Art Nouveau i Riga

Jeg har funnet relativt lite informasjon om hvert enkelt hus, så det blir med hva bildene kan fortelle.

Vi spaserte opp Elizabeth gata, og ble nærmest omkransa at nydelig arkitektur med typisk art nouveau ornamentikk som kropper, ansikter, blomster, buede bånd og flotte vindusgirlandere.

Elizabetes Iela 10, arkitekt Mikhail Eisenstein og Alberta 2, 2a, 4, 8, 13. Ikke alle detaljene var synlige fra gatenivå. Dette huset har enorme ansikter på taket (skimtes såvidt bak løvverket).

Legg merke til alle de ulike balkongåpningene og vindusutskjæringene på en og samme bygning, et typsik trekk ved stilen.

Riga er berømt for sin art nouveau-arkitektur - og med rette. 

Over en tredjedel av alle bygningene i Riga er eksempler på denne stilen. Da art nouveau var på høyden av sin popularitet, hadde Riga et enestående økonomisk oppsving. Denne utrolige rikdommen falt også sammen med et tidligere forbud mot bygging i mur utenfor bymurene. I middelalderen ble alle trehus utenfor vollene revet for å hindre at okkupanter skulle søke ly bak dem.

På midten av det 1800-tallet mente de russiske myndighetene at forsvarsverkene hadde mista sin betydning. De var ikke lenger en beskyttelse i morderne krigføring. Landområdene ble frigjort og en enorm byggeprosess starta.

En av byens mest profilerte art nouveau arkitekter var Mikhail Eisenstein (1867 - 1921). Han er best kjent for sin samling av bygninger på Alberta iela. Bygningene har uvanlige skulpturer, farvede murstein og fliser, geometriske ornamenter og unikt formet vinduer.

Konstantīns Pēkšēns (1859 - 1928) utviklet ikke mindre enn 250 bygninger inkludert det ikoniske byggverket Alberta 12 som nå huser Rigas Art Nouveau Museum. 

Kvartalet med hus bygd i en nasjonalromantisk stil, besøkte jeg ikke. Det får bli en annen gang. 

Etter revolusjonen i 1905 utviklet en utpreget latvisk variant av art nouveau seg, kjent som nasjonalromantikken. Arkitekter begynte å bruke tradisjonelle latviske elementer og naturlige byggematerialer .Her finnes arkitektur av latviske arkitekter som ville inkorporere elementer av etnisk mytologi og folklore i designet som bratte tak, tunge strukturer og bruk av etnografiske ornamentale motiver.

Art Nouveau senteret