5.januar - De hellige tre kongersaften

gull, røkelse og myrra

Helligtrekongersaften er en kristen høytidsdag som feirer De hellige tre kongers  komme på tolvte juledag, altså 5. januar. De første kristne feiret Jesus fødsel på denne dagen, før man i 336 flyttet helligdagen ti 25. desember. Senere ble tidsrommet mellom 25. desember og 6. januar (hellige tre kongers dag) en egen høytid, dodekahemeron. Julen sluttet om kvelden 5. januar, helligtrekongersaften. Tradisjonelt er dette dagen man tenner juletreet for siste gang. I vår tid er skikken med å feire helligtrekongersaften nærmest utdødd i Nord-Europa, men den feires fremdeles i spansktalende land. Datoen for Jesus fødselsdag har det vært diskusjoner om lenge. I følge Clement fra Alexandria, en kristen lærer i Egypt,  opererte man med flere mulige datoer. Han nevner i rask rekkefølge datoer fra forskjellige kalendre som hos oss blir 21. mars, 15., 20. eller 21. april,  20. mai og 28. august. Felles for alle er tjuetallet.Dagen feires 6. januar, trettendedag jul. For mange markerer dette slutten på jula. Mange brenner denne dagen trearmete lys, Hellige-tre-kongers-lys. I Bibelen står det at det var tre vise menn som kom til Jesu krybbe, men i følge gammel tradisjon, sies det at det var de tre kongene; Kaspar, Melchior og Baltasar. De representerte de tre verdensdeler som var kjent på den tid, og var dermed vitnesbyrd om at Jesus kom med frelse til alle folkeslag.

Å, hvilke store gaver
fikk du, da konger kom,
de fulgte lederstjernen
og åpnet sine kister
i stallens fattigdom

Gull, røkelse og myrra
bragt med fra fjerne land,
der barn i dag må lide
og leve uten fremtid
i slum og ørkensand.

De fattige på jorden,
de små er uten tall.
Hvem ser Guds lederstjerne?
Hvem åpner sine kister
for barn i slum og stall?

Du, barn, som lå i krybben,
vil dele verdens nød.
Hvem følger ledestjernen?
Hvem åpner sine kister
i lys av Stjernens glød?

De tre vise menn eller hellige tre konger er den kristne tradisjonens tolkning av de østerlandske stjernetyderne som omtales i  Matteusevangeliet kapittel 2, vers 1-12 i Bibelen: «1. Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra østen til Jerusalem  2. og spurte: Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.»
Tross at tretallet ikke nevnes i Bibelen, har man antatt at de var tre, ettersom de overrakte tre gaver til Jesusbarnet: gull, røkelse og myrra. Tidlig oppstod en rik legendedannelse, og vismennene fikk navnene Kaspar, Melchior (Melkior) og Balthasar  og  (Baltasar). Deres påståtte relikvier forvares i Kölnerdomen i Köln i Tyskland. Deres besøk hos Jesusbarnet feires i den vestlige verden på trettende dag jul, 6. januar (epifania).
De besøkende som kom for å finne Jesusbarnet, kom først til Kong Herodes, men måtte reise videre til Betlehem før de fant barnet. Matteusevangeliet forteller videre om de vise menn som gikk inn i huset, fikk se barnet og falt på kne. Så åpnet de sine skrin og bar frem gull, røkelse og myrra, gaver som har blitt tolket ut fra Jesus' senere liv: gull fordi han var konge, røkelse viste til hans prestegjerning og myrra til lidelse og død.
Som alternativ lesing anbefaler jeg bopka til Tor Åge Bringsværd: De hellige tre narrer. Den er fantastisk illustrert av Hilde Kramer.

 

Fremstillinger i kunsten 

I en veggmosaikk i Sant Apollinare Novo i Ravenna i Italia fra seint på 500-tallet, er de tre vise mennene framstilt foran en rekke kvinnelige helgener på vei for å gi Jesusbarnet gaver. Mennene er kledt i østlige drakter med fint mønster, edelstener og hermelinpels. På hodet bærer de frygiske luer , et hodeplagg som frygerne i Lilleasia bar i oldtida og som ble overtatt av grekerne og derfra brakt videre i Europa. Frygiske luer var kjegleformede toppluer av myk tekstil, med øreklaffer og foroverbøyd topp. I europeisk kunst blir de gjernre båret av folk fra orienten . Disse luene ble under den franske revolusjonen pyntet med trefarget  kokarde og gikk da under navn av jakobinerlue, frihetslue  eller den røde lue. 

Bildet i Ravenna ble restaurert på 1800-tallet. Luene er ikke like tydelige på en av de eldste fremstillingene av vismennene fra  Priscillakatakomben i Roma som stammer fra 100- eller 200-tallet, men på seinere sarkofagdekor er de vanlige, for eksempel på «treenighets-sarkofagen» i Lateran-museet i Vatikanet fra ca. 315.

I er radioprogram i jula ble det også sagt at julenissens røde topplue sannsynligvis er en etterkommer av den frygiske lua.

I engelske tekster er de vise menn etter gresk omtalt som magi. En norsk oversettelse kan være magiker eller filosof som har studert astrologi og som en trodde hadde okkulte krefter. Denne tittelen ble gitt til zoroastiprester. De hadde flere betydelige spesialiteter som å lege syke og forklare fysiske fenomen. De var kjent for å praktisere astrologi og fortelle om fremtiden. Astronomer hevder at disse frygriske luene som vismennene har på seg, ble brukt av astrologer som drev med stjernetyding. Vismennene er fremstilt med de samme luene i mosaikkene på korbuen i Santa Maria Maggiore, Trestevere, i Roma. På den ene siden vises besøket hos Herodes og på den andre siden bærer de frem sine gaver til Jesusbarnet. Men ofte er de fremstilt som konger. En av grunnene kan være den gyldne legende som forteller om konger som kom til Jerusalem og som også gir dem navn, Kaspar, Melkior og Baltasar. Derfor er de som oftest framstilt som konger etter 1200-tallet som i Santa Maria i Trastevere i Roma.

http://www.gyldendal.no/toraage/artikler/helligetrekonger.html

Ingenting om de frygiske luene visste jeg den gangen jeg var i disse kirkene.

Videre søk opplyser at lua ble båret av guden Mithras.Kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma, Ostia Antica, i Mauretanina, Britannia og og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.

Hodet er fra Sindelfingen i Tyskland

Mithras-kulten kretset rundt dyrkelsen av den opprinnelig persiske lys- og frelserguden Mithras. Det kjennes ikke til med sikkerhet når og hvordan kulten rundt Mithras oppsto. Mithras-kulten hadde sannsynligvis sin største utbredelse og betydning i keisertidens førkristne tid, det vil si fra rundt 100-tallet til rundt 400-tallet. I møtet med kristendommen bukket kulten under og forsvant, men påvirket sannsynligvis både kristendommen og den norrøne mytologien... som sagt blant annet med nisselua!

Kilde: Wikipedia

xxx «Gabriel» har flere betydninger.