Med sans for Art Nouveau

.

Gatelangs i egen by for å studere Art Nouveau-detaljene

Hvis man vender blikket opp, vil det for folk flest åpenbare seg nye arkitektoniske detaljer i egen by. Alle og en hver burde heve hodet og gå på sightseeing i byen de bor i. Jeg er ganske sikker på at mange vil oppdage utsmykkinger og vakre utforminger av fasader de ikke aner eksisterer. Alt dette på bygninger som ellers bare står der og gliser med store glassflater på gatenivå.

Vi har en del av den typen bygninger i sentrum, på det som nå kalles Vestsiden, i Fredrikstad. I området rundt Storgata brant flere trehus ned på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Da var det ikke snakk om å bygge opp igjen husene i tre til tross for at byen da hadde en storhetstid som plankeby.

En av de flotteste bygningene er Bjørnulfgården midt i Storgata. Bygningen er tegna av

Gustav Lorentz Gulbrandsen (1871-1942). Han fikk flere oppdrag i hjembyen Fredrikstad. Storgata 12, Bjørnulfgården, sto ferdig i 1904 i praktfull jugendstil.

Siden bygningen først var banklokaler, er det naturlig å tenke seg at ansiktet er Merkurs'.

Ny bebyggelse fra slutten av 1900-tallet er godt forenelig med den fra begynnelsen av århundret.

Dørvindu i huset der gullsmed Wessman hadde butikk.

I Fredrikstad tegnet Hans Siegwardt Backer Fürst (1877-1945) Storgaten 20 i stilen ny-Louis-seize/jugend.

Storgatas fasader mot øst

... og mot vest

Stilene skifter mellom elegante pastellmalte murfasader og grovt tilhugde steinfasader.

Karakteristiske trekk ved både Art Nouveau og Jugend er vinduenes utforming med buer og veksling mellom store glassflater og småruteinndelte vinduer, såkalt krysspostvindu med småruta rammer øverst. Gavlen hadde avrundet form, og taket som oftest var halvvalma, var dekket av eggforma skiferheller.

Ovalen ble foretrukket framfor sirkelen, og svunge buer og profiler preget solide inngangspartier og dører.

Menneskerkroppen erstattet de greske søylene som bærende elementer - og særlig kvinneansikter med langt, flagrende hår ble populære utsmykkingsdetaljer ved siden av girlandere og blomsterranker.

Karnapp, utspring, tårn og små balkonger preger også arkitekturen i Storgata.

Ikke alle bygningene er like godt vedlikeholdt, men sjarmen kan ingen ta fra dem!

Valhalla, oppkalt etter den norønne " De falnes hall", er nå hotell med fantastisk utsikt over byen.

I en sidegate finner vi en liten plass der disse to bygningene danner omrisset. Her har stilen fått innslag av klassisk formspråk og ornamentikk rundt vindune.

Mot øst avsluttes Storgata med denne eiendommen med vegger malt i en dempa gulfarve mens listverk og detaljer er malt i grått. Nygotikk har også inspirert arkitekten da han tegna inngangspartiet.

Norges bank holdt i sin tid til i denne solide bygningen. De relativt korte og kraftige søylene foran inngangen synes å bære tungt! Et tydelig symbol på bygningens funksjon.

Forfall og slitasje preger også denne bygningen. Dens storhetstid er foreløpig forbi.

Kjennetegn ved jugendstilen:

• Arkitekturen er preget av en dynamisk og plastisk behandling av bygningskroppen. Bygningsdelene har en glidende rytme, og ofte myk avrundning av bygningspartier.
• En forkjærlighet for asymmetri, det være seg i fordeling av bygningsmassen eller ved plassering av arkitektoniske elementer.
• Karakteristisk for linjeføringen er de buete linjene, enten slake kurver eller skarpe buer.
• Mye av stilens ornamentale og organiske formspråk har sitt utgangspunkt i naturen og dens formverden, enten det er i naturalistiske former eller i mer abstrakt utforming.
• Stilen har ofte en frodig dekorglede, hvor planteornamentikk eller nasjonale dragestilsornamenter er fremtredende.

Klipp: http://bybrann.no/?page_id=1058

Mens dragestilen var en stil for trehus, finner vi jugendstilen mest i murhus. De to stilene går parallelt, og dragestilen tok etter hvert opp i seg elementer fra jugendstilens bølgende formspråk. Men fargesettingen ble forenklet, med ensfargede hus og bleke farger. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med en egen farge, gjerne i rødt, rødbrunt eller grågrønt.

Klipp: http://www.ifi.no/main.jsp?content=/doc/Artikler/2010/2010_07/jugend2010.htm

I plankebyen finnes det fremdeles noen flotte trehus i stien, ikke alle har brent! Her er det vindusrammene som skiller segut med riller og fantasifulle hjørner og avslutninger. Det er ikke store forskjeller som skiller sveitser- og dragestil fra jugendstilen

Dette lille huset i J. N. Jacobsens gate, er en sann perle med tydelige stildetaljer.

I Tyskland fikk stilen navnet "Jugend" etter et kunsttidsskrift " Die Jugend" som ble utgitt i München i 1894, i Belgia og Frankrike be den kalt "Art Nouveau" etter påskriften på skiltet til et viktig kunstgalleri i Paris som ble åpnet i 1895. Stilen fikk ulike navn, men felles for alle navnene er at de betegna en ny og moderne stil som brøt med de gamle stilartene. Den ble hetende "Modernismo" på spansk, "Stile Liberty" på italiensk, "Modern Style" på engelsk, "Sezession" i Østerrike og "Nieuwe Kunst" på nederlandsk.

Se også:

http://www.artemisia.no/arc//arkitekter/norge/furst.hans.backer.html

http://www.artemisia.no/arc//arkitekter/norge/furst.hans.backer.html

http://www.bjornulf.no/bygningen/jugend/

http://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/stilhistorie.php