flere har oppdaget hva du har å by på her...

Da er jeg ikke sen om å lenke meg på. A pro pos lenke, det var dattera til Hilde som forklarte meg hvordan det blir gjort. Selv om jeg har jobba med data i mange år, var det å lære å lenke et nytt behov.
Når januar dukker opp, er Hilde som bjørnen i hiet, lengter etter lange dager med mye sol og spiring i hver en krok. Hilde er alt i gang med å granske sesongens frøposer. Det blir nok ikke lenge til vi får ta del i det som kommer opp av jorda når våren nærmer seg.
Synes det er gøy å kunne presentere ulike blogger og opphavet bak dem på denne måten. Vi er en farverik gjeng... en svensk bosatt i Norge, en norsk bosatt i Sverige, en fra samme by, men ikke har møtt... Hvem blir den neste? Kanskje en uten tilknytning til Norge i det hele tatt?
Her finner du Hagen på Granheim:

Oss bloggere i mellom!

Det første og tredje bildet er valgt av Hilde, det andre og siste av meg.

*